Samfunn

Kommunene fikk store ekstrautgifter til tiltak som testing og smittesporing i fjor.

Koronapandemien kostet kommunene 14 milliarder kroner i 2020

Ulike tiltak og nedstenginger under pandemien ga kommunene en ekstraregning på rundt 14 milliarder kroner i fjor, viser rapport.

Publisert Sist oppdatert

Samtidig har kommunesektoren fått rundt 20 milliarder kroner i økte tilskudd og ekstraoverføringer. Over to tredeler av midlene er gitt som kompensasjon for økte utgifter og reduserte inntekter.

− Gjennom hele koronakrisen har regjeringen vært tydelig på at vi skal stille opp for kommunene ved å kompensere for økte utgifter og tapte inntekter. Rapporten viser at vi har gjort nettopp det, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i en pressemelding.

Helse kostet mest

I tillegg har kommunene spart penger på lavere pris- og lønnsvekst og redusert arbeidsgiveravgift, heter det i rapporten, som en arbeidsgruppe med representanter fra KS og staten står bak.

Anslagene bygger på KS' undersøkelse av utgiftene til et utvalg kommuner og samtlige fylkeskommuner. Samlet har pandemien kostet kommunene 10 milliarder kroner og fylkeskommunene 4 milliarder.

Helse- og omsorgssektoren står ikke overraskende for rundt halvparten av de anslåtte merutgiftene. Økte utgifter til lønn, testing, smittesporing, smittevernutstyr og kostnader knyttet til isolasjon og karantene er de største enkeltpostene.

Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvor mye TISK-strategien (testing, isolering, smittesporing og karantene) har kostet.

Tapte inntekter

Samtidig tapte kommunene inntekter som følge av lukkede dører i skoler og barnehager da Norge stengte ned i fjor. Også innen kultur og idrett har kommunen opplevd inntektsbortfall.

For fylkeskommunene er de økonomiske følgene av pandemien i all hovedsak knyttet til reduserte billettinntekter i kollektivtransporten.

Powered by Labrador CMS