Annonse
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Økonomiprofessor mener regjeringens lakseavgift er uheldig

Hun ledet regjeringens utvalg som skulle vurdere en ny skatt på havbruk. Flertallet i utvalget foreslo en grunnrenteskatt basert på den ekstra inntekten selskapene har av å bruke norske fjorder til merdene sine. Men det har lenge vært klart at en slik skatt ikke ville få flertall på Stortinget. Oppdrettsnæringen har jobbet iherdig for å få en slik skatt skrinlagt.

I stedet la finansminister Jan Tore Sanner (H) tirsdag fram et forslag om en produksjonsavgift på 40 øre per kilo fisk.

– Jeg mener en slik avgift har mange uheldige sider ved seg. Den knytter seg ikke til lønnsomheten, bare til salgsinntektene. Den vil stå fast uansett om man går med overskudd eller underskudd. Det mener jeg er en uheldig utforming av en skatt, sier Ulltveit-Moe til NTB.

Hun tar imidlertid høyde for den usikre situasjonen koronakrisen har skapt og vil ikke være for krass i kritikken av at forslaget hun mener er det beste, nå er skrinlagt.

– Ethvert forslag som kommer nå, må man se i lys av den økonomiske krisen vi står inne i. Det er ikke noe naturlig tidspunkt for å introdusere en skatt som gir en betydelig skjerpelse.

Bra fordelingseffekt

Regjeringens lakseavgift er anslått å gi 500 millioner kroner i inntekter, som skal gå til kommunene der oppdrettet foregår. Forslaget Ulltveit-Moe og utvalgsflertallet la fram, ville gitt staten og kommunene opptil 7 milliarder kroner i inntekter i året. En slik grunnrenteskatt ville vært gull verdt nettopp i krisetider, mener Ulltveit-Moe, som er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo.

– Uten tvil. Grunnrenteskatt har veldig positive konsekvenser for fordelingen, sier hun.

Næringen har i årevis har hatt svært god lønnsomhet. Suksessen fortsatte langt inn i 2020, takket være lav kronekurs i første kvartal, skrev Dagens Næringsliv 19. mars.

Ulltveit-Moe er imidlertid fornøyd bare med at det kommer et forslag om en ny skatt nå, og hun håper det bereder grunnen for mer omfattende skattlegging senere.

– Jeg håper at det at man i det hele tatt innfører en form for særskatt, kan være begynnelsen på noe annet, sier hun.

– Svekket konkurranseevne

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er svært lettet over at grunnrenteskatten nå er parkert.

– Forslaget fra flertallet i havbruksutvalget ville dramatisk svekket konkurransekraften til den norske havbruksnæringen og i tillegg stimulert til økte investeringer i andre land. Næringen trenger forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for å sikre Norge arbeidsplasser og eksportinntekter, det legger regjeringen nå opp til, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark på organisasjonens hjemmesider.

– Nå håper vi at også Stortinget tydelig konkluderer med at grunnrenteskatten legges bort, tilføyer han.

Stor motstand

Finansminister Jan Tore Sanner (H) vil ikke være med på at de ekstra milliardene en grunnrenteskatt ville gitt, ville kommet godt med i krisetider

– Det som kommer godt med, er at havbruksnæringen legger til rette for vekst og sysselsetting langs kysten, sier han til NTB.

Han opplyser at regjeringen droppet grunnrenteskatt fordi det var stor motstand mot det både i næringen og blant partiene på Stortinget.

– Det er mange partier som har markert at de ikke ønsker det. Derfor har vi lagt bort forslaget om en grunnrentebeskatning og foreslår i stedet en produksjonsavgift, sier Sanner til NTB.

Han mener forslaget om en produksjonsavgift vil gi forutsigbarhet for havbruksnæringen og for kommunene som legger til rette for den. Vertskommunene har de siste årene fått inntekter fra salg av lakselisenser på auksjon, men disse svinger fra år til år.

Regjeringen har imidlertid foreslått at staten skal få en større andel av auksjonsinntektene, på bekostning av kommunene, til kraftige protester fra opposisjonspartiene SV og Sp.

– De gir med den ene hånden og tar med den andre. Men det kommer ikke til å gå gjennom i Stortinget, slår SVs fiskeripolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes fast.

Annonse
Annonse