Samfunn

Artic Frontiers. Søndag kveld samlet deltakerne seg til mingling og konferanseåpning. Artic Frontiers-konferansen varer uken igjennom i Tromsø.

Denne uka ser verden mot Nord-Norge

Seks statsråder og en rekke ministere fra andre land, samt bøttevis av vitenskapsfolk og næringslivsledere skal diskutere mikroplast og solenergi – blant masse annet – i Trømsø denne uken.

Publisert Sist oppdatert

Mens resten av landet de siste dagene har hatt øynene rettet mot Hadeland, har resten av verden sett nordover, mot Tromsø. 3000 deltakere fra 30 land, med mer enn 100 journalister på slep har installert seg i Tromsø denne uken for å dekke verdens største nordområde-konferanse, Artic Frontiers.

Mikroplast

Mikroplast i havet og isen i Arktis, kan til slutt ende i sjømat på verdens middagsbord. Dette er noe av tematikken forskere og politikere fra hele verden skal diskutere i Tromsø under årets Artic Frontiers-konferanse denne uken.

For eksempel skal Marinbiolog Ilka Peeken ved Alfred Wegener Institute Helmholtz i tyske Bremerhaven presentere sin siste studie for de prominente gjestene i Tromsø. Peeken forsker på effekten av miljøendringene i de marine økosystememene i Arktis, og har den senere tid konsentrert seg om mikroplast.

«Mikroplasten vi har funnet, kommer hovedsakelig fra emballasje som polyetylen, og avslører at dette forbrukeravfallet transporteres over lange avstander av havstrømmene. Vi har også funnet relativt store mengder av celluloseacetat, som antyder sigarettfilter. Dette viser nok engang hvordan sigarettstumper knipset bort i farten kan sette ‘fotavtrykk’ selv i Arktis», heter det i henne siste studie.

Peeken mener spredningen av mikroplast sannsynligvis vil akselerere i framtiden, etter hvert som havisen i nord smelter stadig mer: «I verste fall kan vi få plasten som vi så skjødesløst har kastet fra oss, tilbake på fatet i form av sjømat».

Muligheter

Et annet tema er soleenergi fra nordområdene. Det viser seg at «arktisk sol» er perfekt for produksjon av solenergi.

– Sol og kaldt vær er idealt for solceller, da genererer de mest, skriver postdoktor Clara Good og professor Tobias Boström ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT Norges Arktiske Universitet i Dagens Perspektiv denne uken.

Dette kan for eksempel blir en nøkkel for overgangen til fossilfrie elbiler, heter det i en studie de to forskerne har gjort.

Foto Direktør for Artic Frontiers, Ole Øvretveit. (Artic Frontiers)

Utfordringer og muligheter – nordområdene og Arktis har flust av begge deler. Årets konferanse skal søke å lete etter muligheter som kan gi Arktis en bærekraftig framtid, ifølge direktør for Artic Frontiers, Ole Øvretveit til Dagens Perspektiv:

– Årets tema er «Smart Arctic» og tar opp sentrale problemstillinger som utviklingen av robuste samfunn i Arktis, grønn konkurransekraft, innovasjon, forskningens rolle i utviklingen av regionen, energi, transport, forretningsutvikling og bærekraftige hav, sier Øvretveit.

Arctic Frontiers har ifølge Øvretveit som målsetting å se samspillet mellom akademia, næringsliv, sivilsamfunn og myndigheter som nøkkelen til bærekraftig vekst i den arktiske regionen og de nordlige havområdene.

– Samlet fremme av norsk kompetanse og teknologi overfor både nasjonale og internasjonale aktører er derfor sentralt for å vise at lønnsomme investeringer lar seg kombinere med miljøbevissthet, sier Artic Frontiers-direktør Ole Øvretveit.

I verste fall kan vi få plasten som vi så skjødesløst har kastet fra oss, tilbake på fatet i form av sjømat

Arctic Frontiers

  • Arctic Frontiers ble første gang gjennomført i 2007 etter et ønske om å avholde en global vitenskapelig konferanse som forener økonomi, samfunn og bærekraftig utvikling i Arktis.

  • Arctic Frontiers er Norges viktigste møteplass for drøfting av arktiske spørsmål.

  • Arctic Frontiers jobber for balansert vekst og vern og i Arktis.

  • Arctic Frontiers samler hvert år 3000 delegater fra politikk, forskning og næringsliv fra mer enn 35 land til den internasjonale konferansen i Tromsø med samme navn.

  • Konferansen Arctic Frontiers i januar 2019 har tittel Smart Arctic

  • Arctic Frontiers er et prosjekt under forskningsselskapet Akvaplan Niva og holder til i Tromsø.

«Halve regjeringen»

Foto Klima- og miljøminister Ola Elvestuen talte under åpningen av Artic Frontiers søndag kveld. (Terje Mortensen)

Under overskriften Smart Artic skal deltakerne duke dypere ned I seks ulike tema:

  • Status for Arktis i dag

  • Kraften av kunnskap

  • Smarte arktiske sanfunn

  • «Havhelse» – blå vekst gjennom grønn tenkning

  • Arktisk sjømat og matsikkerhet

  • Offshore energi og potensielle mineralressurser

  • Arktiske sjøveier

I tillegg skal de vitenskapelige deltakerne sette hverandre i stevne gjennom å diskutere tema som plast i havet og hvordan man kan forvalte og høste i et sårbart arktisk økosystem.

At tematikken anses som viktig, kan man lese ut av deltakerlisten. «Halve regjeringen» skal etter planen til Trømsø denne uken.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, firskeriminister Harald Tom Nesvik, klima- og miljøminister Ola Elvestuen, olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skal alle holde innlegg under årets Artic Frontiers. Egentlig skulle statsminister Erna Solberg ha åpnet hele greia, men hun har måttet melde avbud da hun nå er opptatt av å snekre sammen ny regjering.

Også utenlandske politikere kommer til Ishavsbyen denne uken. Blant andere en amerikansk senator, Lisa Murkowski, fra Alaska. Statsråder fra Finland, Grønland og Singapore har også tatt turen til Tromsø, sammen med en lang rekke toppfolk innen politikk, forvaltning, akademia og næringsiv fra 30 ulike land. 100 journalister fra 16 land skal dekke konferansen, som dermed får bred internasjonal oppmerksomhet. Blant annet har den franske globale TV-stasjonen France24 – som sender sine programmer på fire ulike språk til 51 millioner seere i 130 land laget et eget program som sendes denne uken, som kun omhandler Arktis og Artic Frontiers.

– Årlig samler vi rundt 3000 delegater og gjester fra over 30 land, og gjennom dialog og kommunikasjon mellom vitenskapelige, statlige og industrielle aktører legger Arctic Frontiers til rette for et arktisk samarbeid på tvers av nasjoner, generasjoner og folkegrupper, sier direktør Ole Øvretveit.

Sol og kaldt vær er idealt for solceller, da genererer de mest

Fakta om Arktis

Foto

Isbjørnen sliter med klimaendringer i Arktis. (Jared Cohn | Dreamstime.com)

Arktis omfatter hav og landområdene rundt Nordpolen, og innenfor polarsirkelen. Russland, Alaska, Kanada, Grønland/Danmark, Island, Norge, Sverige og Finland ligger innenfor den arktiske grensen.

De globale klimaendringene oppleves spesielt sterkt i Arktis. Situasjonen for havisen er dramatisk, med stadig nye rekorder for minste isutbredelse og et mulig isfritt Polhav innen 20–30 år. Mange dyr er avhengige av isen for å overleve.

Konsekvensene av klimaendringer i Arktis vil merkes over hele verden, fordi endringer i fysiske prosesser der vil påvirke det globale klimaet. Endringene i Arktis kan derfor både gi oss en unik innsikt i de klimaendringene som allerede finner sted, og et varsel om framtidige regionale og globale konsekvenser av disse klimaendringene.

Temperaturen øker mer i Arktis enn i resten av verden. Oppvarmingen i Arktis de siste 50 årene har vært mer enn dobbelt så rask som i resten av verden, og temperaturen har økt over det meste av regionen. I perioden 2011 til 2015 var Arktis som helhet varmere enn noen tidligere perioder siden instrumentelle målinger startet rundt år 1900.

I Longyearbyen på Svalbard har den gjennomsnittlige årstemperaturen økt med ca. 0,3°C per tiår siden målingene startet i 1898, en betydelig større oppvarming enn hva tilsvarende målinger fra det norske fastlandet viser.

Nesten alle isbreer over hele verden minker, og isbreene i Arktis er ikke noe unntak. De fleste isbreer og innlandsisområder i Arktis har minket i omfang og volum siden begynnelsen av 1960-årene. I 1990-årene ble denne trenden mer markert. Flere isbreer på Svalbard taper ismasse og reduseres i størrelse.

Når smeltingen av isbreene øker, tilføres havet mer vann. Dette bidrar til å heve det globale havnivået. Massetap fra Grønlandsisen og isbreer i Arktis utgjør det største bidraget til dagens havnivåstigning sammen med termisk utvidelse av havet – dvs. at et varmere hav opptar mer plass.

Beregninger fra globale klimamodeller viser at bidraget fra arktiske isbreer til havnivåøkning vil bli mer dominerende fremover og vil fortsette å øke i framtiden som følge av lengre og varmere somre.

På grunn av endringer i havis og isbreenes utbredelse vil mange dyr få endrede livsvilkår. Dette vil gjelde både små planktoniske organismer som trenger iskanten for overlevelse og reproduksjon, og isbjørnen som er avhengig av isen for å jakte og kunne fø opp ungene sine. Havisens utbredelse har krympet, noe som har ført til at isbjørnen har mistet mye av leveområdet sitt.

Kilde: Miljø- og klimadirektoratet
Powered by Labrador CMS