digitalisering

UDI-sjef Frode Forfang.

– Vi er i starten på en potensiell revolusjon i offentlig sektor

Det siste halve året har roboten Ada lagt ned 2,5 årsverk for UDI. Mens et menneske bruker 20 minutter på jobben, gjør Ada det på fire. Snart vil mange flere vedtak tas helautomatisk. Det gir mange muligheter, men også noen reelle problemer.

Publisert Sist oppdatert

Digitaliseringen er på full fart inn i offentlig sektor. Det neste store spranget er at vedtak gjøres automatisk.

– Vi er i starten på en potensiell revolusjon, sier UDI-direktør Frode Forfang.

Enten kan teknologien brukes til å automatisere en hel prosess, eller den kan automatisere deler av den. Prosjektet i UDI ble utviklet og testet ut for et drøyt år siden, og 23. oktober i fjor bla Ada «fast ansatt». Og hun har allerede innkassert store gevinster.

Et menneske bruker cirka 20 minutter på denne jobben. Ada bruker fire minutter

Her er to eksempler:

  • Utsendelse av vedtak: UDI behandler ti-tusenvis av søknader hvert år – det være seg om opphold, familiegjenforening, arbeid, studieplass eller statsborgerskap. Det tar en saksbehandler mellom fem og ti minutter å sende ut selve vedtaket til den aktuelle søkeren. Dette gjør Ada på få sekunder. Så i sum frigjør dette svært mye tid for saksbehandlerne. Foreløpig er det kun avslagsvedtak som sendes ut av Ada.

  • Registrering av reiseruter: Hvis en kvoteflyktning får opphold i Norge, skal vedkommende – kanskje med familie – bringes fra en flyktningleir til en kommune i Norge. I slike overføringssaker, som det heter på UDI-språket, skal mye informasjon samles inn, koordineres og settes sammen. Dette sørger Ada for. Hun setter sammen og legger inn reisedokumentene til den enkelte automatisk – basert på opplysninger fra International Organization for Migration som opererer som «reisebyrå» i disse sakene.

Foto Ada slik UDI ser henne. Foto: UDI.

Forfang gjør det klart at lover og regler bør justeres for å legge til rette for mer digitalisering.

Ifølge Forfang er dagens lovverk for skjønnsbasert. Han peker på Danmark hvor folketinget har bestemt at nye lover skal være digitaliseringsklare.

Et av prinsippene som åpner for helautomatisk saksbehandling i Danmark, har vekket motstand fra jurister.

Flere har pekt på det problematiske i at brukerne av offentlige tjenester selv må vurdere når deres sak trenger profesjonelt skjønn og ikke bare en algoritme.

Dette er også en problemstilling som det norske Datatilsynet følger med argusøyne. Leder i tilsynet, Bjørn Erik Thon uttalte nylig til DP at det kan tenkes vi får en situasjon også i Norge der enkelte trygdevedtak fattes automatisk.

– Vi må greie å balansere digitaliseringen mot regelverk og politiske vedtak. UDI er og skal være en etat som gjennomfører politikk. Men noen regler er ofte utformet på en unødvendig detaljert måte, sier Forfang i UDI.

  • LES FLERE SAKER OM DIGITALISERING HER

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Powered by Labrador CMS