Brexitfrontene skjerpes ytterligere

Dagen før Parlamentet samles, er brexitfrontene steilere enn noensinne, særlig internt i Det konservative partiet. Opprørere kan bli utestengt ved neste valg.

På grunn av statsminister Boris Johnsons varslede suspendering av Parlamentet neste uke, kan politikerne ha så lite som fire dager på seg til å unngå en hard brexit. For å hindre at noen av hans egne går sammen med opposisjonen, truer Johnson med at partikarrieren vil være over for dem som stemmer mot ham.

De konservative har et svært knapt flertall i Underhuset, og det skal ikke mange tory-opprørere til for å snu det flertallet. Dermed kan parlamentarikerne få gjennom lover for å hindre en hard brexit eller vedta mistillit mot regjeringen.

Utestengelse og nyvalg

Johnson sier til The Times at toryene i parlamentet står overfor et historisk valg: å støtte hans brexitgjennomføring og satsing på offentlige tjenester, eller å la Labour-leder Jeremy Corbyn ta over og føre landet ut i kaos.

Ifølge BBC har Johnson på kort varsel og uten forklaring avlyst et planlagt møte mandag med parlamentarikere som vil hindre en hard brexit. I helgen trappet han også opp presset på parlamentarikerne for å få viljen sin. I stedet for å true med partipisken, gjorde han det klart at enhver som stemmer mot regjeringen nå, vil bli ekskludert fra å stille til valg for toryene ved neste korsvei. Med andre ord er karrieren som torypolitiker i praksis over.

Å si opp parlamentarikere som ikke følger statsministerens linje, vil være «sjokkerende hyklersk», sier tidligere finansminister Philip Hammond. Han påpeker ifølge BBC at åtte av dagens statsråder ikke bøyde seg for partipisken da de stemte mot Theresa Mays brexitavtale tidligere i år.

Trusselen om ikke å få stille til valg igjen kan få konsekvenser om bare kort tid. BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg utelukker ikke at det kan bli skrevet ut nyvalg allerede i løpet av noen dager.

– Det er ikke uunngåelig, men det kan skje, skriver Kuenssberg.

Ingen garantier

Selv uten et nyvalg har regjeringen allerede gjort det klart at de vil forsøke å trenere lovforslag som er ment å hindre eller utsette brexit. I helgen nektet sågar statsråd Michael Gove å garantere at regjeringen vil følge eventuelle lovvedtak for å stoppe en hard brexit.

– La oss se hva lovforslagene sier, var Goves unnvikende svar til BBCs Andrew Marr.

Det har fått tidligere justisminister David Gauke til å skrive brev til regjeringsadvokat Geoffery Cox for å kreve en klargjøring etter Goves «tvetydige svar».

– Jeg vil sette pris på om du kan gjøre det klart at regjeringen vil følge loven, skriver Gauke. Han legger til at dersom regjeringen nekter, kan det «undergrave institusjonene og verdiene vi har kjær».

Et døgn igjen

Gauke ser for øvrig ikke ut til å ha latt seg skremme av trusselen om å bli nektet å stille til valg igjen dersom han ikke slutter rekkene.

– Noen ganger kommer det til et punkt der du må velge mellom egne interesser og nasjonens interesser, og la nasjonens interesser komme først, men jeg håper det ikke går så langt, sier han til Sky News.

Med ett døgn igjen til Parlamentet åpner dørene etter sommeren, er det fortsatt for tidlig å si hvor langt regjeringen er villig til å gå for å sikre at brexitfristen 31. oktober blir overholdt – med eller uten en avtale – eller hvor langt motstanderne kan eller vil gå for å hindre en hard brexit.

BBC Kuenssberg utelukker ikke at regjeringen fortsatt kan finne ytterligere måter å presse parlamentarikerne på.