Annonse
Siden budsjettforslaget for 2020 ble lagt fram i fjor høst, har Fremskrittspartiets leder Siv Jensen byttet ut stillingen som finansminister med opposisjonspolitiker på Stortinget. I slutten av mai skal hun forhandle med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett, som blir lagt fram 12. mai.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix      
Frp-sjefen før revidert

Dette blir dyrt

– Revidert nasjonalbudsjett blir helt annerledes enn det vi har erfaringer med. Det skjønner vi også, sier hun til NTB.

I over seks år voktet Siv Jensen selv pengesekken i Finansdepartementet. Nå er det hun regjeringen må gå til for å få flertall for revidert budsjett.

Men i år blir det ikke snakk om noen revidering. Koronapandemien har snudd opp ned på alt siden i fjor høst.

– Vil koste mye

Alle makroøkonomiske prognoser er utdatert, norsk økonomi er i fritt fall og hittil har regjeringen varslet krisehjelp og garantiordninger for over 200 milliarder kroner. I tillegg får oljeselskapene utsette skatt på inntil 100 milliarder kroner.

Regjeringen har allerede varslet en ny krisepakke i slutten av mai. Nå handler det ikke lenger om brannslukking, men om «fase 3»: Å få i gang aktiviteten i økonomien igjen.

– Jeg skjønner at man skal være litt forsiktig med å bredde ut i alle himmelretninger og kaste milliarder ut etter alle formål. Men dette kommer til å koste mange penger, advarer Jensen.

– Også utover det som er bevilget hittil?

– Ja. Og mange av tiltakene må videreføres også, men det kommer an på hvor raskt tempo regjeringen inviterer til åpning.

Skjerper kravlisten

Jensen har en lang liste med krav og spørsmål hun vil ha svar på i revidert nasjonalbudsjett:

  • Verken kontantstøtten for bedrifter eller obligasjonsfondet treffer som de skal, ifølge Jensen.

  • Vurdering av om pakken for oppstarts- og vekstbedrifter på fem milliarder kroner treffer godt nok.

  • Insentiver for at levedyktige bedrifter fortsetter i drift, fremfor å stenge ned.

  • Flere svar om reiselivet og reisegarantiordningen, herunder kompensasjon til sesongbedrifter.

Regjeringen har alt varslet 6,15 milliarder kroner i krisehjelp til kommuner og fylkeskommuner, og det er satt av 5 milliarder kroner til helsesektoren av Nav.

På toppen av dette kommer krav om hjelp til luftfarten, mediebransjen og kultursektoren. I revidert budsjett kan det også bli avklart om romslige permitteringsregler blir forlenget.

Må tilbake

Jensen vet bedre enn de fleste at oljefondet gjør Norge bedre rustet enn andre land i møte med krisen, men mener det må være klare føringer for krisehjelpen: Den må gå til selskaper som har livets rett og sette jobbskaping i fokus.

– Den grønne omstillingen kan ikke skje av seg selv. Mye av det kommer til å skje på skuldrene av den etablerte industrien. Hvis den mister kraft og slutter å investere, kan vi bare glemme alt pratet om grønt skifte, sier Jensen.

Godt over 400.000 mennesker har søkt om dagpenger hos Nav siden midten av mars.

– Midt oppe i all denne kortsiktige håndteringen med krisehjelp og støtteordninger, må vi klare å tenke oss hvordan Norge kommer til å se ut når dette er over. Vi kan ikke etterlate oss et næringsliv i ruiner.

Ikke firerbande

Stortinget har samarbeidet bredt om krisepakkene, og en firerbande bestående av Ap, Sp, SV og Frp har flere ganger gått sammen for å tvinge gjennom endringer.

– Jeg ser ikke det for meg i forbindelse med revidert, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre, som derimot tror samarbeidet kan gjenoppstå når det kommer nye pakker.

Statsminister Erna Solberg (H) ser for seg revidertforhandlinger med Frp:

– En regjering trenger ikke et definert flertall for revidert nasjonalbudsjett, for det stemmes på hvert enkelt punkt. Men vår naturlige partner for dette er Frp.

Annonse
Annonse