Samfunn

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen er en stayer og en overlever av rang. Men denne gangen ser det mørkt ut, viser meningsmålingene.

Løkke kan miste nøklene for siste gang

Tirsdag skrev Lars Løkke Rasmussen omsider ut nyvalg. Danskene truer med å avslutte en unik politisk karriere 5. juni.

Publisert Sist oppdatert

Det er noe med Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen som gjør at man aldri kan være sikker på at hans politiske liv er over.

Han har overlevd pinligheter fra fortiden som refusjon av utgifter til hotellovernatting under navnet «Jensen» og undertøy betalt av partiet. Listen er lang. Kun politiske mirakelmennesker forblir på toppen etter slike avsløringer på samlebånd.

Lars Løkke Rasmussen, stort sett bare kalt Løkke, var i en årrekke en svært nyttig halvdel av det sentrale borgerlige partiet Venstres lederduo. Anders Fogh Rasmussen, forgjengeren som var statsminister fra 2001 til 2009, var som skapt for sin senere jobb som generalsekretær i NATO. Det han lovet ved de tre danske valgene han vant, med Løkke som co-pilot, gjennomførte han. Velgerne hadde grunn til å stole på Fogh. En gammel skolemesters fremtoning forsterket troverdigheten. Det skal muligens ha vært én person som hadde sett ham beruset i studietiden.

LES MER |

Øl med gutta

Foto Lars Løkke Rasmussen ventet i det lengste med å skrive ut nyvalg i Danmark. Han ventet på bedre målinger. Men til slutt hadde han ikke noe valg – 5. juni går danskene til urnene. (Heiko Junge / NTB scanpix)

Lars Løkke var annerledes. Han har sosial intelligens på mensanivå, og tok gjerne en øl eller flere med gutta hjemme i Fredriksborg nord for København. Der ble han amtsborgermester i 1998, og samme år valgt til nestleder i Venstre. Da var dagens statsminister-utfordrer Mette Fredriksen 20 år.

Løkke kan umulig ha kjøpt så mange joggesko som asketen Fogh, og han slapp da heller ikke unna ironiske kommentarer da han ble helseminister i 2001.

Mye verre for ham var hevngjerrige folk som etter valget i 2007 lekket uregelmessigheter og omfattende bilagsrot.

Etter dette valget hadde Løkke rykket opp som finansminister og dermed i praksis blitt Foghs utvalgte som etterfølger både som partileder og statsminister. Den nye finansministeren beklaget og beklaget, og betalte tilbake. Og ble sittende.

Det som ikke minst reddet Løkke, var at Anders Fogh allerede hadde utpekt ham som sin etterfølger. Og var det noe Fogh gjorde enda mindre enn å bli full, så var det å innrømme feil.

Derfor kunne i praksis ikke Løkke fjernes, fordi han rett og slett var plassert som nummer 2 og arvtager til den politiske tronen av Anders Fogh.

Da Anders Fogh Rasmussen flyttet til Brussel for å bli NATOs generalsekretær for ti år siden, satt ikke etterfølgeren igjen med bare sitt eget overtrekk på tabbekontoen å bekymre seg over. Det var også en ulempe for Løkkes manøvreringsmuligheter at Fogh hadde brukt så mye penger på å innfri alle valgløftene at økonomer hadde ropt varsko lenge. Det ble ikke enkelt å fortsette Foghs kostbare reformarbeid når det var flere titalls milliarder minus i statskassen da Løkke ble statsminister.

Til urnene 5. juni

Tirsdag ble det klart. 5. juni avholdes parlamentsvalget i Danmark.

Valg i Danmark skjer ikke på faste datoer, men når statsministeren skriver ut nyvalg. Danmark har et flertallsparti system. Danmark velger sin forsamling på nasjonalt nivå. Det danske parlamentet Folketinget har 179 representater og samles på Christiansborg slott på slottsholmen i København. 135 av de folkevalgte blir valgt av direkte representasjon i ti valgkretser, mens 40 er valgt som utjevningsmandater. For å få en plass som utjevningsmandat må det aktuelle partiet ha minst 2 prosent av de totale stemmene. Unntaket er Grønland og Færøyene som begge har to mandater representert i Folketinget.

På meningsmålingene den siste tiden har Sosialdemokratene ligget an til å gjøre det godt. Men selv om de skulle bli en valgvinner, kan de få trøbbel med å finne et styringsdyktig regjeringsalternativ. Dansk Folkeparti kan bli nøkkelen. Hvis Sosialdemokratene danner regjering med dansk Folkeparti som parlamentarisk grunnlag, så fall vil det være en politisk sensasjon.

Det siste danske Folketingsvalget ble holdt den 18. juni 2015.

Statsminister Lars Løkke Rasmussen har drøyd lenge med å skrive ut nytt valg, men har hele tiden visst at siste mulighet måtte være 17. juni.

Denne uken tok han grep: Valget avholdes på Danmarks grunnlovsdag – 5. juni.

God til å splitte

Foto Helle Thorning-Schmidt overtar nøklene til statsministernes kontor i København 29. juni 2015, da Lars Løkke Rasmussen poengterer: «De er kun til låns». Han fikk rett i det. (Keld Navntoft/Scanpix)

Foran valget i 2011 skulle alle partier forhandle om den borgerlige regjeringens langtidsplan for Danmark frem mot 2020. Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti forlot som ventet forhandlingsbordet ganske snart, men sentrumspartiet Radikale Venstre overrasket med å bli sittende. De hadde for lengst valgt rød side, og ble tatt som en selvfølge av Socialdemokraternes daværende leder Helle Thorning-Schmidt.

Løkke ga imidlertid Radikale Venstre svært mye av det de pekte på. Det vokste Radikale Venstre på, og krevde 2020-avtalen med de borgerlige gjennomført som avtalt da Thorning-Schmidt noen måneder senere dannet regjering med Radikale Venstre og SF.

Løkke tapte valget i 2011, men fikk rett da han sa til Thorning-Schmidt under den sermonielle nøkkeloverrekkelsen:

– Disse nøklene er bare til låns.

Vinner kamper

Han trivdes ikke i opposisjon, men overlevde flere bakholdsangrep i eget parti. Og i 2015 var det igjen en Thorning-Løkke-duell, som begge visste var et vinn-eller-forsvinn-oppgjør.

Løkke vant, men en ren Venstre-regjering med 17 prosent av velgerne bak seg var et svært vanskelig utgangspunkt. Utfordrere internt i Venstre øynet til og med en stund muligheten til å skifte den sittende statsministeren ut som partileder, og dermed også få fjernet ham som regjeringssjef. Men på landsmøtet i 2016 manøvrerte Løkke motstanderne vekk ved å overraske alle med at regjeringen skulle utvides med to andre partier: Liberal Alliance og De konservative (danskenes Høyre).

Maratonmannen har ridd av mange stormer, og i 2017 skjedde noe overraskende: Foran lokalvalget i november det året oppfordret Socialdemokraterne og innvandringskritiske Dansk Folkeparti sine kommunepolitikere til å samarbeide på lokalnivå. Det var en sensasjon, fordi Dansk Folkeparti hadde holdt liv i den borgerlige mindretallsregjeringen fra 2001 til 2011. Men flørten med Socialdemokraterne har Dansk Folkeparti tapt på, og Lars Løkke har den i det siste brukt mye tid på å få lokket sitt gamle støtteparti til å helle mot ham i valgkampen.

Foto Leder for danske Socialdemokraterne, Mette Fredriksen, er favoritt til å vinne det danske valget. Men man kan aldri avskrive Lars Løkke Rasmussen. (Henning Bagger / Ritzau Scanpix)

Begersvinger og statsmann

Lars Løkke Rasmussen er den morsomme begersvingeren som har framstått som verdig statsmann i flere sammenhenger enn da tre danske barn nylig ble drept i terroren på Sri Lanka.

Han er bedre enn sin retorisk gode motstander Mette Fredriksen i debatter. Fortidens riper og bulker har han imidlertid aldri greid å reparere.

Løkke har en hjernekirurgs følsomhet i sine politiske fingre. Vi får aldri vite hva han kunne blitt uten alle skandalene.

Men nå er det trolig så mange hull i overlevelsesdrakten at den ikke kan brukes mer. Snart må han trolig levere nøklene til Statsministeriet på Christiansborg slott fra seg for godt. Alle piler og målinger peker mot et regjeringsskifte.

Skulle han derimot klare å slå Mette Fredriksen den 5. juni, på Danmarks grunnlovsdag, vil han få en legendestatus i vårt sørlige naboland som det vil bli snakket høyt om i årevis.

Han skrev ut nyvalget samme dag som Liverpool på mirakuløst vist snudde 0-3 til 4-3 mot Barcelona. For sikkerhets skyld bør vi ikke helt utelukke et Løkke-under på Christiansborg.

Powered by Labrador CMS