– Setter den gamle moderniseringstanken til Brundtland i spill

Ap-leder Jonas Gahr Støre har brukt utestemme om kommersialisering av velferden det siste året.

Han sier nå klart nei til privatisering etter flere tiår hvor private velferdsleverandører har vært tolerert av partiet.

– Arbeiderpartiets snuoperasjon er en veldig interessant utvikling.

Det sier professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI.

Han plasser kampen om private velferdstjenester i en større historisk sammenheng.

Slik han ser det har sosialdemokratiet i Norge gått fra en fase hvor Arbeiderpartiet tok oppgjør med kommunistene på slutten av 40-tallet, til glanstiden på 50- og 60-tallet, til de etter hvert åpnet seg for markedsorienterte løsninger fra 80-tallet.

– Så er vi kommet til nåtiden hvor velgeroppslutningen raser utfor med dem mange steder i Europa, og hvor man ser en tendens til at man søker tilbake til røttene igjen, sier han og viser til Jeremy Corbyn i Storbritannia.

I kommunevalget gikk både Rødt og SV frem. En del av fremgangen er forklart av partienes kamp mot profitt i velferden.

Ifølge Midttun setter utviklingen Arbeiderpartiet igjen på kollisjonskurs med markedsliberalismen som av mange er oppfattet som det viktigste trekket i samfunnet de siste 20- 30 årene.

– Ved å signalisere at de ikke lenger aksepterer private leverandører av velferdstjenester, setter de den gamle moderniseringsideen til Gro Harlem Brundtland i spill, sier han.

Ifølge Støre selv har ikke Ap lagt seg retorisk tettere opp mot partiene på venstresiden.

Partiets grunnholdning er den samme som før. At de nå sier nei, skyldes at privatiseringen av velferden tiltar slik de ser det.

Starten på slutten for Spekter?

Tilbake i 1992 så man i Arbeidsdepartementet som da var under Gunnar Berges ledelse behovet for å utrede en ny type arbeidsgiverorganisasjon.

I det nedsatte utvalget ledet av sosialøkonomen og tidligere industriminister og Televerksdirektør Kjell Torbjørn Holler, så man tendensen til at Norge kom til å få stadig flere fristilte virksomheter med et spesielt sektoransvar.

Det kunne være alt fra NRK til Statoil. Totalt var det snakk om 31.000 årsverk. Konklusjonen var at disse ikke ville finne et naturlig hjem hos NHO.

Utvalget gjennomførte en spørreundersøkelse blant flere av disse virksomhetene og måtte konstatere at flertallet mente det ikke var behov for en ny organisasjon.

NAVO ble likevel etablert 22. desember 1993, selv om Statoil ikke ble medlem. Samtidig skulle private virksomheter hvor staten i hovedsak finansierer driften, kunne bli medlemmer.

I 2007 skiftet NAVO navn til Spekter. I dag har organisasjonen hundrevis av medlemmer som tilsammen har 220.000 ansatte. Helseforetakene gjennom sine enorme størrelse, er dominerende.

Men nå som mye taler for at saken om privat velferd seiler opp som en av de viktigste mot det neste valget, vil det sette Spekter i en spesielt krevende posisjon.

Dersom venstresiden vinner valget, kan organisasjonen bli hovedmotsanderen til den neste regjeringen.

– De havner mellom barken og veden, mellom Aps moderniseringsfase og en mulig ny radikaliseringsfase. Helseforetakene kan komme i en vanskelig mellomklasse, sier Midttun.

Det var nok også bakgrunnen da Spekter og NHO Service og Handel la frem rapporten om omsorgsutfordringer med uttrykket "velferdsmiks" som erstatning for velfersprofitører.

Rapporten var utarbeidet av et ekspertpanel med blant andre Civita-leder Kristin Clemet og tidligere helseminister og nå PR-partner Bjarne Håkon Hanssen.

Etter valget var Spekter-leder Anne-Kari Bratten kritisk til resultatet på vegne av medlemmene.

Klare grenser

Samtidig er det klare grenser for hvor langt Arbeiderpartiet kan gå.

– Privatisering og sosialisering er ikke likestilte, sier Midttun.

Da Margaret Thatcher startet privatiseringsbølgen kunne hun fritt selge offentlige virksomheter. Og den britiske staten fikk inn enorme summer på salgene av arvegodset fra tidligere sosialdemokratiske regjeringer, som Thatcher kunne bruke for å fremme konservativ politikk.

– Sosialisering, må derimot skje ved bruk av statsmidler til oppkjøp, og vil dessuten fort komme på kollisjonskurs med vår EØS-tilknytning, sier Midttun.

Han tror venstresiden vil kunne oppheve kontrakter med private leverandører i kommunene hvis de vil, men å rulle tilbake større reformer som jernbanereformen, telesektorreformen og elmarkedsreformen blir tilnærmet umulig.

– Da må man ekspropriere private aktører. Det kan komme på kollisjonskurs med EU-direktiver og kan koste enorme summer, sier han.

Å kjøpe tilbake blir gjerne mye dyrere enn da man solgte ut. Sist uke kunngjorde myndighetene i Berlin at de ville kjøpe tilbake kommunale boliger som ble solgt til private i 2004. Prisen i dag er over det dobbelte av hva de ble solgt for.

Tilbake til fløyene

Midttun ser for seg at dersom Ap faktisk snur seg bort fra private velferdstjenester, vil det kunne gi høyresiden ny dynamikk.

– Vi kan få en sterkere spenning mellom liberalistiske og sosialistiske fløyer igjen, sier han.

– Velferdsstaten under Aps moderniseringspolitikk har bestått i å opprettholde det sosiale sikkerhetsnettet og en rekke frie tjenester og fri rett til utdanning, mens man samtidig har tillatt konkurranse i tjenesteleveransen mellom private og offentlige aktører. Argumentet har vært at konkurranse fremmer effektivitet, mens den frie tilgangen fremmer inkludering og rettferdig fordeling. Denne blandingsformelen har også Høyresiden kunnet akseptere, sier Midttun.