Samfunn

Ålesund kommer på 17. plass i NHOs Kommune-NM.

Kommune-NM som bestilt

KS er skarpe i kritikken av NHOs Kommune-NM. Kåringen gir mye oppmerksomhet, men bidrar lite til faktisk næringsutvikling, er dommen. Frykten er at NHO får definisjonsmakten over hva som er en «god kommune».

Publisert Sist oppdatert

Her er et tankeeksperiment: En nasjonal virksomhet som vil lokalisere noen arbeidsplasser - kanskje et nytt hovedkontor, søker etter den beste beliggenheten i landet for formålet.

Eller kanskje en utdanningsinstitusjon føler seg litt stor og trenger å legge ned en høyskole et sted. Finnes det en plass som uansett er på vei ned?

Om bare noen hadde laget en liste.

  • I Kommune-NM rangeres landets kommuner på en rekke indikatorer. Oslo er best, mens små kommuner i innlandet og nord-Norge er dårligst.

  • Skarp kritikk. KS mener NHO bommer på mål med kåringen og er lite konstruktive i debatten om kommunal næringsutvikling.

  • Kamp om definisjonsmakt. I kampen om hvem som skal få bestemme hva som er en god og en dårlig kommune, taper gjerne nyansene.

Kommunalt Norgesmesterskap

I det såkalte Kommune-NM sammenlignes kommuner og regioner på en rekke indikatorer som samlet skal si noe om styringen i kommunen og andre forhold som er viktige for næringslivet.

Det tegnes hovedsakelig to bilder. Ett av kommuner som er sterke og har fremtiden foran seg, og ett som sjeføkonom i NHO, Øystin Dørum, i Dagens Næringsliv tirsdag omtaler som «kommuner som står i fare for å ende opp som offentlig finansierte gamlehjem.» Dette er typisk små kommuner i innlandet og lenger nord.

Kåringen er utarbeidet av Menon og bestilt av NHO. Derfor kan det ikke overraske at kommuner som fører en typisk næringsvennlig politikk, gjør det bedre.

En preferanse for næringsliv ligger også innbakt i indikatorene som til sammen utgjør indeksen i kåringen.

Kommuner som kjøper relativt mye fra private og som har en høy andel private arbeidsplasser, rangeres høyere.

Kommuner med relativt ung befolkning, vil også gjøre det godt. Har man mange unge i forhold til eldre, teller dette positivt.

Mange innbyggere med høyere utdanning og avlagte fagprøver teller positivt. Og dersom utdanningene er tatt innen tekniske eller naturvitenskapelige fag, er det enda flere pluss i boka.

Andre indikatorer peker begge veier. Mens eiendomsskatt trekker ned en kommunes rangering på grunn av negativ effekt for næringslivet, kan eiendomsskatt også trekke opp i kåringen siden skatten styrker kommunens inntekter.

I sum konkluderer ikke rapporten om eiendomsskatt er negativt eller positivt for kommunene. I stedet må hver enkelt kommune vurderes for seg. Men i rapporten heter det at med unntak av Oslo er det en tendens til lavere eiendomsskatt i kommunene.

Sentrum - periferi

Norgesmester er altså Oslo kommune som går forbi regjerende mester Sola.

Mens det er kommunenes plassering som har fått mest oppmerksomhet, er resultatene også tilpasset de kommende fylkene.

Og av disse er det Oslo som er best på nesten alt. For eksempel er 75 prosent av jobbene i Oslo private, mens bare 58 prosent er det i Troms og Finnmark. Sykefravær og antall uføre er også lavest i Oslo.

På kompetanse tar Trøndelag førsteplassen. En årsak er at andelen faglærte er mye lavere i hovedstaden. Viken og Agder ser ut til å miste teknisk og naturvitenskapelig kompetanse.

Totalt sett kommer Rogaland på andreplass. Her trekker den demografiske sammensetningen mest ned. Nederst finner vi Nordland, Troms og Finnmark og Innlandet.

Undersøkelsen har vært utført siden 2013, og nå begynner det å utmeisles noen klare trender fra materialet.

For eksempel har den negative trenden i Oslo endelig snudd. Etter flere år med fall, kunne man spore en liten oppgang fra 2017 til 2018.

Oljeprisfallet traff vestlandet hardt, slik at Innlandet og Nord-Norge har kunnet ta litt innpå, men disse områdene ligger fortsatt sist på kåringen.

– Lite treffsikker

KS har lite til overs for NHOs rangering.

– Kåringen er lite treffsikker og den bidrar i begrenset grad til å styrke kommunenes evne til å drive næringsutvikling, sier fagleder i KS Henrik Dons Finsrud.

Han trekker frem Menons egen innledning til kåringen hvor det heter at den ikke er egnet til å trekke konklusjoner om årsakssammenheng: – Det er jo en svakhet, kan man si.

Tidligere i år la KS og NHO sammen frem en egen kåring kalt Norges beste vertskapskommuner. Her har man systematisk undersøkt noen utvalgte kommuners evne til å styrke lokalt næringsliv.

Finsrud påpeker svak sammenheng mellom den kåringen og Kommune-NM.

Mens årets beste vertskommuner var Stavanger og Haram i Møre og Romsdal, falt Stavanger to plasser i Kommune-NM, mens Haram har falt fra 49. plass i 2013 til 69. plass i 2018.

At utenforliggende hendelser får store konsekvenser for rangeringen, mener Finsrud er en svakhet med undersøkelsen. I rapporten fra Menon heter det at Rogaland og Rogalandskommunene scorer betydelig lavere som følge av fallet i oljeprisen.

– Gode vertskommuner gjør helt andre ting enn det som måles i Kommune-NM, sier Finsrud.

Han viser til at indikatoren for kommuneøkonomi ser blant annet på inntekten til innbyggerne. Men dersom man bor i en kommune, og jobber i en annen, sier det målet lite om kommunens evne til å tiltrekke seg gode arbeidsgivere.

– Nabokommunen kan for eksempel ha masse industri, mens den andre har satset på store boområder. Det blir åpenbart misvisende, sier Finsrud.

Steder som nettopp har mistet en stor arbeidsgiver kan paradoksalt nok se frem til å gjøre det bedre på neste års kåring. Det at Nesna mister høyskolen, gjør at andelen private arbeidsplasser kommer til å skyte i været.

– Men det er jo ikke gunstig for en kommune å miste en slik arbeidsgiver. Skal du etablere bedrift, må du også kunne finne jobber til den andre i familien, påpeker Finsrud.

Knut Vareide er forsker i Telemarksforskning og har gjort analyser av kommunal næringsutvikling i mange år.

Han er også kritisk til en del av indikatorene i Kommune-NM.

– Nå du setter sammen hummer og kanari, må du være veldig forsiktig med tolkningen av resultatene som gjerne spriker alle veier, sier han.

Vareide peker på indikatoren for næringsvariasjon som skal gi et bilde på hvor mange bransjer som er tilstede i kommunen. Ideelt sett vil flere bransjer være er sunnhetstegn.

– Men hva da med Kongsberg hvor mange arbeidsplasser er innen avansert industri. Dette er lav næringsvariasjon, men vil vi si at Kongsberg er et dårlig sted å legge ny industri av den grunn, spør han.

Kongsberg er nummer 12 i Kommune-NM, mye på grunn av en sterk andreplass på indikatoren for kompetanse.

Ikke næringsvennlighet, men vekstvilkår

Et spørsmålet er om NHO forsøker å sikre seg definisjonsmakt over hva som er en god og veldrevet kommune. Det kan være en attraktiv posisjon å inneha.

NHO mener kritikken ikke treffer. Der i gården var det egentlig andre ting man ønsket å få frem enn kommunenes næringsutvikling.

– Kommune-NM måler ikke næringsvennlighet, selv om vi har noen indikatorer som gir en indikasjon på dette, sier seniorrådgiver i NHO Hilde Karoline Midsem.

Hun forklarer at hensikten er å belyse næringslivets vilkår for vekst i de ulike kommunene.

– Det er mange ting som påvirker dette, og derfor har vi stor bredde i indikatorene innenfor områder som næringslivets omfang, arbeidsmarked, demografi og kommuneøkonomi. Tilgang på arbeidskraft og riktig kompetanse er blant annet viktig, sier hun.

Hva med utenforliggende hendelser som får store konsekvenser for den enkelte kommune, som for eksempel et oljeprisfall?

– Noen av indikatorene er preget av strukturelle forhold som det ikke er så enkelt for kommunene å påvirke, samtidig mener vi kåringen bidrar til å belyse hva som skaper gode lokale vilkår, sier hun.

Næringsattraktivitet

Vareide i Telemarksforskning har også rangert norske kommuner etter hvor flinke de er til å legge til rette for næringslivet.

Hans analyser tar blant annet utgangspunkt i attraktivitet, antall vekstjobber, nye etablerere og næringslivets lønnsomhet.

– Produktivitet er viktig. Det gir gjerne større ringvirkninger i kommunen og høyere lønninger, sier han.

Vareide har en modell som spår veksten i en region basert på nasjonal vekst og befolkningsendring. Dersom den faktiske økningen i arbeidsplasser ble større enn det modellen spår, kaller han resten av økningen for stedets næringsattraktivitet.

Fra 2001 og frem til 2013 var Stavanger-regionen ledende i landet med høyest vekst i arbeidsplasser og en av de høyeste målene på attraktivitet.

Men fra 2014 snudde det - til og med mer enn modellen spådde - slik at regionen hadde kraftig negativ attraktivitet.

Det er mulig modellen undervurderer oljeavhengigheten. En annen forklaring er at oljebransjen overreagerte på fallet og rømte byen i større grad enn hva situasjonen egentlig tilsa.

Uansett er arbeidsplassene på vei tilbake igjen nå. Tall fra andre kvartal i 2019 viser at Stavanger-regionen igjen har den høyeste veksten i arbeidsplasser i landet.

Suksessen i Haram

Hva så med den andre vertskapskommunen? I Haram har man jobbet systematisk med næringsutvikling siden 90-tallet, noe som har resultert i en egen modell for samarbeid med næringsliv og utdanningsaktører.

Rådmann i Haram, Turid Hanken, forteller at samarbeidet har overlevd i mange år gjennom nitidig arbeid og god forankring i kommunestyret. Blant annet måtte man ved en anledning endre arenaen hvor partene møttes fra en stiftelse til dagens medlemsorganisasjon.

Selv om samarbeidet også handler om å skape et attraktivt samfunn, er det lokale næringslivet i kommunen, som i stor grad består av internasjonale aktører innen industri, spesielt opptatt av å sikre seg at skolene utdanner folk som de faktisk kan bruke.

Fra 2020 blir Haram del av nye Ålesund kommune. Det er vedtatt at Haram-modellen for næringsutvikling skal legges til grunn or næringssamarbeidet i den nye kommunen. Som en del av dette vil det også være aktuelt å invitere inn NTNU som en aktør i samarbeidet.

Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål til hvordan Haram-modellen vil kunne skaleres opp i den nye storkommunen.

Hanken håper man vil lykkes med å ta med seg tankesettet og arbeidsmetodene på flyttelasset.

Powered by Labrador CMS