Annonse
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Skatt på havbruk

Akademikere mot praktikere

– Havbruk er en fantastisk næring. Den har utviklet seg fra en attåtnæring til en milliardindustri. Og ingen så det da man begynte på 60- og 70-tallet.

Det sier UiO-professor Karen Helene Ulltveit-Moe som mandag la frem havbruksskatteutvalgets utredning for finansminister Siv Jensen.

Ullveit-Moe tegnet et bildet av en næring med formidabel avkastning og som har fått vokse frem uten myndighetenes innblanding.

80 prosent av tillatelser for å drive oppdrett i norske havområder er gitt bort gratis. 17 prosent er solgt billig og i hvert fall under markedspris, mens 3 prosent er auksjonert bort til markedspris.

Utvalget anslår at tillatelsene i dag har en samlet verdi på 200 milliarder kroner. Næringen har betalt om lag 3 prosent av dette, 7 milliarder 2019-kroner, for tillatelsene.

Andel og antall sysselsatte av totalt 8000. Kilde: Havbruksskatteutvalget.

Mens normal avkastning på egenkapitalen i norsk industri ligger på 6 prosent, har avkastning i sjømatindustrien ligget på 18 prosent de siste årene. Driftsmarginen er på 23 prosent.

– Nå er det slik at fem av de største 25 selskapene på Oslo Børs er sjømatselskaper, sier Ulltveit-Moe.

Men veksten er ikke jevnt fordelt.

– Det er interessant at arbeidskraftens andel har falt betraktelig over tid, sier UIlltveit-Moe.

Faktisk er arbeidstakernes andel av verdiskapingen mye lavere enn det som er snittet i resten av norsk industri. Utviklingen har skjedd gradvis. Siden 1994 har andelen sunket fra 70 til 20 prosent.

Samtidig har antallet oppdrettere gått fra mange små til noen store aktører. Og blant disse er andelen som er utenlandsk eid nå på rundt 35 prosent.

40 prosent

Flertallet i utvalget mener det er grunnlag for å innføre en grunnrenteskatt på næringen på 40 prosent. De siste årene den ekstraordninære avkastningen på 20 milliarder kroner. Det gir et potensielt proveny på 7 milliarder kroner.

– Grunnrente bør beskattes. Det har stor legitimitet. Naturressurser tilhører oss alle, og avkastningen av dem bør tilfalle fellesskapet, sier Ulltveit-Moe.

Flertallet legger opp til et vekstvennlig skattesystem hvor kommunene skal være sikret årlige og faste inntekter.

Mindretallet mener man stort sett bør fortsette som før. Dersom veksten man har i dag avtar, mener mindretallet at det bør vurderes om havbruksfondet skal tilføres midler gjennom en moderat produksjonsavgift.

Det som for noen er oppsiktsvekkende, er at LO går sammen med NHO og KS og utgjør mindretallet.

Grete Fossli i LO uttalte under fremleggelsen at næringen står foran store utfordringer - blant annet fordi man flytter mærdene over på land i andre land.

– LO er opptatt av at ansatte skal få mer av verdiskapingen. Og vi tror dagens situasjon skyldes dårlig organisering, noe vi har som mål å endre på, sier hun. 

Finansminister Siv Jensen peker på at utvalget i sin tid ble bestilt av Stortinget og at flere av regjerings-partiene har programfestet at det ikke skal innføres grunnrenteskatt i havbruksnæringen.

– Jeg forstår det slik at utvalget er delt. Rådene er ikke entydige. Vårt mål er å balansere hensynet til næringen med mijø- og lokalhensyn på best mulig måte. Men tusen takk til utvalget og jobben som er lagt ned, sier hun. 

Støtter mindretallet

Bård Misund er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Forskningsgruppe har forsket på grunnrenteskatt i flere tiår.

Tidigere i år stod han bak en rapport sammen med et knippe andre akademikere som tok til orde for å ikke innføre kraftskatt i havbruksnæringen. Gruppen er prinisppielt for grunnrentebeskatning, men mener hvordan det gjøres vil være avgjørende for næringen.

Han sier til Dagens Perspektiv at det åpenbart er lagt ned mye arbeid i utvalgets utredning. Likevel er han fortsatt uenig i flertallets konklusjon.

– Flertallet ønsker en kraftskatt. Vi mener denne skatten er vridende og kan føre til at utviklingen av bærekraftig teknologi vil stoppe opp, på samme måte som vi ser i vannkraft, sier han.

Misund tror mindretallet har den beste løsningen. 

– Vi anbefaler heller en kontantstrømskatt eller eventuelt en produksjonsavgift, sier han.

Mindretallets forslag gikk på at det skal opprettes en produksjonsavgift dersom dagens auksjonsordning ikke bringer inn nok penger til Havbruksfondet.

Slik han ser det, er den store utfordringen med en overskuddsskatt som flertallet skisserer, at det er veldig stor grad av vertikal integrering i næringen. Det er gjerne det samme selskapet som tar seg av de fleste leddene i produksjonen, fra utsetting av smolt til slakting og videre til salget av oppdrettsfisken.

– Dette vil føre til skattetilpasninger og internprisingsproblemer. Det er derfor ikke åpenbart at hverken overskuddsskatt eller kontatstrømskatt vil fungere så effektivt i havbruk som det gjør i andre grunnrentenæringer som petroleum og vannkraft, sier Misund. 

SV som gjennom et forslag på Stortinget ble opphavet til utvalget, har varslet at de vil fremme et nytt forslag om en produksjonsavgift i Stortinget. 

Misund tviler på at utvalgets forslag vil få en fremtid med dagens regjering. Til det har motstanden vært for sterk i forkant. Likevel ser han ikke bort fra at det kan få langtrekkende konsekvenser likevel.

– Selv om det ikke blir en grunnrenteskatt med det første, så kan denne utredningen bli tatt opp av skuffen av et annet politisk flertall i fremtiden, sier han.

Annonse
Annonse