Annonse
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup kunngjorde nylig at han skal lage Norges første nasjonale strategi for å «klargjøre samfunnet for kunstig intelligens».  Foto: Yasuyoshi CHIBA / AFP.
Synspunkt

Nasjonal strategi for kunstig intelligens krever ekte innsikt

SYNSPUNKT: Digitaliseringsminister Nikolai Astrup kunngjorde nylig at han skal lage Norges første nasjonale strategi for å «klargjøre samfunnet for kunstig intelligens».

Kunstig intelligens brukes selvsagt i Norge allerede, men det er likevel positivt at regjeringen har tatt til seg de enorme mulighetene teknologien gir. Det er ikke småtteri som må gjøres for å bygge en strategi for å styrke Norges innovasjon og konkurransekraft innenfor kunstig intelligens. 

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup trenger ekte innsikt når han nå skal lage Norges første nasjonale strategi for kunstig intelligens. Her er fem forslag på veien.

1: Utnevn et nasjonalt råd

I England har regjeringen rett og slett vedtatt at landet skal bli «det beste stedet i verden for bedrifter og selskaper som vil utvikle og ta i bruk kunstig intelligens». Årsak: Regnestykker viser at kunstig intelligens kan tilføre enorme 6340 milliarder kroner til den engelske økonomien hvert år innen 2035, hvilket betyr at den gjennomsnittlige årlige bruttoverdiøkningen løftes fra 2,5 prosent til 3,5 prosent. En rapport med hele 18 anbefalinger viser hvordan ulike deler av samfunnet bør jobbe sammen for å sikre landet en ledende posisjon innen kunstig intelligens.

Astrup bør ta lærdom av sine kolleger på fotballøya og sette de beste hodene i politikken, næringslivet og akademia sammen i et nasjonalt råd.

Rådet for kunstig intelligens bør bidra i koordineringen, skissere opp mulighetsrommet – og utfordringene, og raust dele sin kunnskap.

2: Styrk grunnmuren

Kunstig intelligens vil endre samfunnet vårt, men i jakten på det nye Norge er det lett å glemme at fremtidens teknologiske løsninger i stor grad skal bygges i samspill med den gamle. Selvfølgelig kommer robotene. Naturligvis vil bygninger bli smarte og snakke med hverandre for å optimalisere driften. Om få år kjører bussene uten sjåfør. Men selv ikke verdens smarteste teknologi kan sikre vekst og velferd om vår digitale grunnmur er porøs og uegnet for nye byggverk.

Det er ikke småtteri som må gjøres for å bygge en strategi for å styrke Norges innovasjon og konkurransekraft innenfor kunstig intelligens

Astrup bør styrke landets digitale grunnmur – IT-infrastrukturen og våre digitale plattformer – slik at den gir rom for innovasjon og bruk av kunstig intelligens.

3: Styrk det etiske regelverket

Kunstig intelligens vil bidra til mye godt, men også gi oss utfordringer. IBM har derfor i flere år arbeidet for å etablere felles, etiske kjøreregler for den videre utviklingen. Vi støtter Datatilsynets forslag om en global digital etikk og har selv vedtatt tre prinsipper for vår egen utvikling av kunstig intelligens. Prinsippene slår fast at vi skal utvikle teknologi til menneskehetens beste. Vi skal være åpne om det vi gjør og informere om hvordan vi gjør det. Og vi skal investere i kunnskapsdeling slik at mennesker blir satt i stand til å jobbe effektivt sammen med kunstig intelligens. Vi er overbevist om at uten tydelige etiske retningslinjer, vil manglende tillit til kunstig intelligente løsninger begrense verdien av dem.

Astrup bør regulere området med tydelige rammer om åpenhet om kilder, metoder og resultater.

Her nytter det ikke å bruke slegge, Astrup må ta frem skalpellen.

4: Gjør data tilgjengelig for bruk

Norge kan ikke bli best på alt, men vi har kanskje verdens beste dataregistre på flere områder. Disse må vi bruke klokt til analyser, forskning, innovasjon og næringsutvikling. Ett eksempel: Direktøren på Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, la nylig frem en rapport som viser at gutter taper på skolebenken. Noe må gjøres. Gjennom stordataanalyser og bruk av intelligente datasystemer kan hver elev få sin egen læringsjournal som danner grunnlag for persontilpasset opplæring i tråd med personlige interesser, motivasjonsfaktorer og læringspreferanser. Digitale læringsassistenter basert på læringsjournalen kan bli et viktig verktøy for allerede hardt pressede lærere. Det handler om å bruke data for å kunne tilby elevene en bedre læringsopplevelse.

På samme måte kan kunstig intelligens med fordel brukes i trafikkstyring, energibesparing, medisinsk diagnostikk med mer, men det fordrer tilgang til data.

Astrups bør legge til rette for at det utvikles nasjonale analyseplattformer der data for forsvarlig sekundærbruk til alle legitime formål gjøres tilgjengelig.

5: Send hele Norge på treningsleir

Kunstig intelligens vil endre strukturer, prosesser og måten vi løser våre oppgaver på. Endring er utfordrende og gjør av og til vondt. Det vil derfor kreve god kommunikasjon å klargjøre samfunnet for bruk av kunstig intelligens. Vi må bygge en felles virkelighetsforståelse for de utfordringer og muligheter som kunstig intelligens vil gi oss. Vi må derfor øve oss. Sammen.

Astrup bør avsette midler til utdanning og etterutdanning for å løfte digital kompetanse og innovasjonskraft i hele befolkningen. Vi må trene på endring.

Arne Norheim er administrerende direktør i IBM Norge.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse