Samfunn

Både helseminister Bent Høie og kunnskapsminister Guri Melby får kritikk for koronapolitikken. Nå møter også fagmyndighetene stadig flere kritiske stemmer.

Hestene bites i Mordor

Den siste ukas koronadebatt har vært tøffere og hardere enn på lenge. Nå får også fagfolkene mer kjeft. Det er egentlig bra. Tror jeg.

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR. Da Oslos byrådsleder Raymond Johansen skarpt utfordret smittevernsdirektør Geir Bukholm under Debatten på NRK tirsdag kveld, så vi noe nytt i norsk «koronadebatt».

Hittil har fagmiljøene i det store og det hele vært fredet av politikerne. Og den smule motstand regjeringen har måttet tåle har stort sett handlet om størrelsen på kompensasjonsordninger og lengden på permitteringsperioder.

I tillegg har regjeringen fått litt pepper fordi noen mener enkelte tiltak har vært for strenge eller at de har kommet for sent. Men fagmyndighetene har stort sett vært forskånet for direkte kritikk.

Helt til nå. Nå kritiserer Raymond Johnsen med flere andre FHIs vaksineringsstrategi. Man mener kommuner med høyt smittetrykk – som Oslo og Nordre Follo – bør prioriteres framfor kommuner med lite smitte, såkalt regional skeivfordeling. FHI har også blitt kritisert for å være for trege med analysene som kan si hvilket koronavirus som er på ferde. At det skjer raskt, er avgjørende i jakten på det muterte engelske viruset.

Den engelske faren, ja. Det er oppdagelsen av «mutert engelsk villsmitte» som har jekket debatten et hakk opp på konfliktskalaen. Da de fleste av oss trodde at ting var i ferd med å bli bitte-litt bedre etter innstrammingene ved nyttårsskiftet, så ble den nye, sammenslåtte kommunen Nordre Follo satt ettertrykkelig på Norges-kartet. Og hvis noen lurer på hvor Søndre Follo kommune er, så slutt å lete. Den finnes ikke. Nordre Follo derimot, er blitt kjent som Norges nye Mordor. Og ordfører Hanne Opdan ble rikskjendis på en sak hun nok ville vært foruten.

Polet var stengt i ett døgn. Så snudde både Helsedirektoratet og Bent Høie

25 kommuner rundt Nordre Follo ble nedstengt i helgen. Og debattene spratt opp som paddehatter i kjølvannet – eller bedre: i blandevannet. Først stengte Vinmonopolet i 10 kommuner – Oslo inkludert. Køer av gammel-sovjetisk format dannet seg utenfor pol i Bærum, Lillestrøm og Nittedal.

Regjeringen var advart på forhånd. Av FHI. Og Raymond Johansen (så klart). «Jeg kjenner folk», var hans begrunnelse. Polet var stengt i ett døgn. Så snudde både Helsedirektoratet og Bent Høie. Heldigvis hadde optikere og dyrefor-butikker også blitt nedstengt. Da så ikke retretten fullt så teit ut. Helsedirektør Bjørn Gullvog kunne i tillegg til farlige kødannelser si at enkelte med alkoholproblemer kunne bli «utagerende» dersom de ikke fikk tilgang på alkohol. Trist, men sant.

Det var rett å åpne polet igjen. Selv hadde jeg helt sikkert overlevd 10 eller 14 dager uten tilgang til rødvin, men jeg innrømmer glatt at det hadde gjort hverdagen − eller i alle fall helgen – enda kjipere. Det er et poeng at man i de fleste andre land får kjøpt vin i dagligvarebutikken.

At avholdsorganisasjonene og Barneombudet i etterkant sammenligner dette med å sette tørste voksne foran sårbare barn som ikke får gått på trening − den sammenhengen ser jeg ikke.

Også kunnskapsminister Guri Melby er i hardt koronavær. Hun får kritikk fordi hun har lyttet til slitne lærere og åpnet for hjemmeundervisning på såkalt «gult nivå» − og ikke bare rødt. Det tjener skoleeiernes og lærernes interesser mer enn barnas, og er egentlig mot alle fagfolkenes råd – vel, bortsett fra lærenes da. Dette grepet setter nok mange politikere i en kattepine. De vil gjerne ha «barn og unge først», men de vil også ha stemmene til den store velgergruppen lærere utgjør.

Importsmitte er kanskje det aller heteste temaet om dagen. Også her har Raymond Johansen stått fremst i køen blant kritikerne. Og han har fått kjeft av Norsk Industri en rekke ganger i Aftenposten de siste par ukene. I industrien har man kustus på polakkene, må vite.

Men flere har kastet seg på. Siv Jensen og Frp mener de var enda tidligere ute enn Johansen med å kreve obligatoriske tester ved grensen. Og onsdag kveld kunne statsminister Erma Solberg fortelle at grensen til Norge nærmest blir hermetisk lukket fra natt til fredag. Kun de som bor i Norge, eller med tett familiær tilknytning får slippe inn i landet. Strengere er det vanskelig å få det.

Eller, det er jo det. Det snakkes og høres om portforbud. La oss håpe høringsinstansene ikke lytter. Portforbud hører ikke hjemme i Norge anno 2021. Et slikt tiltak risikerer å knuse den så mye omtalte tilliten innbyggerne har til myndighetene.

Et portforbud betyr jo i klartekst at «de» − myndighetene – ikke stoler på «oss» − folket. Men vi blir med på det meste, vi − så lenge porten og polet er åpnet.

Dersom ikke den engelske mutanten får overtaket, så kan det hende at Bent Høie vil framstå som en helt neste gang han unner seg en tur på hytta

At stadig flere nå stiller spørsmål ved myndighetenes koronahåndtering, er et tegn på at den stålkontrollen man så ut til å ha over situasjonen på langt nær er så veldreid som mange har hatt inntrykk av. Det viser den plutselige nedstengingen sist helg, med påfølgende reverseringer og utvidelser, trøbbel med den obligatoriske testingen på grensen, færre vaksiner og tregere analysefart enn forventet – listen med spørsmålstegn begynner å bli lang.

Det er ikke så rart. Dette virusets standhaftige veier har så visst vist seg uransakelige. Men foreløpig har vi stått han av her i landet. Og dersom ikke den engelske mutanten får overtaket, så kan det hende at Bent Høie vil framstå som en helt neste gang han unner seg en tur på hytta.

Men både Høie, og til og med Espen Nakstad, trenger å møte motstand. Det er bra at kritiske stemmer blir tydelige. Selv om hestene kanskje bites, så skjerpes greiene.

Powered by Labrador CMS