MDG og Rødt øyner slutten på singellivet

De er veldig grønne eller veldig røde og har vært bitte små, men Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt har begge bitt seg fast på rett side av sperregrensen nesten sammenhengende i to år.

Selv om marginene er små, er både MDG-leder Une Bastholm og Rødt-leder Bjørnar Moxnes overbevist om at prognosene vil holde hele veien til valget, og at alenetilværelsen på Stortinget snart er over.

Begge er samtidig overrasket over hvor mye det har vært mulig å oppnå alene.

Felte Listhaug

– Vi trodde det kun ville bli en talerstol i fire år for å fortelle hva Rødt mener, men vi har klart å prege samfunnsdebatten i saker som profittfri velferd, bemanningsbyråer, luftambulansen, Acer og en rekke arbeidslivssaker, oppsummerer Moxnes.

Rødt sto bak forslaget som statsminister Erna Solberg har kalt sitt største nederlag denne perioden: innstrammingene av reglene for innleie av arbeidskraft. Rødts mistillitsforslag mot daværende statsråd Sylvi Listhaug (Frp) i 2018 førte til at hun trakk seg for å unngå regjeringskrise.

Une Bastholm kan skilte med en vaskeekte regjeringskrise. Hun var den som fremmet forslag i Stortinget om å hente hjem den syke fem år gamle gutten fra al-Hol-leieren i Syria høsten 2019. En sak som endte med at Frp gikk ut av regjering da gutten til slutt ble hentet hjem.

– Her mener jeg mitt ene mandat var helt avgjørende. Det at jeg tok saken til Stortinget, flyttet debatten helt vanvittig, sier Bastholm.

Et forslag om å utvide og styrke retten til fri rettshjelp som endte med flertall for å utrede og forbedre ordningen, er et annet punkt på seierslisten.

Bastholm peker også på betydningen av det hun kaller det skjulte hverdagslige presset både på regjeringen og de andre partiene ved at de alltid vet de blir sett i kortene på miljø og klima.

Hardt for familielivet

Rødt og MDG har også gjort Stortinget mer familievennlig. For de to småbarnsforeldrene og ene-represenantene ble det etter hvert uholdbart å leve med stortingslivets helt uforutsigbare rytme der voteringer kunne skje når som helst og på kort varsel, gjerne langt på kveld eller natt etter lange debatter. De to fikk med seg de andre partiene på å innføre faste voteringstider i 2018.

– De store partiene kan dele på belastningen og oppgavene, men vi må alltid være til stede. Jeg visste aldri om jeg kunne hente i barnehagen eller lage middag, sier Moxnes, som har en femåring og en niåring hjemme.

Bastholm, med en treåring hjemme og en baby i magen, fastslår at enkvinnesgruppelivet tidvis er beintøft som småbarnsmor og at mye familieansvar faller på samboeren.

– Det er ingen som kan hoppe inn for meg hvis jeg blir syk i løpet av dagen eller må løpe til barnehagen, sier hun.

Vil på vippen

Begge partiene har som mål til høsten å få et valgresultat på rundt 7 prosent, havne på vippen og få avgjørende innflytelse på Norges neste regjering.

– Da vil man merke at klimautslippene vil gå raskt ned, naturen berges og at det bli lettere å velge rett, for vi vil gjøre det billigere å kjøre buss og tog, spise grønt og vegetarisk og å reparere i stedet for å kjøpe nytt, sier Bastholm.

– Et Rødt over sperregrensen vil merkes med en helt ny kraft i kampen mot Forskjells-Norge og for profittfri velferd, sier Moxnes.

Begge gleder seg til å kunne vise fram en større bredde i partiets saker.

- Jeg gleder meg til å være noe mer enn bare «prinsessen av miljømasing», sier Bastholm med en tørr latter.

Rødgrønt vakuum

Begge ønsker et regjeringsskifte og en ny rødgrønn regjering, men mens MDG ønsker seg inn i en regjering for å ta ansvar, tror Rødt de vil få mer gjennomslag ved å stå på utsiden.

Slik målingene har sett ut de siste månedene, trenger imidlertid de store rødgrønne partiene verken MDG eller Rødt for å få flertall. Men innflytelse vil de få uansett, tror Bastholm og Moxnes.

– En sentrum-venstre-regjering med enorm fallhøyde, som må levere og være lydhøre til fagbevegelsen, gir jo et Stillehav av muligheter til å presse og dra i riktig retning, fastslår Moxnes fornøyd.

Valgekspert: – Marginene er hårfine for Rødt og MDG

Selv om Stortingets to enmannsgrupper MDG og Rødt i nesten to år har ligget over sperregrensen på 4 prosent, skal de ikke så veldig mange tideler nedover før de faller under, fastslår valgforsker og professor i statsvitenskap Bernt Aardal overfor NTB.

På gjennomsnittsmålingene for desember og november fikk Rødt 4,1 prosent i begge målinger og MDG henholdsvis 4,1 prosent og 4,3 prosent.

Han peker på at det er ekstra usikkerhet i målingene for de små partiene fordi det er så få personer som utgjør grunnlaget. Det er også grunnen til at enkeltmålinger gjerne svinger mye for de to partiene. Rødt har for eksempel fått målinger på alt fra 6,4 prosent til 3,3 prosent i desember.

– Men utgangspunktet deres er bedre enn det har sett ut på lenge, understreker Aardal.

Til stortingsvalget i 2017 fikk Rødt 2,4 prosent og MDG 3,2 prosent.

Aardal sier det ikke er lett å si hvem av de to som har størst sjanse til å klare 4- prosentsmerket. MDG har en fordel med å ha et veldig tydelig eierskap i klima- og miljøsaken, men det kan også bli partiets svakhet fordi de har en svak profil på andre saker, ifølge valgforskeren.

Rødts svakhet er at de ikke har et tydelig sakseierskap til noen saker, men Aardal sier partiets fokus på sosial ulikhet kan få økt appell i pandemiåret, der debatten har handlet mye om sosiale forskjeller og problemer.