Samfunn

Nordmenn fortsetter å strømme til indeksfond

Men pensjonsmidlene forvaltes fortsatt aktivt.

Publisert Sist oppdatert

Indeksfond er i ferd med å blir nordmenns viktigste spareform.

Det går frem i en egen analyse som Verdipapirenes forening har utført.

Analysen viser at tegningen i indeksfond som andel av aksjefond, har økt jevnt og trutt de siste femten årene.

Dette er indeksfond

Når man investerer i aksjer, kan midlene settes i fond som sprer kapitalen på flere selskaper. Et indeksfond tar denne tankegangen til sit ytterpunkt ved at kapitalen spres til alle selskapene i indeksen - for eksempel alle selskapene på Oslo Børs, vektet etter hvor store de er.

Gjøres det riktig, får man den avkastningen som det er på børsen i en periode.

Det var den nylig avdøde investoren Jack Bogle som først tok ideen med indeksfond og gjorde det til en spareform gjennom selskapet Vanguard. Legendariske Warren Buffet har uttalt at Bogle har gjort mer for investorer enn noen andre.

Nye rekorder

Mens rundt 15 prosent gikk til indeksfond i 2009, var det nesten 33 prosent i 2018.

Forvaltningskapitalen i indeksfond har økt i samme takt. Det som var 9 prosent i 2009 er blitt til 26 prosent i 2018.

 

Og det er etter hvert blitt betydelige tall. I 2018 stod 145 milliarder kroner i indeksfond.

Institusjonene, altså investeringsbanker og andre profesjonelle investorselskaper, leder an i utviklingen. Av midlene som de har satt i aksjefond, står over 40 prosent i indeksfond nå.

Det er også tegn til at vanlige sparere har våknet. Etter at andelen av kapitalen i indeksfond lå flatt på fem prosent fra finanskrisen til 2014, begynte det å øke. I 2018 var 12,5 prosent i indeksfond.

Men for pensjonsmidler er trenden en helt annen. Her har det faktisk gått nedover. Mens 17 prosent av aksjefond-investeringene ble satt i indeksfond i 2013, var det falt til 12 prosent i 2018.

KLP Kapitalforvaltning har over 60 prosent av det norske markedet for indeksfond.

Naturlig nok gleder administrerende direktør Håvard Gulbrandsen seg over at mange norske personkunder har flyttet midler fra aktive aksjefond til indeksfond.

– Mange nordmenn sitter med urealiserte gevinster på aksjefond som de har hatt i mange år. Vi synes det er veldig hyggelig at stadig flere nordmenn ser at kostnader spiser mye av avkastningen i langsiktig sparing, sier Gulbrandsen og legger til at det gir mer igjen til kundene:

Nordmenn har fortsatt alt for mye av sparingen i aktive fond. Det er uklokt. Det er en stor sjanse for at du plukker en forvalter som ikke klarer å levere meravkastning. Indeksfond bør være grunnpilaren i fondssparingen din.*

Indeksfond er blitt populært fordi flere har mistet troen på at det er mulig å slå markedets svingninger når man investerer med lengre horisont.

Denne spareformen har ofte mye lavere kostnader enn såkalte aktive fond - noe som kan være helt utslagsgivende for langsiktige investorer.

– Vi tror at trenden mot indeksfond vil fortsette og forsterke seg i Norge. Vi tror markedet vil vokse betydelig de neste ti årene. Vi mener det er vanskelig for aktive forvaltere å lykkes, selv om historikken viser at flere forvaltere av norske aksjer kan vise til god avkastning, sier Gulbrandsen.

Ikke ukontroversielt

Det er likevel et problem med indeksfond. En kritikk går ut på at dersom all kapital bare slavisk følger indeksen, slutter børsen å fungere som den skal.

Frykten går ut på at det ikke lenger vil være noen som forsøker å forstå bedre og på den måten bidra til å selge «dårlige» selskaper og «kjøpe» gode selskaper.

I 2015 ble det også fremmet et forslag i den amerikanske kongressen om å forby indeksfond. Begrunnelsen var at fond som eier andeler i flere bedrifter i samme bransje hindrer fri konkurranse og kan medføre prissamarbeid.

Powered by Labrador CMS