Vil ha «Petoro for havvind»

Et utvalg nedsatt av Norsk Industri og besatt av aktører i næringslivet for å se nærmere på havvind, har store ambisjoner. I 2030 skal Norge være ledende eksportør av havvindsteknologi, - produkter og -tjenester til hele verden. Videre skal eksport av norsk fornybar energi fra havvind på norsk sokkel gi vesentlige bidra til at Europa når sine netto-null mål for 2050.

Planen er at havvind først skal bidra til å elektrifisere norsk sokkel. Derned blir det naturlig å se til oljesektoren. En av anbefalingene til utvalget er å opprette et «Petoro for havvind». En medinvestering vil kunne sikre staten direkte inntekter, risikoeksponering og ansvar for kostnader, på lik linje med de private aktørene, heter det i rapporten.

«Dette er særlig aktuelt dersom det skulle bli en stor andel utenlandske aktører som i mindre grad er vant med den norske åpenhetskulturen og som kanskje ikke vil gi de ønskede ringvirkningene i norsk næringsliv.»

Kan ikke vente

Men havvind er krevende. I dag er det dyrt å bygge ut – i hvert fall flytende havvind, og teknologien er fortsatt ikke helt moden. Utvalget har stilt seg spørsmål om det kanskje er bedre å vente til havvind er mer konkurransedyktig med andre energikilder og kommet til at det vil være en feil. «Erfaring fra fremvoksende markeder og ny teknologi viser at de som var i gang før kostkurven falt, ofte får ledende posisjoner etter hvert som markedene modnes.»

• EU-regler løyer norsk havvind |Norsk industri må trolig se langt etter særbehandling

I rapporten vises det til at Norge tapte den tidlige industriutviklingen på bunnfast havvind til andre land rundt Nordsjøbassenget som Danmark, Nederland, Belgia og Tyskland.

Arbeidsutvalget mener det beste vil være om rammeverket for konsesjoner til å bygge og drifte havvindanlegg legger opp til jevnlig åpning av arealer og tildeling av konsesjoner. Departementet kan årlig åpne arealer, heter det.

Vil ikke ha auksjoner

Auksjoner er en utbredt metode for å dele ut arealer innen havvind i andre land, og arbeid med auksjoner ble også tildelt Nobelprisen i økonomi nylig.

Arbeidsutvalget er likevel mer skeptisk til om det vil være lurt i Norge. De viser til erfaring fra petroleumsindustrien og fra bunnfast vindkraftindustri som antyder at auksjonsregimet kan virke negativt inn på utvikling av lokale industriaktører. I stedet for anbefales et kvalitativt tildelingssystem for havvind på norsk sokkel – i likhet med systemet man har innen olje.

Utvalget ser for seg følgende kvalitative tildelingskriterier

• Kvaliteten ved det planlagte prosjektet, herunder nasjonale ringvirkninger og sysselsetting

• Hvordan prosjektet styrker norsk næringsliv og industriell utvikling

• I hvilken grad prosjektet gir positiv klima- og miljøeffekt veiet opp mot naturinngrep

• Prosjektets CO2-regnskap

• Søkers tekniske kompetanse og erfaring

• Hensyn til distriktspolitiske interesser og øvrig virksomhet • søkers finansielle kapasitet

Tanken er at dette vil bidra til å styrke norsk industriutvikling og konkurranseevne.

Utvalget går også inn for åpne plattformer for deling av data fra havvindaktivitet og for en generell skatteplikt for havvind på norsk sokkel. Uten det siste vil ikke utenlandske aktører måtte skatte til Norge.

Utvalget diskuterer også grunnrenteskatt og uten å konkludere åpner for at det kan være gunstig å ha dette fra start, for å unngå usikkerhet senere.

Det gjentår mye regulatorisk arbeid før Norge er klare for å satse tungt på havvind. Utvalget peker spesifikt på avklaringer rundt nettinfrastrukturen til havs.

Arbeidsutvalgets konkrete anbefalinger er som følger:

• Vurdere å innføre en formålsparagraf i havenergiloven etter modell fra petroleumsloven §1-2: Norske havvindressurser skal forvaltes i et langsiktig 15 The UK offshore wind industry: Supply Chain Review. Martin Whitmarsh (2019) 13 perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting, bedret miljø og bærekraft, styrket norsk næringsliv og industriell utvikling, samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.

• Etabler regulatorisk rammeverk for havvind etter modell fra petroleumsloven. Petroleumsloven med forskrifter er velkjent og velfungerende, og godt egnet som utgangspunkt for regulering av havvind.

• Innfør generell skatteplikt for havvind på norsk sokkel

• Gi adgang til pantesikkerhet ved at det innføres hjemmel for dette i havenergiloven og at etableres et realregister etter systemet for utvinningstillatelser.

• Styrk det alminnelige virkemiddelapparatet. En koordinert og målrettet innsats fra de ulike aktørene i virkemiddelapparatet vil være sentralt for å omstille industrien, redusere kostnader og bygge konkurranseevne for norske produkt- og tjenesteleverandører.

• Innfør midlertidige tidsbegrensede tiltak for å utløse tidlig havvindutbygging. Gi omstillingsstøtte til industrien, herunder oppbygging og ombygging av industri og infrastruktur på land. Gjennom dialog mellom myndighetene og aktørene raskt finne frem til en «tiltakspakke» som kan utløse bygging av havvind i Norge.

• Legg til rette for effektiv elektrifisering av norsk sokkel med havvind på en slik måte at olje- og gasselskapene blir viktige kunder for norsk havvind i en oppstartperiode.