Samfunn

Kommunene subsidierer fastlegeordningen

– Dette understreker hvor viktig evalueringen av ordningen er, sier Gunn Marit Helgesen.

Publisert Sist oppdatert

En rapport uført på oppdrag fra KS har IPSOS i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse, har kartlagt omfanget av kommunenes egenfinansiering av fastlegeordningen.

Og konklusjonen er at ordningen ikke fungerer, ifølge KS.

Les rapporten

– Ordningen fungerer ikke

Rapporten viser at 74 prosent av kommunene som egenfinansierer fastlegeordningen har merkostnader, samlet estimert til 378 millioner kroner i 2017. Blant kommunene som i dag ikke subsidierer fastlegeordningen, vurderer de fleste at de i fremtiden vil måtte gjøre det hvis ordningen fortsetter som i dag.

Hovedmodellen for drift i fastlegeordningen

Basert på privat næringsdrift finansiert gjennom listepasienttilskudd (basistilskudd pr. registrert person på legens liste, utbetalt fra kommunen), folketrygdrefusjon (statlig) og egenandeler fra pasienter.

I kommuner med mindre enn 5000 innbyggere skal det i tillegg til basistilskudd gis et utjamningstilskudd til fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn 1200 personer.

Kommunen finansierer fastlegeordningen gjennom sine frie inntekter (rammetilskudd og skatteinntekter). I tillegg får kommunen normalt innbetalingene av trygderefusjon og egenandeler fra virksomheten til fastlønnede leger (hvis ikke annet er avtalt).

Kommunen får også et særskilt tilskudd for turnuslege(r) dersom kommunen tildeles dette. Utover dette finnes en tilskuddsordning for rekruttering av fastleger i kommuner som har rekrutteringsvansker – Spesialistutdanning og andre kompetansehevende tiltak i allmennlegetjenesten.

Kilde: Rapport: Variasjoner i finansiering av fastlegeordning / Samfunnsøkonomisk Analyse

Rapporten viser at subsidiering oftere forekommer blant små kommuner i distriktene enn i større kommuner i sentrale strøk.

En omfattende evaluering av fastlegeordningen gjennomføres i disse dager etter at trepartssamarbeidet ble reetablert høsten 2017.

 

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, mener rapporten viser at kommunene allerede strekker seg langt for å løse utfordringene ordningen står ovenfor.

– Dagens hovedmodell fungerer åpenbart ikke, og ingen av partene kan løse dette alene. KS skal bidra aktivt inn i trepartssamarbeidet for å finne gode løsninger. Men staten må også ta større del av ansvaret for å finne bedre finansieringsordninger, sier Helgesen.

Finansiering er hovedproblemet

Fastlegeordningen ble innført i 2001. Etter hovedmodellen får legene et basistilskudd fra kommunen basert på antall innbyggere de har på sin liste. Dette tilskuddet skal kommunene få kompensert av staten. Legenes inntekt består av refusjoner og egenandeler i tillegg til basistilskuddet.

Ved egenfinansiering yter kommunene bidrag på en annen måte enn gjennom fastlegeordningens hovedmodell. Dette kan være kombinasjonsløsninger der kommunen beholder basistilskudd mot at den drifter for eksempel kontorlokaler, hjelpepersonell, utstyr, IT-støtte eller fastlønnsdrift. Slike løsninger kan gi merkostnader for kommunene – noe denne utredningen viser at de ofte gjør.

Kommunene oppgir at de viktigste formålene med egenfinansieringen er å beholde fastleger over tid og å rekruttere nye fastleger.

– Det er bra at trepartssamarbeidet skal utrede nye finansieringsmodeller for fastlegeordningen. Vi ser at fastlegeordningen ikke lenger er bærekraftig. For KS er det spesielt viktig at legevakt inkluderes når vi diskuterer finansieringsmodellene, avslutter Helgesen.

Powered by Labrador CMS