Samfunn

I Danmark er kommunale møter lukket. Det fører til en bedre politisk debatt, viser ny forskning.

Politisk behandling bedre uten åpne møter

Åpne møter i kommunene skaper vansker og fører ikke til åpenhet der det gjelder, viser ny forskning.

Publisert Sist oppdatert

Når kommunepolitikere møtes for å diskutere saker, skal møtene være åpne for alle som er interessert.

Dette gjelder for møter i kommunestyret, formannskapet og eventuelle sammensatte utvalg.

Slik har det vært siden Stortinget vedtok møteoffentlighet i kommunene i 1993.

Den gangen innførte stortingspolitikerne regler for kommunene, som ikke gjelder for komitémøter på Stortinget. Ser man bort fra åpne høringer, er ikke møter i komiteene på Stortinget offentlige i dag.

De norske reglene er radikale. Selv ikke i andre nordiske land krever man like mye åpenhet om kommunepolitikken som i Norge.

Det er også uklart hva det innebærer. Ingen studier har gransket reglenes betydning før nå.

Tanken er at mer åpenhet er bra - uansett. Ingen er uenige i at makten må ses i kortene. Derfor har heller ingen vært interessert i å se nærmere på hva åpenheten betyr for den kommunale politikkutformingen.

Samtidig jobber pressens organer hele tiden med å sørge for at stadig flere maktsentre åpnes for innsyn. Å ta til orde for å lukke offentlige møter, ligger ganske fjernt fra den normale journalistiske arbeidsmåte.

Bedre uten åpenhet

Kanskje måtte det derfor en tidligere journalist til for å se kritisk på praksisen.

Espen Ingvar Leirset er statsvitenskapelig forsker og stipendiat ved Nord Universitet og har jobbet i mange år med kommunepolitikk som journalist hvor han har vært til steder under utallige kommunale møter.

Foto Tidligere politisk journalist Espen Ingvar Leirset er stipendiat ved Nord Universitet. Han peker på at den politiske debatten er mer konstruktiv i Danmark hvor kommunens møter er lukket. Foto: Nord Universitet.

I en artikkel i Nytt Norsk Tidskrift redegjør han for egen forskning som viser at møteoffentlighet i kommunene er krevende.

I artikkelen viser han til at norske lokalpolitikere synes kravet om full åpenhet i møtene er vanskelig å etterleve, særlig i tunge saker som budsjett og skolestruktur.

Leirset har også undersøkt forskjeller mellom kommuner i Norge og Danmark. Han finner at i praksis flyttes en del av diskusjonen ut fra de formelle fora som er ment å fungere som politisk verksted, slik at møtene ender opp som politiske scener.

Etter å ha intervjuet 40 lokalpolitikere i to norske og to danske kommuner er han ikke i tvil: Diskusjonen er friere og mer konstruktiv i Danmark enn i Norge.

– Det som skulle være arbeidsmøter mellom politikere om viktige politiske saker, blir mer symbolske møteplasser, sier han til Dagens Perspektiv.

Slik er det ikke i Danmark, hvor møtene altså er lukket.

– Der er de politiske møtene preget av konsensus og reelle drøftelser. Jeg observerte frie diskusjoner på tvers av partigrensene, mens det typiske i Norge er at beslutningene flyttes ut i partienes egne møter, sier han.

Konsekvensene er at mange politikere har dannet seg en oppfatning lenge før sakene tas opp der de var tenkt å behandles. Og dette preger møtene i for stor grad, ifølge Leirset.

Dermed blir resultatet av politikken paradoksalt nok er mindre åpenhet.

– Åpenheten som man ønsket å oppnå, er kanskje bare en illusjon. Den er i hvert fall ikke der hvor den faktiske politiske diskusjonen foregår, sier han.

En annen konsekvens er at makten forskyves fra de kommunale møtene og ut til partienes egne møter.

Leirset spør seg om dette er en utvikling samfunnet er seg bevisst.

– Det er interessant å spørre om dette er et mål vi bør ha. Mange vil si nei, det viktigste bør være å jobbe for å styrke lokalsamfunnet - ikke drive partipolitisk spill, sier han.

Det kan også stilles spørsmål ved om åpenhetskravet styrker rådmennenes posisjon i forhold til de folkevalgtes. Når man vet at betente saker vil skape mye støy og føre til politisk skyttergravskrig, heves gjerne terskelen for å levere dem til politisk behandling i første omgang også.

Stortinget vedtok ny kommunelov i 2018 uten at møteoffentlighet ble utsatt for noen særlig debatt.

Gjelder ikke kommuner med bystyre

I forskningen sin har Leirset undersøkt kommuner med formannskapsmodell.

Kommuner med parlamentarisk styring, som for eksempel Oslo eller Bergen, er ikke omfattet av resultatene siden denne modellen formaliserer en lukket debatt inn i et kommuneråd.

Så lenge man er i posisjon, har man dermed også et politisk verksted.

Åpenhetens grenser

Resultatene til Leirset peker i samme retning som styreekspert Frode Solbergs kritikk av åpne styremøter i helseforetakene.

Han mener praksisen med åpne styremøter i helseforetakene bør stoppes. Frykten er at beslutningene som tas, er av en dårligere kvalitet enn de kunne vært.

– Gode beslutninger hemmes når møtene blir omgjort til sirkusoppvisninger, uttalte han til DP.

Powered by Labrador CMS