Samfunn

President Joe Biden forsøker å spille en sentral rolle i innsatsen for å redde kloden fra ødeleggende klimaendringer.

Biden håper å kickstarte ny fase i klimakampen

USAs president Joe Biden forsøker å øke tempoet i den internasjonale klimainnsatsen med klimatoppmøtet som begynner torsdag.

Publisert Sist oppdatert

40 stats- og regjeringssjefer er invitert til det to dager lange toppmøtet, som holdes som en videokonferanse.

Kinas president Xi Jinping og Russlands Vladimir Putin er blant dem som har takket ja, til tross for at begge har et svært anstrengt forhold til USA. Også statsminister Erna Solberg (H) skal delta på møtet som begynner på Jordens dag.

Helt sentralt i samtalene blir nye målsettinger for kutt i utslippene av klimagasser. Amerikanske medier meldte tidligere i uken at Biden vil kunngjøre et nytt mål om å kutte 50 prosent innen 2030.

– Dette er akkurat det vi trenger, sa den kjente klimaforskeren Michael Mann ved Pennsylvania State University.

– Verdens mest ambisiøse

Biden-regjeringen har brukt både pisk og gulrot for å få også andre land til å skru opp sine ambisjoner.

I flere måneder har det pågått samtaler mellom USA og regjeringen til Brasil sterkt høyreorienterte president Jair Bolsonaro, ifølge nyhetsbyrået Reuters. USAs mål er få Brasil til å stanse avskogingen i Amazonas i bytte mot økonomisk støtte – slik Norge forsøkte før Bolsonaro ble president.

Europeiske land har trolig vært mer velvillig innstilt til USAs oppfordringer. Storbritannias statsminister Boris Johnson lovet tirsdag et massivt kutt i utslippene på hele på hele 78 prosent innen 2035 – målt i forhold til nivået i 1990.

– Vi ønsker å fortsette å heve standarden for å takle klimaendringene. Det er grunnen til at vi setter oss verdens mest ambisiøse mål for utslippskutt, sa Johnson.

Natt til onsdag ble det i EU enighet om et tidligere varslet klimamål om 55 prosents kutt innen 2030. Denne målsettingen får også stor betydning for Norge, som er tett integrert i EUs klimapolitikk.

Samarbeid med EU

Så langt har det ikke kommet signaler om nye ambisjoner fra Kina, som har verdens største klimautslipp. Men president Xi Jinping har varslet en viktig tale på Bidens toppmøte.

Landene som presenterer nye klimamål, vil også melde dem inn til FN slik at de blir del av Parisavtalen. Norge meldte inn et forsterket mål i fjor, som det første av alle vestlige land, ifølge regjeringen. Derfor er det ikke varslet noen nye norske ambisjoner nå.

Norges mål skal nås i tett samarbeid med EU og ligner derfor på det som EU har diskutert seg fram til. Regjeringen sikter mot minst 50 og opp mot 55 prosents kutt innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990.

I mange land har det imidlertid vist seg å være lettere å sette nye mål enn å nå dem. I USA håper klimaforskere at Bidens ambisjoner blir fulgt opp med konkrete tiltak som det vil være vanskelig å reversere.

– Det viktigste av alt de gjør, er å sørge for at dette er varig, sa professor Michael Oppenheimer til New York Times nylig.

Republikansk motstand

Da Donald Trump ble president, gikk han umiddelbart i gang med å fjerne amerikanske klima- og miljøreguleringer. I tillegg meldte han USA ut av Parisavtalen.

Trumps partifelle John Barrasso, som sitter i Senatet, uttrykker sterk motstand mot det som antas å være Bidens nye utslippsmål. Barrosso mener målsettingen vil føre til høyere energipriser og færre arbeidsplasser samtidig som Russland og Kina fortsetter å øke sine utslipp.

Dermed må Biden forberede seg på kraftig republikansk motstand når han forsøker å få ny miljøpolitikk vedtatt i Kongressen.

Presidenten forsøker å inkludere en rekke tiltak for å kutte utslipp i den gigantiske satsingen på infrastruktur som han håper å få godkjent av de folkevalgte. Men om hele satsingen blir vedtatt, er foreløpig uvisst.

Helt uavhengig av politikernes planer førte koronapandemien til et historisk fall i klimautslippene i fjor. Men nedgangen ble kortvarig, og Det internasjonale energibyrået (IEA) venter i år en kraftig økning i utslippene.

Powered by Labrador CMS