Annonse
Ekofisk. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Oljemygg fikk 1 milliard i refusjon

Skatteetaten melder at den samlede petroleumsskatten kom på 147 milliarder kroner for 2018.

– De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

332.000 selskaper bidrar med de resterende 37 prosentene.

147 milliarder er en økning på 51 milliarder kroner fra 2017. Dette er en vekst på 53 prosent. Årsaken til økningen er i hovedsak økte olje- og gasspriser.

 

Flere selskaper står oppført med negativ skatt i skattelisten.

– Dette er spesielt for oljeselskapene, forteller skattedirektør Hans Christian Holte, og fortsetter:

– Et negativt beløp betyr at selskapene får utbetalt penger fra staten. Bakgrunnen for dette er to særegne refusjonsordninger for oljeselskaper, sier Holte.

Hvilken type refusjon et negativt beløp knytter seg til, fremkommer imidlertid ikke av skattelisten. Refusjonene gjelder enten letekostnader eller opphør av petroleumsvirksomhet.

Høyere leteaktivitet, men liten endring i leterefusjon

Staten refunderer skatteverdien av letekostnader for selskaper som er i underskuddsposisjon. Etter at refusjonsordningen ble innført i 2005, økte antallet aktører på norsk sokkel betraktelig, men det har vært en nedgang de siste tre årene.

For 2018 utgjør refusjonsbeløpet 3,4 milliarder kroner fordelt på 21 selskaper. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra 2017.

Fakta om leterefusjonsordningen

  • Formålet med leterefusjonsordningen er å likestille nye selskaper i letefasen med etablerte selskaper som går med overskudd.

  • Selskaper som går med overskudd kan utnytte skattefradraget for letekostnadene samme år som disse påløper.

  • Selskaper som mottar leterefusjon får utbetalt skatteverdien av letekostnader i dag, i stedet for å vente på skattefradrag mot fremtidige inntekter.

  • Leterefusjonsordningen reduserer inngangsbarrierene for mindre petroleumsselskaper som ønsker å drive letevirksomhet på norsk sokkel, fordi likviditetsbehovet blir mindre.

Refusjonsutbetalingene falt tre år på rad fra og med 2015 som følge av redusert leteaktivitet og kostnadsfall på norsk sokkel.

I 2018 var det imidlertid en betydelig høyere leteaktivitet enn i 2017. Årsakene til at leterefusjonen likevel ligger på omtrent samme nivå som i 2017, er redusert kostnadsnivå og endring i aktørbildet på sokkelen: Det er færre rene leteselskaper, og flere av de mer etablerte selskapene har økt sin leteaktivitet. I tillegg er flere aktører kommet i overskuddsposisjon, slik at de ikke lenger har krav på leterefusjon.

Begrenset opphørsrefusjon

Den andre særegne refusjonsordningen gjelder opphør av petroleumsvirksomhet: Hvis et selskap med virksomhet på norsk sokkel velger å avslutte petroleumsvirksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til denne virksomheten. For 2018 har fire selskaper krevd slik utbetaling på til sammen 418 millioner kroner.

Fakta om opphørsordningen

  • Formålet med ordningen med refusjon av skatteverdi ved opphør av særskattepliktig virksomhet er å legge skattevilkårene til rette for nye aktører. Utbetalingsordningen innebærer at nye aktører vil ha full sikkerhet for å få skattemessig fradrag for sine utgifter.

  • Hvis et selskap med virksomhet på norsk sokkel velger å avslutte petroleumsvirksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til denne virksomheten.

  • Friinntekt er et ekstra avskrivningsfradrag i inntekten det beregnes særskatt av.

  • Friinntekten for investeringer i 2018 utgjorde 5,3 prosent fordelt over fire år, dvs. til sammen 21,2 prosent.

 

Annonse
Annonse