Samfunn
– Norsk oljeteknologi er avgjørende for å skape grønn vekst
I en kronikk i Aftenposten skriver den nye oljeministeren hvorfor verden fremdeles trenger norsk olje og gass. – Petroleumsnæringen skal utvikles videre, ikke stenges ned, skriver hun.
I dag på lillejulaften er det 50 år siden Industridepartementet fikk en telefon om at det var funnet olje på norsk sokkel.
Mandag skriver den ferske olje- og energiministeren Sylvi Listhaug en kronikk i Aftenposten og historien og framtidsutsiktene til den norske oljenæringen.
-
LES OGSÅ: Frps listige Listhaug-grep
«Norsk oljeteknologi er i front i verden og er avgjørende for å skape grønn vekst og nye bedrifter på fastlandet,» skriver hun og fortsetter:
«Verden trenger norsk olje og gass, men verden trenger også vår teknologi, som bidrar til å redusere skadelige utslipp. Derfor skal vi fortsette å utvikle næringen videre inn i fremtiden,» slår hun fast.
Frykter stopp i havvind-satsing
Arbeiderpartiet og SV er redd utbyggingen av vindkraft til havs kan stoppe opp nå som Sylvi Listhaug (Frp) overtar Olje- og energidepartementet.
Bakgrunnen for frykten er et intervju Listhaug gjorde i sommer. Der var hun tydelig på at hun ikke ønsket å bygge ut havvind på norsk sokkel.
-
LEDER: Oljebransjens nye ridder
– Nei, det vil bidra til forsøpling av vårt havrom, og vi har veldig mange andre interesser langs kysten som vi må ivareta, det være seg både petroleumsnæringen og skipsfarten, sa Frp-nestlederen til TV 2.
– Jeg mener vindmøller er noe svineri fordi det bidrar til en forsøpling av norsk natur, sa Listhaug i det samme intervjuet med TV 2.
245 milliarder til neste år
Listhaug skriver videre i kronikken at Norge vil fase inn 245 milliarder kroner fra avkastningen på oljefondet til neste år.
«Det er omtrent det samme som vi bruker på helsebudsjettet. Uten disse pengene hadde politikerne i Norge måttet kuttet store beløp på andre viktige samfunnsbehov,» advarer hun.
Hun takker inntektene fra norsk sokkel for at Norge gjennom flere tiår hatt verdens beste sykelønnsordning.
«At norske arbeidstagere får full lønn fra første dag de er borte fra jobb, koster staten opp mot 40 milliarder kroner. Slike ordninger er unntaket i internasjonal sammenheng,» skriver hun.
