Større behov for risikokapital i Oslo-regionen

Både tilgang og etterspørsel etter risikokapital er større i Oslo-regionen enn i landet forøvrig.

Det er gjennom innovasjonsprosjektet MIT REAP at OsloMet har fått gjennomført en analyse av oppstartsbedrifter i Oslo og Akerhus og tilgangen de har på kapital.

Analysen er gjort av Menon Economics og ser på de såkalte J-kurvebedriftene, som er oppstartsbedrifter som trenger eksterne investeringer.

Disse bedriftene brukes gjerne som et barometer på hvordan innovasjonsklimaet er i regionen. Menon har nå dokumentert at det er 50 prosent flere J-kurvebedrifter i hovedstadsregionen sammenlignet med landet forøvrig.

• Analysen til Menon tyder på at kapitalmarkedene fungerer bedre i Oslo- og Akershusregionen enn landet for øvrig.

• Det er flere av denne type oppstartbedrifter som satser i denne regionen. Det er 50 prosent flere såkalte J-kurvebedrifter i hovedstadsregionen sammenlignet med landet for øvrig.

• Det er også flere som får ekstern finansering i Oslo- og Akershusregionen

• Både tilgangen og etterspørselen etter risikokapital er større i Oslo- og Akershusregionen enn i landet for øvrig.

• Tyder på at Oslo- Akershusregionen har investorer som er villig til å satse.

• Dette skyldes delvis forskjeller i næringsstruktur, men også at det innad i næringer er flere J-kurvebedrifter i Oslo og Akershus enn i resten av landet.

J-kurvebedrifter

J-kurvebedrift er en betegnelse på oppstartselskaper som går i minus, men som forventer å snu en negativ trend.

Menons definisjon på en J-kurvebedrift er en driftsmargin på minus 100% eller lavere og positive lønnskostnader de to siste årene. Selskapet må være yngre enn 10 år.

De siste årene har det vært mellom 180 og 240 slike selskaper i Oslo og Akershus hvert år. Mens de utgjør 2 promille av alle foretak på landsbasis, utgjør det om lag 3 promille i hovedstadsregionen.

Den svake likviditeten til disse bedriftene gjør at lånefinansieringen er mindre aktuelt. Mange av disse bedriftene besitter først og fremst immaterielle verdier som banken ikke kan bruke som panteobjektet. Dermed er det et betydelig behov for risikovillig egenkapital.

Andelen av disse som får risikokapital er 35 prosent høyere i Oslo og Akershus.

Ifølge Menon er kapitalbehovet til norske bedrifter kanskje større enn noen gang. Årsaken er at rask teknologisk endring bidrar til at en stadig større del av verdens produksjon er kapitalintensiv heller enn arbeidsintensiv.

De J-kurvebedriftene som får kapital - gjennom en emisjon, øker omsetningen sin mer i de påfølgende årene enn de som ikke gjør det. Det gjenspeiler både at investorene skyter penger inn i bedriftene som har mest potensial for vekst, men også at det trolig er et betydelig udekket behov for risikokapital, konkluderer analysen.

A Flourish data visualization

Bakgrunnen for disse analysene er at aktører næringsliv, akademia, investormiljøer samt gründere og myndigheter har gått inn i tett samarbeid med det prestisjetunge, amerikanske universitetet MIT for å styrke innovasjon og entreprenørskap i Oslo- Akershusregionen.

Gjennom MITs anerkjente innovasjonsprogram REAP (Regional Entrepreneurship Acceleration Program) skal det utvikles tiltak som kan øke innovasjon, entreprenørskap og verdiskaping i regionen.

MIT REAP ønsker å finne ut hva som kan gjøres for at flere oppstartsselskaper lykkes, på kort og lang sikt. Det er mange selskaper som ikke overlever/vokser seg store. Av de foretakene som ble etablert i 2011, hadde grovt regnet ¼ overlevd etter fem år. Det er en utfordring fordi oppstart av nye selskaper er en viktig for å bidra til omstilling og allokering av ressurser fra mindre til mer lønnsomme og fremtidsrettede næringer.