Annonse
Foto: Sputnik/Aleksey Nikolskyi/Kremlin via REUTERS
Navn i uken
Vladimir Putin

Strategen fra ­Leningrad

Det kan sies mye om Putin, men han vet å sno seg i all slags vær.

Vladimir Putin ble født i Leningrad, nåværende St. Petersburg, i 1952. Faren var offiser og bestefaren jobbet i sin tid som kokk for selveste Lenin. En av hans brødre døde under tyskernes brutale beleiring av Leningrad under Andre verdenskrig, så i Sovjet Unionen hadde Putin en «perfekt» bakgrunn.

Unge Putin studerte etter hvert jus og begynte i KGB umiddelbart etter studiene i 1975. Der gikk han gradene, og var blant annet stasjonert i Øst-Tyskland. Da Sovjet Unionen kollapset fortsatte Putin karrieren i det «nye» hemmelige politiet, FSB – som han også ble leder for.

Det første han gjorde i den rollen var å gi Jeltsin full immunitet for eventuelle korrupsjonsanklager

Under Boris Jeltsin, skjøt Putins politiske karriere fart. Han ble statsminister i 1998, og da Jeltsin plutselig trakk seg fra presidentvervet i 1999 var det Putin som steppet inn midlertidig. Det første han gjorde i den rollen var å gi Jeltsin full immunitet for eventuelle korrupsjonsanklager i kjølvannet av en brokete presidenttilværelse. Det andre var å skrive ut nyvalg – som Putin til manges overraskelse vant i mars 2000.

Og siden har Vladimir Puten holdt seg ved makten. Han ble gjenvalgt i 2004. Og da hans andre presidentperiode gikk ut i 2008 ble han like godt statsminister, mens hans venn og – ifølge mange, lakei – Dimitri Medvedev ble president. For Medvedev holdt det med én periode. I 2012 hadde Putin luftet seg tilstrekkelig. Grunnloven var endret slik at presidenten ved valget i 2012 kunne sitte i seks år. Selvsagt vant Putin det valget. Og det neste – i 2018 fikk han hele 70 prosent av stemmene.

Men i 2024 er det slutt. Eller, kanskje ikke. Nå skal Putin revidere grunnloven. Der nullstilles tidligere presidentperioder, og dermed kan han stille til valg for to nye perioder på seks år. Forslaget er allerede vedtatt i Duman – det russiske parlamentet. Nå skal det holdes folkeavstemming over det nye grunnlovsforslaget, som etter all sannsynlighet vil få flertall med god margin.

Det er ikke bare Putins mulighet for gjenvalg som pirrer russerne, selv om populariteten hans har sunket med hele 10 prosent på meningsmålingene i løpet av koronakrisen – fra 69 til 59 prosent. Grunnlovsendringene innebærer også at minstelønnen i Russland aldri skal gå under et visst nivå. Dessuten vil forslaget gi en mer forutsigbar pensjonsordning. Dette er viktige saker for den jevne russer.  

Det er rundt 200 endringer som nå foreslås. Blant annet skal den kristne, ortodokse tro skrives inn som verdigrunnlag i grunnloven. Den nye loven også vil fastslå at ekteskapet er mellom mann og kvinne, og dermed i praksis forby ekteskap mellom likekjønnede. Forslaget forbyr også å «avgi russisk territorium». Det kan sikre at Russland beholder Krim-halvøya «for alltid».

Hvis folkeavstemmingen om ny grunnlov går Putins vei, kan han bli sittende som president til 2036 – til han er 83 år. Da vil han ha styrt Russland i 36 år – det er faktisk fem år mer enn Stalin gjorde.

Annonse
Annonse