Annonse
Brasils president Jair Bolsonaro. Foto: AP Photo/Eraldo Peres, NTB Scanpix

Flere norske selskaper bekymret over avskogingen i Brasil

Flere store norske selskaper er blant de 29 avsenderne av et brev til Brasils myndigheter som uttrykker bekymring for avskoging og menneskerettigheter i landet.

I alt har 29 investorer fra ni land signert og sendt et brev til brasilianske myndigheter der de uttrykker stor bekymring både for den økende avskogingen i landet og urbefolkningens rettigheter.

Blant avsenderne finner man også de norske selskapene Storebrand, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Gjensidige og SpareBank 1.

– Finanssektoren er en sentral aktør i kampen mot avskoging. I Brasil øker avskogingen dramatisk, og urfolk og miljøforkjempere er under sterkt press. For finansinstitusjoner utgjør dette også en finansiell risiko, sier Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management til E24.

De internasjonale investorene inkluderer store selskaper fra både Storbritannia, Nederland, Frankrike, USA og Japan i tillegg til Sverige og Danmark.

Frykter lovendring

En av årsakene til brevet er at selskapene frykter følgene av en foreslått lovendring som skal legalisere ulovlig okkuperte områder, inkludert i Amazonas. Avstemmingen om dette forslaget i den brasilianske kongressen er foreløpig utsatt etter internasjonalt press.

Brevet er ifølge NRK sendt til Brasils ambassader i ni land, og investorene ber om møter med ambassadenes representanter.

Seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet er positiv til brevet. Fondet har lenge jobbet for å få finanssektoren til å engasjere seg i kampen mot avskoging.

– Første gang

– Dette er, så vidt vi vet, første gang finansbransjen ikke bare snakker med de selskapene de selv har investert i, men også kontakter myndigheter for å få de til å skape en politikk som beskytter regnskogen og urfolks rettigheter, sier han til NRK.

Norge har bidratt med flere milliarder kroner for å stanse avskogingen, men har stanset utbetalingene inntil videre. Dette skyldes at avskogingen de siste årene igjen har økt, noe som skyldes det politiske skiftet i 2018 og en ny president som har en helt annen agenda når det gjelder skogbevaring.

 

Annonse
Annonse