Annonse
– Det er et behov for å forenkle dagens regelverk inntil et europeisk regelverk er på plass, sier saksordfører Mudassar Kapur (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Stortinget gir grønt lys for nye regler for folkefinansiering

I går kom innstilligen til Finanskomiteen om et enklere, norsk regelverk for folkefinansieringen. Bakgrunnen for saken er et representantforslag fra kulturminister Trine Skei Grande (V) og stortingsrepresentant Terje Breivik (V) fra i fjor høst som går ut på at Stortinget ber regjeringen om å se på et nytt og enklere regelverk for folkefinansiering.

– Flertallet i komiteen er positive til å forenkle regelverket for folkefinansiering og Regjeringen har i Jeløya-erklæringen signalisert at de vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering, sier saksordfører og stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H).

Målet er at det skal bli enklere for små bedrifter og entreprenører å skaffe kapital til små og store prosjekter og oppstartsbedrifter.

Vil ikke vente på EU

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ser et stort potensiale i folkefinansiering som en måte å skaffe kapital til små og store gode prosjekter og oppstartbedrifter i Norge.

Flertallet mener det er ønskelig med et europeisk regelverk som regulerer folkefinansiering, men ser behovet for å forenkle dagens norske regelverk inntil et slikt EU-regelverk er på plass.

Det er et behov for å forenkle dagens regelverk inntil et europeisk regelverk er på plass

– Nå vil derfor regjeringen arbeide videre med å utrede og finne løsninger som er harmonisert med europeiske regelverk, men det er et behov for å forenkle dagens regelverk inntil et europeisk regelverk er på plass. I dette arbeidet er det naturlig å høste erfaringer fra andre land som har lagd nasjonale regelverk på området, sier Kapur.

I innstillingen står det at flertallet har tiltro til at regjeringen vil gjennomføre en forenkling «gjennom dialog med det norske folkefinansieringsmiljøet og eventuelt gjennom en regulatorisk sandkasse for fintech, etter modell fra blant annet Danmark og/eller Storbritannia.»

Samvirkemodellen

Norske Crowdfunding Forening utrykte et ønske om et oppdatert og forenklet regelverk som er kalibrert til dagens virkelighet under høringen som fant sted i februar. I dag brukes folkefinansiering til frivillighet, dugnad, forhåndssalg, lån og til å hente inn kapital mot aksjer.

– Vi er glade for at komiteen vil gjøre det enklere for små og store samfunnsbyggere å realisere drømmene sine. Både de som starter en liten nettbutikk på hobbybasis til de som tenker stort og bringer frem nye produkter og tjenester som sikrer arbeidsplasser og velferd i fremtiden, sier Jan Olav Ryfetten, strategisk leder i folkefinansieringsportalen Bidra.no.

Det er stadig fler som innser at Gerhardsen-epoken er slutt, at Staten ikke lenger kan være alt for alle fra vugge til grav

Han mener folkefinansiering på mange måter kan sammenlignes med samvirkemodellen som bygde Norge. Det handler om å ta vare på- og utnytte skaperkraften til flokken sin. Og denne modellen mener Ryfetten trengs nå som vi skal dra Norge gjennom omstillingen fra velferdsstat til velferdssamfunn.
 
– Det er stadig fler som innser at Gerhardsen-epoken er slutt, at Staten ikke lenger kan være alt for alle fra vugge til grav. Og der staten glipper, må andre trå til. «Mind the Gap!» Som de sier på T-banen i London, sier han. 
 
Profesjonaliseringen av samfunnet fører til at de som trenger pengene mest lett gir opp eller faller utenfor. Her vil folkefinansiering være et demokratisk virkemiddel som slipper alle til.
 
– Vi vet at det å være i tet på teknologiske løsninger for befolkningen kan medføre mer og bedre samfunnsbygging. 

Sterkt investorvern

Senterpartiet sine medlemmer i Finanskomiteen, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, påpeker at et nytt regelverk må legge opp til et sterkt investorvern og at det må bli tatt høyde for at folkefinansiering kan innebære en betydelig risiko.

«Man bør vurdere nøye hvordan en man kan unngå at folkefinansiering som instrument blir brukt til svindel, hvitvasking og dult pengespill,» heter det i innstillingen.

Man bør vurdere nøye hvordan en man kan unngå at folkefinansiering som instrument blir brukt til svindel, hvitvasking og dult pengespill

Gjelsvik og Slagsvold ønsker likevel først og fremst å peke på at folkefinansiering kan ha et stort potensiale til å skape aktivitet, verdier og arbeidsplasser i Norge.

«Det bør vurderes om staten selv kan ha en rolle å spille i dette, til dømes gjennom å tilpasse eller på andre måter gjøre tilgjengelig ulike offentlige tiltak for folkefinansiert gründervirksomhet,» skriv Senterpartiet.

Partiet vil fremheve en tydelig, trygg, enkel og ubyråkratisk regulering av folkefinansiering for at finansieringsforma skal kunne spille en viktig og positiv rolle i samfunnet. De vil også påpeke at det er ønskelig at regelverket vært utarbeidet med tanke på å sikre norske tilbydere av slike tjenester gode konkurransevilkår overfor internasjonale aktører.

For komplisert

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i innstilingen til at begrunnelsen for forslaget er at denne type finansiering i Norge er regulert delvis i verdipapirhandelloven, delvis i lov om forvaltning av alternative investeringsfond og dels i finansforetaksloven.

Skei Grande og Breivik pekte i sitt forslag på at dagens lover «er kompliserte lover som det nesten er umulig for en kulturutøver å sette seg inni», og at det derfor er behov for en betydelig forenkling med egne oversiktlige reglerfor folkefinansiering.

Ap, Sp og SV støtter dette, og mener regjeringen bør påskynde arbeidet med et enklere, anvendbart regelverk, hvor man også ivaretar hensynene til åpenhet om og innsyn i denne type finansieringsmekanismer og nødvendig investorbeskyttelse.

Mindretallet i komiteen, Miljøpartiet De Grønne, representert ved Per Espen Stoknes, viser til at crowdfunding er et viktig instrument for finansiering av nye innovative ideer, og er ikke sikker på at regjeringens Jeløya-plattform i tilstrekkelig grad sikrer utvikling av et slikt instrument i Norge.

Stoknes ønsker derfor å opprettholde forslaget fremmet i det opprinnelige representantforslaget og fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding.»

Annonse
Annonse