Annonse

Sandy kan sparke i gang nye klimatiltak

Sandy var en tropeorkan og kaldfront i samme storm. Og det i en gigantisk sky som omfavnet hele den amerikanske østkysten. Det kan være et tegn på at været ikke bare blir mer ekstremt fremover – det blir også mer uforutsigelig. Infrastrukturen som ikke er tilpasset slike ekstreme forhold kollapser, og kostnadene blir skyhøye.

De første prognosene fra USA anslår at de totale, økonomiske skadene av stormen Sandy kan ligge på over 50 milliarder dollar (285 milliarder kroner). Skadene for forsikringsbransjen kan ligge på 10 milliarder dollar (57 milliarder kroner) ifølge det amerikanske analyseselskapet Eqecat. Men sikker er ingen før vannet er vekk og søknadene om erstatning er sendt og behandlet. Guvernør Chris Christie i den hardt rammede delstaten New Jersey kaller likevel Sandy den verste stormen noensinne. Han får støtte av flere, selv om andre naturkatastrofer både har kostet flere menneskeliv og mer i kroner og øre (se tekstboks og figur 1).

– Denne stormen bryter alle rekorder og vil gå inn i historiebøkene, sa John Miksad, lederen for kraftkonsernet Con-Edison etter at stormen hadde revet ned ledninger, utløst branner, ført til oversvømmelser av veier og undergrunnsbaner i New York, en av verdens rikeste byer.

– Undergrunnsbanen i New York er 108 år gammel, men har aldri opplevd en slik katastrofe, mente Joseph Llota, sjefen for T-baneselskapet MTA.

Sandy var katastrofen som ikke skulle kunne skje. Akkurat som flommen Katarina som rammet New Orleans i 2005 og flodbølgen som rammet atomkraftverket Fukushima i fjor. Katastrofenes omfang var utenkelige og derfor hadde ikke myndighetene god nok beredskap for dem.

Men noe er på gang. I USA er det en gryende debatt om den manglende satsingen på å bygge veier, skinner, kloakk og strømmaster som tåler det nye ekstremværet. Standarden på USAs infrastruktur blir forbigått av stadig flere nye vekstøkonomier i Asia, og landet lå på 24. plass – rett bak Malaysia – på en oversikt over konkurransedyktighet på infrastruktur i 124 land som ble publisert på World Economic Forum i Davos i år.

– USA minner meg om Kina på 80-tallet, sier Verdensbank-økonomen Justin Lin til avisen Financial Times. – Når det blåser kraftig går strømmen.

Verste vær noensinne

2011 gikk over i historien som det verste året for naturskader i menneskehetens historie. Orkaner, jordskjelv og tsunamier kostet hele 380 milliarder dollar, ifølge FN. Eller over 2000 milliarder kroner. Fjorårets værkostnader var mer enn to tredeler høyere enn det forrige rekordåret i 2005, da Katarina herjet i Mexicogolfen.

– Globalt sett dør det færre i naturkatastrofer enn før, men de økonomiske følgene er en trussel for landene som rammes. Halvparten av menneskeheten har økt risikoen for å bli rammet av en naturkatastrofe, sa FNs spesialutsending for katastrofehjelp, Margareta Wahlstrøm da tallene ble lagt frem.

Selv rike land i Europa er langt fra sikre for naturens luner. Hetebølgene i Mellom-Europa i 2003 og i Russland i 2010 tok henholdsvis 70.000 og 56.000 liv. Mange var gamle og syke som kollapset i heten og av det høye lufttrykket. De to hetebølgene er nummer 7 og 8 blant de dødeligste naturkatastrofene de siste 20 årene – selv om det fortsatt er i de fattige landene flest liv går tapt i naturkatastrofer. Jordskjelvet på Haiti i 2010 kostet over 220.000 mennesker livet, mens tsunamien i Asia i 2004 tok nesten like mange liv.  

Norsk juvel lagde kaos

Men selv om Europa slipper de verste orkanene og sjelden har store jordskjelv er det nok av mindre hendelser som kan bli svært kostbare for økonomien og forsikringsselskapene. Vinterstormer og sommerhete er de største klimatruslene i Europa, ifølge en klimaplan som denne uken ble lagt frem av tyske myndigheter.

Etter at Tyskland i perioden 1995-2005 opplevde flere flommer, strømbrudd og hetebølger, ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle se på tiltak for å bedre sikkerheten i infrastrukturen. Det var særlig arven etter den kommunistiske, østtyske staten DDR som skapte problemer. Flommene i Oder i 1997 og Elben i 2002 fikk myndighetene til å ruste opp veier og jernbanetraseer (se tekstboks).

Hetebølgene i 2003 og 2006 fikk også øynene opp for hvordan betong og asfaltdekkede byer kan bidra til å øke heten. Flere strømbrudd i 2005 og 2006 gjorde det klart for alle hvor sårbar den gamle infrastrukturen var i et Europa der grenseoverskridende handel i det indre marked har skapt større belastning på strømnettene.

Det største strømbruddet skjedde den 4. november 2006 da en viktig høyspentlinje ved grensen mellom Tyskland og Nederland ble slått av for å få ut passasjerskipet «Norwegian Pearl» fra Meyer-verftet i Papenburg. Bruddet førte til et 120 minutter langt strømbrudd som hadde ringvirkninger helt til Italia og Østerrike i sørøst og til Spania og Marokko i sørvest.

Den tyske ministeren for samferdsel, bygg og byutvikling, Peter Ramsauer, sier til Mandag Morgen at morgendagens klimaproblemer gjør verden mindre. Hans departements arbeidsområde strekker ofte langt utenfor landets grenser, påpeker han.

– Tsunamien som rammet atomkraftverket Fukushima fikk oss på den andre siden av jordkloden, i Tyskland, til å endre vår atompolitikk. Når kansler Angela Merkel er på besøk i Kina, får hun spørsmål om når vi skal mudre opp innseilingen til havnen i Hamburg så de største containerskipene kan gå inn. Miljø-, energi- og samferdselsspørsmål spiller en viktig rolle for oss som har så mange naboer med store planer innen samferdsel og infrastruktur. Det være seg den planlagte, danske Fehmarn-forbindelsen i nord eller de tett trafikkerte Alpe-tunnelene i sør. Veier, strømtraseer og flyruter er over alt svært følsomme temaer, sier Ramsauer.

Lokal energiproduksjon med fornybare kilder som vindkraftanlegg og solaranlegg skaper andre utfordringer forteller sjefen for Dena (Deutsche Energiagentur) en offentlig tenketank for myndighetene og energibransjen.

– For ti år siden var det rundt 1000 kull-, atom- og vannkraftverk som produserte energien for over 80 millioner innbyggere i Tyskland. Operatørene i kontrollrommet kunne lene seg tilbake og nøye seg med å overvåke flyten av kraft. Det meste av strømmen ble produsert lokalt. De siste årene har vi fått en enorm fragmentering med overgangen til vind-, sol- og bioenergi. Det er nærmere tre millioner aktører som går ut og inn av strømmarkedet i takt med været. Det er en enorm utfordring å styre denne prosessen, sier Stephan Kohler i Dena.

Traff planken

Dagen etter at Sandy traff New York la tyske myndigheter frem sin plan å sikre en bedre infrastruktur som er tilpasset det nye ekstremværet. Det var ikke planlagt, men timingen viste hvor aktuelt problemet med klimaendringer er blitt. Spesielt i land med høy befolkningstetthet og omfattende infrastruktur.

Planen, som er et samarbeid mellom det som i Norge ville tilsvare Klima- og forurensingsdirektoratet, Sivilforsvaret, Meteorologisk Institutt og statelige forskningsinstitutt har følgende punkter:

  •  Ekstremværet kommer oftere
  •  Folket må informeres om konsekvenser
  •  Kommuner og bedrifter må være forberedt
  •  Dagens byer og infrastruktur må tilpasses

– Vi er ikke klima-alarmister. Men klimaendringene tvinger oss til å iverksette tiltak, spesielt i byene der folk bor. Vi må få en dialog mellom kommunene, huseierne og lokale hjelpeorganisasjoner. Derfor har vi opprettet en ordning med «klimaloser» som kan gi tekniske råd om hva slags katastrofer som kan inntreffe og hvordan de kan forebygges, sier professor Harald Hermann, leder for det tyske Bundesinstitut for bygg- og byforskning (BBSR).

Klimalosene skal være eksperter som skal gi råd om hvordan folk kan forebygge for å være best rustet til å møte katastrofen før den kommer. Fra 1. desember kommer også en egen klimaportal der innbyggerne kan studere de mulige klimaendringene i sin lokale region.

Tyske meteorologer forventer ikke bare storm og uvær som følge av klimaendringene. Sommeren er ventet å bli lenger også – fra dagens 40 sommerdager til over 60 i året. Innen 2100 kan det bli 90 sommerdager i Tyskland – altså vil sommeren utgjøre en fjerdedel av året. Det er også ventet at regnmengden vil øke med 50 prosent. Den største faren er ville vinterstormer med vindstyrker opp til 10 og 11 (85-110 km/t). I 2100 vil landet kunne ha et klima som i dagens Nord-Italia. Det har fått landets vinbønder til å planlegge nye avlinger. Den friske, tyske hvitvinen kan bli avløst av tyngre røde druesorter.

– I portalen kan bønder og andre som påvirkes av naturens endringer se hva som skjer om 20-30 år, forteller professor Friedrich-Wilhelm Gerstengarbe ved det anerkjente klimainstituttet PIK i Potsdam utenfor Berlin.

Så lang tid tar det nemlig å bytte ut gamle vinstokker med nye og få dem til å trives.  Arbeidet må starte nå. Klimaendringene er her allerede.

Annonse
Annonse