Krise? Hvilken krise?

Det er blitt brukt store ord om koronakrisen. Økningen i arbeidsledigheten i mange land var så kraftig at man måtte tilbake til 20- og 30-tallet for å finne noe å sammenligne med. Men blir denne krisen virkelig en ny depresjon? Eller er vi bare noen måneder unna en Wuhansk badefest også her?

La oss anta at en global vaksine lar vente på seg, hva betyr det for arbeidsmarkedet? Ingen vet sikkert. Akkurat nå ligger ledigheten på 8,5 prosent når man inkluderer permitterte.

En NAV-analyse fra juni i år pekte på at det i gjennomsnitt vil være 167.000 helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak i år og 114.000 i 2021. Dette tilsvarer 5,9 og 4 prosent av arbeidsstyrken.

Det er høyere enn i januar da ledigheten lå på 3,5, men egentlig ikke krisetall.

Det er også oppfatningen i finansmarkedene som synes å holde en knapp på badefest. For ser man litt bak smittetallene og antallet dødsfall, er det positive tegn.

Denne uken ble det notert historiske tall på amerikanske børser. Aldri tidligere har indeksene vært målt høyere. At det skjer i en økonomi med en arbeidsledighet på 11 prosent, betyr tydeligvis ikke så mye for finansmarkedet. Det sentrale er at ledigheten har falt kraftig siden koronasjokket i vår da den skjøt opp i 18 prosent.

I EU-landene lå arbeidsledigheten på 7,1 prosent i snitt i juli. Det er riktignok litt opp fra før koronakrisen, men da var også ledigheten på det laveste nivået på mange tiår. Bare i 2013 etter finanskrisen og den europeiske gjeldskrisen lå ledigheten på over 11 prosent i snitt.

Gjennomsnittstallene skjuler at svært mange er permitterte eller jobber redusert.

Det er også betydelige nasjonale forskjeller. Mens Spania med en stor reiselivssektor ligger på 15,6 prosent, er nivået i Sverige på 9,2. Lavest er 2,6 prosent som står utenfor arbeidslivet i Tjekkia.

Siden Europa gikk i karantene i mars og april, er 750.000 jobber borte i Storbritannia. BNP falt med 20,4 prosent på årsbasis i andre kvartal, men Bank of England tror ledigheten topper seg på 7,5 prosent.

Tyskland ligger på 4,2 prosent. Også det er historisk lavt.

Men de europeiske tallene skjuler at svært mange er permittert eller jobber redusert.

Tyskland har lignende permitteringsordninger som Norge. Folk har ikke mistet jobben, men mange får 60 prosent av vanlig lønn pluss det som måtte komme av ekstra ordninger - for noen er dette så mye at man kommer opp i 80 prosent av normal lønn.

Tvisyn

Sjeføkonom i Sparebanken1, Harald Magnus Andreassen, er delt i synet på fremtiden.

Mens noen næringer, særlig de hvor man er avhengig av å samle mange mennesker, fortsatt vil slite, går det egentlig ganske bra i andre deler av økonomien.

For eksempel har detaljhandelen økt med 15 prosent siden februar. Det er veksttall som bransjen selv omtrent aldri har sett før. Butikkhyllene må fylles og netthandelen har fått et skikkelig løft, som igjen gir ringvirkninger for varetransporten.

I industrien er det litt usikkert hvordan situasjonen er nå. Oljebransjen kan komme til å måtte si opp flere, men det er også mulig at mange av bedriftene allerede hadde tilpasset seg et dårligere investeringsklima på norsk sokkel og derfor ikke hadde like mange ansatte som før.

– Aksjemarkedet ser at det er mulig å leve med korona selv om det betyr flere dødsfall, sier Andreassen. – For noen og nitti prosent av næringslivet går dette bra.

Vi har kontroll på smitten. Antallet som smittes av hver som bærer smitten, det såkalte reproduksjons-tallet holder seg foreløpig under 1.

Dessuten er rekordstore summer på utvikling av vaksiner priset inn av aksjemarkedene for lenge siden.

– Vi har aldri brukt så mange titalls milliarder av dollar på vaksiner før. Jeg tror mange tenker at det kanskje vil gi oss noe som funker godt nok innen første halvår 2021. Og da vil økonomien bli enda bedre enn den er i dag, sier Andreassen.

Når tiltakene avvikles

Usikkerheten som gjenstår, er knyttet til hva som skjer når tiltak for permitterte avvikles. Ikke alle land har penger på bok som Norge og kan forlenge permitteringsperioden.

USA avviklet sin ordning i slutten av juli, og diskusjonene om en ny ordning har stoppet opp i kongressen. Mens man tidligere fikk 600 dollar i måneden som arbeidsledig, vil president Trump nå redusere beløpet til 300 dollar.

– Jeg tror det ender med at de arbeidsledige får noe, men kanskje litt mindre enn før, sier Andreassen.

Storbritannia er i ferd med å avvikle sin ordning nå. Rundt 25 prosent av arbeidsstokken er ifølge kildene til Financial Times midlertidig borte fra jobben. Ifølge det britiske statistikkbyrået var rundt 5 millioner omfattet av slike ordninger i juni.

Financial Times skriver at ledigheten som først skjøt i været for lavt utdannende nå trolig også vil øke blant de med lengre utdannelser.

Andreassen frykter også at vi ikke har sett de negative effektene av bedriftenes lave investeringer ennå.

Pengepolitikk og ulikhet

At de fleste vestlige sentralbanker har satt renten ned mot null eller enda lavere, har også hatt sterk effekt. Låner man 100 dollar til den amerikanske staten i dag, risikerer man å få tilbake 90 om ti år. Da er det mer fristende å sette sparepengene i aksjer eller eiendom.

Kritikere av den aggressive pengepolitikken har uttalt at finanspolitikken har gitt opp og overlatt ansvaret med å få start på økonomien til Sentralbankene, og det er det først og fremst de som eier som er tjent med.

Andreassen mener det er misforstått at pengepolitikken som føres i dag, vil gi større ulikhet.

– Sentralbanken forsøker å få økonomien i gang igjen. Joda, de som eier aksjer blir rikere, og folk får lavere rente på lånene sine. Men det blir også lettere for bedriftene å investere i ting som skaper nye jobber, og den største kilden til ulikhet er at folk ikke har en jobb, sier han og legger til at han forventer at lønnsveksten vil ta seg opp også etter hvert.

Har de lave rentene bidratt til nye finansielle bobler?

– Diskusjonen rundt bobler er litt feil. Det har vært større feilprising tidligere. Nå er det ikke spesielt dyrt med aksjer i Norge. Og boligprisene i det fleste land er faktisk lavere enn for ti år siden. Men så finnes det noen viktige unntak også, sier han.

Landene han tenker på er Norge, Sverige, Australia og Canada. Disse var godt skjermet da finanskrisen herjet som verst, tre av dem med solide råvareinntekter. Effekten av lave renter i disse landene har vært sterkt økende boligpriser og gjeld i husholdningene.

De lave rentene kan ha gått litt til hode på nordmenn. Andreassen er overrasket over hvor lett husholdningene tilsynelatende har tatt koronakrisen til nå.

– Norges Bank spådde et fall i boligprisene i sine prognoser i mai. Kun tre måneder senere er fasiten at de bommet med 8 prosentpoeng, sier han.

Det er ganske overraskende. Normalt betyr økt ledighet at vi blir mer forsiktige med penger, men altså ikke denne gangen.

Andreassen mistenker at grunnen er at de som ble hardest rammet, var lønnsgruppene på bånn, typisk yrker i hotell og restaurant-bransjen.

– Vi andre ble ikke redde. Vi fikk lav rente og løp ut for å handle og fikse ny bolig, sier han.

Er spådommene om den største krisen siden depresjonen overdrevet?

– Det er to ting som avgjør hvor alvorlig en krise er. Hvor dyp den er, og denne er den dypeste vi har satt, men også hvor lang den blir, og alt tyder på at denne blir en av de korteste vi har sett til nå, sier Andreassen. – Sannsynligvis.