Samfunn

Professor Dag O. Hessen håper at staten nå benytter anledningen til virkelig å foreta et grønt skifte, og ikke spille på de vante, gamle hestene.

– Staten bør ikke piske liv i døde hester

Vi må tenke nytt, mener biologiprofessor Dag O. Hessen. – Mulig vi må gjennom en flaskehals for å få til dette, men i andre enden venter det nye samfunnet vi uansett skal til, og de som er først ute vil tjene på det.

Publisert Sist oppdatert

Professor Dag O. Hessen er en velkjent stemme i samfunnsdebatten. Som professor i biologi er han naturlig nok svært opptatt av hvordan vi mennesker tar vare på naturen.

Hans oppskrift for «Norge etter korona» dreier seg om at vi må utnytte det vippepunktet vi står på, og ende opp på den rette og «grønne» siden.

Koronakrisen har gjort noe med oss, både som samfunn og med hver enkelt. Selv om Norge foreløpig ser ut til å ha sluppet forholdsvis billig unna de helsemessige konsekvensene av pandemien, så har de strenge smittevernstiltakene fått store konsekvenser.

• Store deler av næringslivet har fått en ufrivillig brems. • Kulturlivet har mistet nesten hele inntektsgrunnlaget sitt. • Idretten har gått i dvale. • Staten har brukt 450 milliarder «mer enn budsjettert» på krisetiltak. • Oljesektoren er i knestående etter at korona kom på toppen av et kraftig oljeprisfall. • Barn og unge har vært utestengt fra skole og fritidsaktiviteter. • Syke, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser har flere steder blitt isolert og mistet sine sosiale fellesskap.

Samtidig har store deler av arbeidsstyrken har lært seg å jobbe hjemmefra. Dugnadsånd og fellesskap er styrket (i alle fall mener mange det) og både offentlige og private aktører har vist handlekraft og evne til kreativ omstilling og nytenking.

Men nå skal vi altså forsøke å komme tilbake til en slags «ny normal».

Hvordan vil det bli?

I en artikkelserie denne sommeren har Dagens Perspektiv invitert et knippe kloke hoder – som vi anser som ekte «tenkere» til å svare på noen kokrete spørsmål om «hva nå, lille land». Vi har bevisst unngått partipolitikere og interesseorganisasjoner denne gangen. Håpet er å få fram noen nye perspektiver på «den norske framtiden».

Vinn-vinn

– Hva har koronakrisen gjort med det norske samfunnet – hva er den viktigste lærdommen vi har fått i løpet av denne tiden?

– Svaret på kort sikt er at vi endelig har gjort bruk av digitale muligheter som har ligget der lenge, og som kan spare både oss selv og miljøet for mye unødvendig reisevirksomhet i forbindelse med møter. Ikke alle, men langt flere av disse kan med fordel være digitale og dermed unngår man tidlige morgenfly og sene kvelder på grunn av enkle møter. Vinn-vinn. Vi har også lært at gresset ikke alltid er grønnere «i Syden», det er stor glede ved å bruke kortreist natur, oppdage gleden av litt lavere turtall i hverdagen og det å oppdage Norge som reisemål. En del av dette tror jeg blir varig, men åpenbart ikke alt, spesielt når det gjelder utenlandsreiser er jeg redd vi snart er tilbake til business as usual.

– Hvordan har denne pandemien forandret oss med tanke på å oppleve frykt og usikkerhet i et samfunn som vi har vært vant til å tenke på som trygt og oversiktlig?

– Effektene her blir mest på det politiske plan med hensyn til beredskap. Norge har alltid flytt som en kork på opprørt verdenshav, og vi er vant til å tenke at vi er omgitt av et usynlig sikkerhetsnett, at for eksempel klimaendringer eller andre kriser ikke vil ramme oss. Jeg tror det vil fortsette slik, også fordi de helsemessige konsekvensene av korona har vært relativt beskjedne.

Norge bør ikke bidra til at verdensøkonomien fyres opp igjen med fossil energi, det vil låse oss til samme spor i lang tid framover

Avhengige av nyorientering

– Hvordan vil den «nye normalen arte seg i norsk arbeidsliv etter korona?

– Mange tenker offensivt nå, både i finansbransjen, industrien og dels det offentlige. Vi er ved et vippepunkt erkjennelsesmessig og teknologisk, og det kan hende korona vipper oss raskere i retning av det bærekraftige samfunnet vi uansett må over til. Det ligger også forretningsmuligheter i dette. Jeg tror ikke dette vil gi noe «systemskifte», men de økonomiske rammevilkårene er fullstendig avhenge av en nyorientering.

– Hvordan bør staten forholde seg til «den videre utviklingen» i økonomien og arbeidsmarkedet? Mer aktiv? Mindre skatter? Andre ting?

– Staten bør ikke piske liv i døde hester, men dreie incentivmidlene sterkere i retning av «det grønne skiftet». Norge bør ikke bidra til at verdensøkonomien fyres opp igjen med fossil energi, det vil låse oss til samme spor i lang tid framover.

– I 2021 er det stortingsvalg. Hva slags betydning tror du koronakrisen vil få for folks politiske preferanser?

– Trolig ikke så store fordi blokkene eller alternativene framstår som relativt like både med hensyn til håndtering av krisen og utviklingen etterpå. Et Ap delt på midten i tospann med Sp framstår heller ikke som noe åpenbart grønnere alternativ.

– Hvordan vil koronakrisen få innvirkning på samhandlingen mellom stater og den geopolitiske situasjonen?

– Det er et stort og viktig spørsmål, men vi har sett tendenser til at ethvert land, eller region, er seg selv nok. Samtidig har krisen har vist oss at nettopp håndtering av pandemier er et globalt anliggende. Jeg tror denne siste erkjennelsen på sikt vil trumfe den første.

Arealforvaltning

– Hvis du «fikk bestemme» – hvilke tre konkrete grep burde politikerne ta «post korona», for å sette «ny kurs for Norge»? Og hvorfor akkurat disse?

– Jeg ville reversert incentivene, mindre til oljenæringens stø kurs, og mer til grønn teknologi. Så ville jeg satset mer på forskning som kan bringe oss i den retning, inkludert incentiver for næringslivets egen forskning. Så tror jeg at den eneste måten vi kan påvirke Kina og andre store aktører på er å vise at det også kan være lønnsomt å satse grønt og sirkulært. Det siste er selvsagt lettere sagt enn gjort, men vi må satse helhjertet her, det holder ikke med symbolpolitikk. Mulig vi må gjennom en flaskehals for å få til dette, men i andre enden venter det nye samfunnet vi uansett skal til, og de som er først ute vil tjene på det.

– Har du andre betraktninger rundt «Norge etter korona» som ikke dekkes av disse spørsmålene?

– Ja, Norge må også bli bærekraftig på arealforvaltning - også vårt bidrag til andre lands areal og naturtap.. Redusert CO2 er kanskje det viktigste, men vi må også erkjenne at bærekraft omfatter mye mer enn dette.

Dag O. Hessen

Dag Olav Hessen er en norsk biolog og professor ved Universitetet i Oslo. Han er mest kjent for sin forskning innen vann, økologi og evolusjon, samt sitt engasjement i krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi.

Powered by Labrador CMS