Senterparti-velgere støtter oljebransjen - men saken ulmer i partiet

Mister Erna Solberg makten neste år, noe meningsmålingene antyder, er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som får jobben med å forsvare oljeindustrien.

Mens Ap-leder Jonas Gahr Støre står i spagat i vekst-vern-spørsmålet, er det enkelt for Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum å la oljeindustrien fortsette som den vil. Senterparti-velgere er nemlig ikke spesielt opptatt av klimasaken.

Ifølge Klimabarometeret 2020 lar ikke typiske Sp-velgere klima prege hverdagen. Som en av Sp-velgerne i undersøkelsen svarer: «Klima får man ikke gjort noe med uansett». Senterparti-velgerne er de som i minst grad er opptatt av å reise klima- og miljøvennlig. Senterparti-velgerne har det høyeste innslaget av dieselbiler. Skulle de velge bil i dag vil Senterparti-velgerne holde fast ved dieselbilen, heter det i Klimabarometeret.

På spørsmål om norsk oljeindustri bør gå fra å produsere olje og gass til å produsere mer fornybar energi selv om det vil gi færre arbeidsplasser i Norge, er det bare Frp-velgere som er mer uenig enn Sp-velgere.

Vedum har det altså ikke så travelt. Så langt har han lent seg tilbake og fanget opp oljevennlige sentrumsvelgere i så stort omfang at han er blitt statsministerkandidat. Men kan man ignore klimasaken i 2020? Og er Senterpartiet egentlig et klimaparti i fåreklær?

Nordmenn pleier å legge klimasaken til side i krisetid. Det skjedde under finanskrisen. Den gangen tok det mange år før klima igjen kom opp på dagsorden.

Ifølge Kantars klimabarometer 2020 skjedde det igjen under utbruddet av pandemien i vår. Men denne gangen ble det et kortvarig pusterom. Allerede til høsten igjen var klimaendringer rangert som landets største utfordring av 39 prosent av de spurte. Det var riktignok en nedgang fra året før da 49 prosent mente det, men altså litt viktigere enn oppgavene i helsetjensten (37 prosent) og økende arbeidsledighet (37 prosent).

Og dessuten ulmer klimasaken også i Senterpartiet.

En ting er sikkert: Det er enklere å få Senterpartister til å snakke om sentralisering enn klima. Enten så husker de ikke, eller så vil de ikke.

Partiets mest profilerte klimatalsmann er tidligere oljeminister Terje Riis-Johansen. På partiets forrige landsmøte minnet han om at Norge må forholde seg til den økonomiske risikoen ved fortsatt oljeleting.

«Det vil være dumt å bygge ut produksjon som ikke gir lønnsomhet på sikt», sa han til salen mens han tok æren for å i sin tid ha innført grønne sertifikater og med det storstilt vindkraftutbygging i Norge.

Mens Jens Stoltenberg alltid kjempet mot sertifikatene, omtalte Riis-Johansen innføringen som «en av våre største seire i den rødgrønne regjeringen». Men til denne artikkelen hadde han ingenting å legge til.

Radikale ungdomsbønder

Ungdomspartiene er som regel mer klimavennlige enn moderpartiene. Slik er det også med Senterungdommen. Allerede i 2015 vedtok de å jobbe for at oljesubsidiene - altså leterefusjonsordningen - skal fases ut.

Daværende senterungdomsleder Erling Laugstad sitter i dag i Senterpartiets sentralstyre. Han forteller at han ikke kan huske resolusjonen fra 2015. Han husker heller ikke hva han stemte. Det er forståelig. Politiske partier har jo mange vedtak.

En Youtube-video fra landsmøte viser at forslaget ble vedtatt med kanpp margin. Laugstad stemte for at forslaget skulle strykes.

Ingen hemmelighet

Anne Beathe Tvinnereim er fylkesråd i Viken fylkeskommune og nestleder i Senterpartiet.

– Det er ingen hemmelighet at det er flere av oss som ønsker å bruke virkemidler for en raskest mulig omstilling, også når det gjelder rammevilkårene for petroleumsnæringen, sier hun.

Samtidig mener hun at det nye partiprogrammet til Senterpartiet, som er åpent for innspill frem til 20. november, har funnet den riktige balansen som både tålmodige og utålmodige kan enes om.

Her slås det fast at Senterpartiet skal jobbe for at målene i Paris-avtalen nås. Programmet er preget av teknologioptimisme. Det skal satses tungt på grønne næringer og ladestasjoner. Ordet olje er knapt nevnt.

Frykter avsporing

– Det blir helt sikkert en klimadebatt på Senterpartiets landsmøte også, men jeg mener det viktigste er å fremskynde grønn omstilling med positive virkemidler. Jeg leser det politiske klimaet slik at vi raskt kan få en avsporing når vi bruker all vår energi på å diskutere en dato for når vi skal skru av kranene i Nordsjøen, sier Tvinnereim. – Da står vi på stedet hvil.

Tvinnereim peker på at petroleumsnæringen får stadig mindre relevans. Blant annet synes den å bli kraftig nedprioritert av finansmarkedene som for alvor har fått opp interessen for grønne prosjekter.

– Å sørge for at alternativer til olje blir mer konkurransedyktig så raskt som mulig, er det beste vi kan gjøre for å avvikle bruken av olje. På det område skjer det utrolig mye i raskt tempo nå.

I grønn omstilling legger hun arbeidsplasser som jobber med fornybare ressurser og sirkulærøkonomi.

– Vi sakker akterut i forhold til andre land som har en mye mer fremoverlent politikk på dette området, sier hun og viser til at Norge kunne tatt ledertrøya innen vindenergi for bare noen år siden.

– Den har andre stukket av gårde med nå. Det frykter jeg kan skje på flere områder.

Senterpartiet peker ofte på skogindustri og treforedling som eksempler på grønne næringer. Tvinnereim mener at regjeringen har ført en tafatt næringspolitikk når Sverige i dag dominerer i disse bransjene.

– Det er svenskene som har skogindustri, vi eksporterer bare råvarer. Vi har ikke vært villige til å gjøre det som trengs, sier hun. –De hadde muligheten da papirvirksomheten gikk over ende, men valgte å ikke gjøre noe.

– Regjeringen henger igjen i en næringsnøytral hengemyr. Tenk om vi hadde brukt like mye på å støtte opp om grønne næringer som vi bruker på å støtte opp under petroleumssektoren.

Som klimaråd i Viken fylkeskommune har Tvinnereim satt seg et mål om å være fossilfri innen 2028. Det skal skje blant annet gjennom at det ikke skal være mulig å kjøpe inn fossile kjøretøy til bruk i fylkeskommunen.

– Vi må kanskje bruke noe mer på drift i en overgangsperiode for å betale for teknologien, men det er vi villig til å gjøre, sier hun.

Må samarbeide med MDG

Knut Skinnes er senterpartisten som har tatt sitt glødende engasjement for klima- og bærekraft og gjort ord til handling. Han har vært aktiv i Senterungdommen og Senterpartiet i mange år, og var sentral den gangen da Senterungdommen gikk inn for å jobbe for å fase ut oljesubsidiene i 2015. Et standpunkt han står for også i dag.

I dag er han partner i Green House og klyngeleder i Norwegian Wood Cluster og er utålmodig.

– Kuttene i CO2-utslipp går ikke fort nok og Senterpartiet er ikke gode nok, men ingenting går fort nok i denne saken, og kritikken treffer alle partiene, sier han. – Det generelle ambisjonsnivået må økes.

– Synes du Senterpartiet burde signalisere et sterkere klimaengasjement?

– Grunnfjellet står seg godt. Det er forståelig at det ikke er klima og bærekraft ledelsen er opptatt av å profilere seg på for tiden. Vi skal arbeide for å redde naturgrunnlaget og produksjonsevnen, men nå er det distriktenes kamp som står fremst i Norge. Og det gjøres godt og viktig arbeid i partiet med programmet, sier han. – Å sørge for en velfungerende natur som sikrer landbruk og produksjon i skogen og i havet, er helt sentralt, og bær være god Senterpartipoltikk som treffer kjernevelgerne.

Som en som selv jobber med politikk og samfunnsomstilling har han liten forståelse for at Senterpartiet hele tiden skal argumentere mot MDG.

– Utfordringene er så store at vi trenger at alle sterke krefter jobber sammen og drar i felles retning, sier han.

Handlingsregel for klimaomstilling

I en rekke kronikker i riksdekkende aviser har Skinnes vist til løsninger som skal bidra til å gjennomføre det grønne skiftet i praksis.

Denne uken tok han til orde for en ny handlingsregel der 25 prosent av midlene som hentes ut fra Oljefondet går til tiltak som fremmer omstilling og utvikling av morgendagens arbeidsplasser.

Han ser for seg at midlene skal fases inn i etablerte programmer i Innovasjon Norge og Enova eller Nysnø, men også i nye ordninger i en nasjonal industriplan han har tatt til orde for.

Skinnes bygger for tiden opp rådgivningsselskapet Greenhouse som bidrar med praktisk gjennomførbare omstillings-ideer.

Et slikt er biokull, mener han. Biokull er biologisk materiale som forkulles under begrenset tilgang på oksygen. Ifølge NIBIO øker jords evne til å ta opp og lagre karbon når man tilsetter biokull. Greenhouse anses som en sentral pådriver for denne saken i Norge, som nå også Senterpartiet har gått inn for å øke støtten til.

Et annet tiltak Skinnes brenner for er økt bruk av trevirke i bygg som selvsagt er bra for norsk skogindustri, men som også er et klimatiltak.

Redusere materielt forbruk

– Så må vi se på det materielle forbruket. Økonomisk vekst er en indikator for aktivitet i økonomi, ikke om denne aktiviteten er positiv eller negativ. Vi må tydeligere definere hva vi ønsker skal vokse, penger er ikke noe mål i seg selv. Samtidig må det forbruket vi faktisk trenger være basert på fornybare innsatsfaktorer i et sirkulært system, sier han.

Skinnes mener også at ressursbruken er for høy.

– Vi bruker opp verdens ressurser i et høyere tempo . Måten og takten vi tar ut ressurser, gir klimagassutslipp, redusert biomangfold, og skaper usikkerhet for kommende generasjoner. Vi må forstå at naturødeleggelse og forbruk henger sammen – det er ikke løsrevet slik noen tror. Å være nøktern med ressursene, og passe på produksjonsgrunnlaget har vært god Senterpartipolitikk i 100 år, sier han.