Annonse
Finansminister Jan Tore Sanner (H) forsyner seg grovt av oljefondet i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix    

Regjeringen med historisk krisebudsjett – bruker nesten 420 oljemilliarder

Vi har ikke sett dystrere utsikter og mer nedslående tall for norsk økonomi siden mellomkrigsårene, poengterer professor Ola H. Grytten etter å ha vurdert regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og prognosene det bygger på. Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole.

– Man må tilbake til 1921, da man hadde en etterkrigskrise som var veldig stor i Norge, for å finne en lignende budsjettimpuls. Det er svært sjeldent at den er så ekspansiv, sier han til NTB.

Regjeringen vil bruke 174,4 milliarder oljekroner mer enn i fjor og foreslår et revidert nasjonalbudsjett med et vekstbidrag til økonomien på 5,1 prosent. Det foreslås dermed mye kraftigere grep enn de som ble tatt under finanskrisen, da budsjettimpulsen lå på rundt 3 prosent.

Selv om ledighetstoppen trolig er passert, venter regjeringen at arbeidsledigheten skal øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i hele 2020. Det er den høyeste ledigheten siden 1930-tallet.

Pøser på med oljepenger

Regjeringen venter et fall i brutto nasjonalprodukt på 4 prosent i år, og foreslår en samlet oljepengebruk på 419,6 milliarder kroner. Det tilsvarer 4,2 prosent av oljefondets verdi.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB mener regjeringen gjør helt rett i å pøse på med oljepenger og gå høyt over handlingsregelen på 3 prosent i år. Anslagene i revidert nasjonalbudsjett er dramatiske, og det er riktig av regjeringen å bruke store penger nå, mener hun.

– Tallene forteller oss at vi er inne i en eksepsjonelt vanskelig periode for norske økonomi, og prognosene viser et dystert bilde. Samtidig kunne det vært verre, fordi dette er ikke blant de mest negative anslagene, sier Haugland til NTB.

Sanner: Krisen har kostet mye

Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier. På toppen av dette kommer nye milliarder til kollektivtransport, Avinor, pakkereiseselskapene og kultur, idrett og frivillighet i revidert.

I tillegg svekkes 2020-budsjettet av 60 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden, ifølge Finansdepartementet.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 påpeker imidlertid at Statistisk sentralbyrå (SSB) har kommet med prognoser som tyder på at fallet kan bli enda brattere enn regjeringen legger til grunn.

Eksempelvis er den ventede arbeidsledigheten et forsiktig anslag sammenlignet med prognosene til SSB og andre analysebyråer, poengterer hun.

– Det betyr at nedturen kan bli enda verre enn regjeringen tar høyde for i dette budsjett. Regjeringen kan bli tvunget til å justere dette og kommer med mer penger og tilleggsbevilgninger før året er over, sier hun til NTB.

Kamp om kommunekronene

Hvorvidt kommunene får nok hjelp til å håndtere sine ekstrautgifter under koronapandemien, tegner til å bli et av de store stridsområdene. Det er betydelig avvik mellom regjeringens anslag for kommunenes økonomiske tap som følge av koronakrisen og anslagene kommunenes interesseorganisasjon KS har kommet med.

– Det er altfor tidlig å si hvordan det vil utvikle seg. Men det er naturlig å anta at skatteinntektene blir lavere i 2021 enn det de var i 2019, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Regjeringen lover kommunene mellom 1,6 og 2 milliarder kroner mer å rutte med neste år, til tross for at skatteinntektene kan rase på grunn av koronakrisen, og fastslår at kommunene og fylkeskommunene vil ha en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner i 2021.

De frie inntektene til kommunene består av tilskudd fra staten og skatteinntekter.

Nøkkeltall i revidert nasjonalbudsjett for 2020:

Anslag fra forslag til statsbudsjett for 2020 fra i fjor høst i parentes:

  • Foreslått oljepengebruk i 2020 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 419,6 milliarder kroner (245,2). 174,4 milliarder kroner mer enn i fjor.

  • Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 4,2 prosent (2,6).

  • Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 5,1 (-0,2): Ekspansiv virkning.

  • Veksten i sysselsettingen: Forventet ned -1,0 prosent i 2020 (1,0).

  • Ventet ledighetstall i 2020 (AKU): 5,1 (3,4) prosent av arbeidsstyrken.

  • Ventet registrerte ledige i 2020: (Nav): 5,9 prosent (2,1).

  • Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Produksjonen av mengden varer og tjenester er ventet å falle med 4 prosent i 2020. (2,5).

 

Annonse
Annonse