Samfunn
Presset mot kommunene krever nytenking om hjemmetjenester
Om få år vil det bo mer enn én million mennesker over 70 år i Norge. Det er vanskelig å tro at kommunene vil kunne dekke det økende behovet for bistand i hjemmet, mener Pårørendealliansen.
NHO Service og Handel etterlyser i Dagens Perspektiv insentiver for å skape nye arbeidsplasser for private hjemmetjenester. NHO ønsker at staten skal subsidiere lønnskostnadene til slike tjenester, slik at for eksempel eldre lettere kan kjøpe praktisk bistand til forefallende arbeid i hjemmet.
Daglig leder i Pårørendealliansen, Anita Vatland, er klar på at behovet for bistand i hjemmet vil øke sterkt i årene som kommer. Hun viser til framskrivninger som viser at antall eldre vil stige kraftig framover.
− Det er særlig i små, distriktskommuner det forholdsmessig vil bo flest eldre, sier Vatland.
Og skal vi tro Statistisk sentralbyrå, har hun rett. Ifølge SSB vil andelen av befolkningen som er 70 år og eldre øke fra 12 prosent i dag til 21 prosent i 2060 – da vil altså hver femte innbygger ha fylt 70 år.
Økningen blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. Og fordi vi har befolkningsvekst, vil vi se mer enn en tredobling i antallet 80 år og eldre, heter det.
Aldringen blir klart sterkest i distriktene, og flyttemønstrene vil ifølge statistikerne ved SSB forsterke aldringen på to måter:
Unge mennesker i fruktbar alder flytter mot byen, og i tillegg blir dermed også barna i større grad født sentralt.
De eldre blir igjen på bygda, og i 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år.
− Presset mot kommunene rundt bistand i hjemmet vil øke. Jeg tviler på at verken kommunene eller frivilligheten rundt om i Distrikts-Norge vil ha kapasitet til å dekke det behovet for praktisk bistand i hjemmet som eldre og syke vil ha i årene som kommer, sier Anita Vatland.
Behov for modernisering
Vatland forteller at eldre og syke som i dag får kommunal hjemmehjelp i sin kommune, kanskje får et vedtak om 1,5 time vask hver tredje uke.
− For noen er dette helt greit, men mange vil mene at det blir for lite, sier Vatland.
Det finnes ulike ordninger for bistand i hjemmet i dag, men ifølge Vatland er mange av dem kompliserte og byråkratiske.
− Det er helt klart en del ordninger som har behov for forenkling og modernisering, sier hun.
At man kan kjøpe seg enkle tjenester for en rimelig og subsidiert penge, frigjør ressurser for både kommuner, pårørende og frivillige
Økende etterspørsel etter hjelp hjemme
Vatland og Pårørendealliansen vil ikke mene for sterkt om hva slags tiltak som trengs for å styrke mulighetene for bistand i hjemmet. Hun kjenner til NHO Handel og Service sitt forslag om å subsidiere private leverandører av hjemmetjenester, men er meget vel klar over motargumentene.
− Over det hele svever jo dette med sosial ulikhet. Men mitt poeng er at vi har en oppgavefloke vi må løse, sier hun.
Og oppgavene som må løses, blir flere. Det er Vatland sikker på. I tillegg til at vi får flere eldre her i landet, er det også et politisk uttalt mål at flere av dem skal bo hjemme så lenge som mulig. Dette er vanligvis noe de eldre selv også ønsker. Og dersom kommunene eller de pårørende ikke skal skvises enda mer, så vil det være behov for nytenking.
− Behovet for praktisk bistand og hjelp til forefallende arbeid i hjemmet vil helt klart øke. Det er også mange pårørende som kommer i en vanskelig tidsklemme her. Det er gjerne i tiden før de kommunale tjenestene «slår inn» som er mest utfordrende, både for den enkelte eldre og deres pårørende, sier Anita Vatland.
Frigjør kommunale ressurser
En ordning som Pårørendealliansen mener man bør se nærmere på er den som gir grunnlag for såkalt hjelpestønad. Altså at den enkelte bruker kan få støtte til å betale for praktisk bistand. Dette retter seg gjerne mot pårørende som må reise langt eller bruke mye tid på å følge opp sine gamle foreldre eller andre nære slektninger.
− Men denne ordningen gjelder kun for syke mennesker, fram til de er 67 år. Vi mener den burde utvides også til etter pensjonsalderen, sier Vatland, som mener at det «slenges» mange kreative forslag» inn i denne debatten. Kontantstøtte for pleie av eldre slektninger er et eksempel.
− Dette med at man kan kjøpe seg enkle tjenester for en rimelig og subsidiert penge, frigjør ressurser for både kommuner, pårørende og frivillige. Og det skaper nye jobber for ufaglærte, noe som også er en god ting. Vi vet at eldre er en av de hyppigste brukerne av svart arbeidskraft fordi de kjøper seg hjelp hjemme i et svart arbeidsmarked. At dette markedet kan bli «hvitt», er også et gode, sier Anita Vatland.
− Hvis noen kan kjøpe tjenester til praktisk hjelp i hjemmet fordi det er subsidiert, så frigjør det ressurser til de som virkelig trenger det, legger hun til.
