Annonse
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har forsvart unntaket fra EØS-avtalens topilarstruktur i EUs fjerde jernbanepakke.    Foto:  Jil Yngland / NTB.

Esa-skepsis til jernbaneløsning

Torsdag er det ventet at Stortinget vil stemme for å be Høyesterett vurdere spørsmålet om norsk tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke.

Det blir i så fall første gang siden 1945 at Stortinget spør Høyesterett til råds.

Men saken er spesiell.

I jernbanepakken gjøres det nemlig unntak fra den såkalte topilarstrukturen i EØS-avtalen. I stedet for at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein får sitt eget kontrollsystem gjennom Esa og Efta-domstolen, legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA skal få makt til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.

Dermed overføres myndighet til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.

En uvanlig advarsel

Etter det NTB kjenner til, møtes unntaket med skepsis innad i EØS-tilsynet Esa.

Utad er overvåkingsorganet forsiktig i sine uttalelser. Men under Eftas ministermøte i høst kom Esa-president Bente Angell-Hansen med en uvanlig advarsel.

– Vi har sett at byråene ikke bare er kommet for å bli, men blir stadig viktigere. Vi mener tida er moden for å se at det tjener EØS-Efta-pilaren godt i denne utviklingen å holde seg til topilarstrukturen som gjør EØS-avtalen så unik, sa Angell-Hansen.

De tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein vinner på at de to institusjonene under Efta-pilaren er «sterke og solide», fastholdt hun.

– Når en énpilarløsning er utfallet, tærer det på muligheten til å bringe en sak for EFTA-domstolen, sa Angell-Hansen.

Alternativ løsning

Esa ønsker ikke å blande seg inn i den politiske behandlingen av jernbanepakken i Norge.

Men etter det NTB kjenner til, fins det en oppfatning innad i Esa om at avviket fra topilarstrukturen er unødvendig. Det skal i teorien være fullt mulig å finne en løsning der formell beslutningsmyndighet blir liggende hos Esa, med Efta-domstolen som ankeinstans.

Alternativet det vises til, er løsningen som er valgt for de tre finansbyråene i EU og energibyrået Acer.

Der er EU-byråene fratatt muligheten til å treffe beslutninger direkte mot Norge. I stedet fattes beslutningene formelt av Esa, men da basert på utkast fra EU-byråene.

En slik løsning betyr også at Efta-domstolen bevares som ankeinstans.

Spørsmål om fagkompetanse

Det jernbanepakken konkret legger opp til, er at EUs jernbanebyrå ERA skal få myndighet til å utstede felles europeiske sikkerhetssertifikater og kjøretøytillatelser.

Samferdselsdepartementets holdning har vært at det vil være vanskelig og uhensiktsmessig å bygge opp kompetanse i Esa til å løse slike oppgaver.

Men ifølge NTBs kilder i Brussel er det ikke slik at overvåkingsorganet må bygge opp et eget fagmiljø på jernbanetekniske spørsmål for å kunne overta den formelle beslutningsmyndigheten i saker som gjelder Norge.

I stedet kan ERA stå for de faglige vurderingene.

Esas oppgave blir å gjøre en totalvurdering, i tett dialog med både ERA og medlemslandene.

Få eksempler

Gjennom EØS-avtalens 26-årige historie fins det bare en håndfull eksempler på tilsvarende unntak fra topilarstrukturen som det regjeringen nå har godtatt i jernbanepakken.

Viktige eksempler er godkjenning av legemidler, godkjenning av kjemikalier, typegodkjenning av flydeler og innføringen av EUs nye personvernregler (GDPR).

Samferdselsdepartementets vurdering har vært at myndighetsoverføringen til EU i fjerde jernbanepakke er «lite inngripende».

EUs fjerde jernbanepakke:

  • Fjerde jernbanepakke er en jernbanereform som ble vedtatt i EU i to omganger i 2016. Regjeringen har nå bedt Stortinget om samtykke til å ta pakken inn i EØS-avtalen.

  • Et kjerneelement i reformen er at persontogtilbudet som hovedregel skal konkurranseutsettes.

  • Reformen innebærer også at nye fullmakter overføres til EUs jernbanebyrå ERA. Byrået får blant annet myndighet til å utstede felles europeiske sikkerhetssertifikater og kjøretøytillatelser.

  • Norge vil ha lik rett til deltakelse i ERAs styre, men uten stemmerett.

Annonse

EUs fjerde jernbanepakke:

  • Fjerde jernbanepakke er en jernbanereform som ble vedtatt i EU i to omganger i 2016. Regjeringen har nå bedt Stortinget om samtykke til å ta pakken inn i EØS-avtalen.

  • Et kjerneelement i reformen er at persontogtilbudet som hovedregel skal konkurranseutsettes.

  • Reformen innebærer også at nye fullmakter overføres til EUs jernbanebyrå ERA. Byrået får blant annet myndighet til å utstede felles europeiske sikkerhetssertifikater og kjøretøytillatelser.

  • Norge vil ha lik rett til deltakelse i ERAs styre, men uten stemmerett.

Annonse