Annonse
Norcems sementfabrikk i Brevik i Porsgrunn kommune er det ene av to anlegg som nå vurderes for karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, i Norge.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix      
CO2-rensing

EU setter foten ned for bokføringsknep

«Kommisjonen er ikke enig i at fanget CO2 av biologisk opprinnelse kan trekkes fra installasjonens utslipp.»

Det skriver Raffaele Mauro Petriccione, generaldirektør for klima i EU-kommisjonen, i et brev til Norges EU-ambassadør Rolf Einar Fife.

Den direkte konsekvensen er at rundt 10 prosent av CO2-en som skal fanges ved Norcems sementfabrikk i Brevik, ikke teller. Det skyldes at CO2-en stammer fra organisk materiale og derfor skal nulles i utslippsregnskapene.

I brevet til Fife, som NTB har fått tilgang til, skriver Petriccione at denne begrensningen kommer klart fram i EUs bokføringsregler.

Ifølge ham fins det «faktisk ikke noen juridisk basis» for den tolkningen Norge har foreslått.

Fossile og biogene utslipp

Forklaringen ligger i et regelverk som skiller skarpt mellom fossile og biogene CO2-utslipp.

Fossil CO2 som fanges og lagres gjennom såkalt CCS, kan trekkes fra i utslippsregnskapet.

Men bio-CO2 kan ikke trekkes fra.

Klimaeffekten av bio-CO2 bokføres nemlig som null i utslippsregnskapene, ettersom utslippene inngår i det naturlige CO2-kretsløpet og stammer fra biomasse som har tatt opp CO2 gjennom sin levetid.

Det betyr at utslippene i realiteten går i minus når bio-CO2 fanges og lagres. Men verken EU eller FN åpner i sine regelverk for bokføring av slike negative utslipp.

Dermed teller ikke bio-CCS, selv om klimaeffekten er nøyaktig like stor som ved fossil CCS.

Alternativ tellemåte

Det var i håp om å finne en vei rundt dette paradokset at Norge tok kontakt med EU om saken i fjor.

Klima- og miljødepartementets forslag til løsning har i praksis vært å «late som» de biogene utslippene er fossile. All fanget CO2 skal da trekkes ifra, uavhengig av opphav, så lenge mengden CO2 som fanges, ikke er større enn de totale utslippene av fossil CO2 fra anlegget. Først når anlegget fanger mer CO2 enn det som produseres der av fossil CO2, må tellingen stoppe.

Men slik er det ikke mulig å tolke reglene, fastslår Petriccione i sitt svar.

Alvorlig disinsentiv

På norsk side har bekymringen vært at en streng, bokstavelig tolkning av regelverket vil utgjøre et «alvorlig disinsentiv» for investeringer i fangst og lagring av bio-CO2.

Det koster like mye å fange bio-CO2 som fossil CO2, påpekes det. Men aktører som investerer i fangst av bio-CO2, får ikke noen økonomisk fordel av det.

EUs nei omtales likevel som håndterbart og kom ikke som noen overraskelse på nordmennene.

Samtidig varsler Petriccione at EU-kommisjonen nå ser nærmere på hvordan det kan skapes mer effektive insentiver for bio-CCS. Et forslag til løsning kan bli lagt fram allerede i forbindelse med en varslet reform av EUs kvotesystem (ETS) i juni 2021.

– Vi ser det som positivt og viktig, sier kommunikasjonsrådgiver Peder Qvale i Olje- og energidepartementet til NTB.

Beslutning i høst

Avklaringen fra EU kommer bare kort tid før regjeringen skal ta stilling til planene om fullskala CCS i Norge.

Blir prosjektet noe av, skal det fanges rundt 400.000 tonn CO2 i året ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Det utgjør omtrent halvparten av CO2-en som produseres ved anlegget. Men 10 prosent av dette er bio-CO2 som ikke kan trekkes fra.

Det andre anlegget som er med i planene, er Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Der skal 90 prosent av utslippene fanges. Også det vil utgjøre rundt 400.000 tonn CO2 i året, men hele 50 prosent av dette – det vil si rundt 200.000 tonn – er bio-CO2 som ikke teller.

En investeringsbeslutning er varslet senest i statsbudsjettet for 2021.

Karbonfangst og -lagring (CCS):

  • Karbonfangst og -lagring er teknologi som gjør det mulig å skille ut og lagre CO2 fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.

  • Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO2 til atmosfæren.

  • Kalles på engelsk Carbon Capture and Storage (CCS).

  • Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO2-en fraktes til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.

Annonse

Karbonfangst og -lagring (CCS):

  • Karbonfangst og -lagring er teknologi som gjør det mulig å skille ut og lagre CO2 fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.

  • Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO2 til atmosfæren.

  • Kalles på engelsk Carbon Capture and Storage (CCS).

  • Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO2-en fraktes til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.

Annonse