Annonse

Det europeiske jazzopprøret

Plateselskapet ECM fyller femti. De reddet jazzen fra å ende opp på amerikansk museum. Og ga Norge en mer bærekraftig eksportartikkel enn olje og langrennsstjerner.

Dokumentar

Sykt ­sjelden

Noen diagnoser er så sjeldne at ­pasienten blir eksperten og fag­folkene mangelvare.

Du og jeg og alt det andre

Jeg prøver å huske at alle levende vesener i bunn og grunn kommer fra det samme grunnlaget.

Virkeligheten vi lever i blir ­stadig mer fleksibel og flytende

I en verden full av muligheter begynner grensene for selvet å bli utydelige.

Spørsmålet vi ikke må slutte å stille

Den eneste måten vi kan forstå oss selv på, er ved å hele tiden revurdere vår menneskelighet.

De syr ­klærne våre for ­luselønn

Stadig flere vestlige motekjeder ­produserer klær i Myanmar. På fem år er antallet fabrikker tredoblet. 90 prosent av tekstilarbeiderne er kvinner som jobber lange skift, seks dager i uken, til regionens laveste lønn. Fagforeningene forsøker å ta grep.

Hva vil det si å være menneske? Ikke spør.

Vår narsissisme er så total at vi ikke ser ­problemet med vår egen selvhøytidelighet.

Babyer kjenner igjen sosiale vinnere

Selv de aller minste barna er klar over at det finnes et maktforhold ­mennesker imellom. De klarer også å identifisere sosiale vinnere.

– Jeg opplevde en stor sorg da jeg ikke fikk til å leke lenger

Forfatter og tegner Anna Fiske – om villnisset mellom barndom og voksent liv, også forgylt og kalt ungdom.

Å se uten å bli sett

På 60-tallet kjøpte Gerald Foos et motell med 21 rom. Han lys- og lydisolerte loftet, og skar ut rektangulære luker i taket over mange av rommene. De neste 30­­ ­årene lå han på magen og spionerte på gjestene sine.

Magasinet Plot

Sokrates og demokratiet

Toleranse og overbærenhet overfor meningsmotstandere er demokratiets fremste kjennetegn.

Dokumentar

– Det hjelper ikke å synes synd på dem

May Ruud Tennebø tror at 90 sekunder med eksistensiell ­smerte kan bidra til å redde ­mennesker i Afrika.

Dette bestemmer din indre 13-åring at du skal lytte til

Har du hørt noe ny musikk i det siste?

De som er «­annerledes» – og oss andre

15-åringen Christopher, som ser så normal ut, opp­fører seg rart. Han er stiv i kroppsspråket, forstår ikke vanlige språkbilder og misforstår helt vanlige sosiale situasjoner. Iblant slår han seg fullstendig vrang.

Dokumentar

Venezuelas kollektive ­depresjon

I Venezuela er forekomsten av psykisk ­sykdom blitt minst fordoblet under den økonomiske krisen. Samtidig ­bryter ­psykiatrien sammen. Stadig flere ­venezuelanske borgere tar sine liv.

Samtale med Vigdis Hjorth og Henning Hagerup​Stadig nye krisemuligheter

– Visste du at på kinesisk finnes ikke ordet krise? Det finnes ikke alene! Det heter ikke krise, det heter krisemulighet, utbryter Vigdis Hjorth. – Jeg synes alle burde få det, svarer Henning Hagerup.

Dokumentar

GjenopptakelsessakeneNår dommene slår sprekker

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffe­saker er siste håp for den som ­mener seg feilaktig dømt. Men noen gir seg ikke – selv om de får nei fra kommisjonen.

Historien om hvordan jule­sangen «En ­stjerne skinner i natt» ble til

Det startet med et barnetog og ei dame på badet.

Fortsatt ­englesus ved juletider

En engel sa til Maria at hun skulle føde Jesus. Og da hun gjorde det, kom de i hopetall og sang. Men hvor er det blitt av dem?

Maria

En novelle av Bjørg Vik

JulemytekalenderÉn kort historie om hver enkelt dag i adventstiden

Klikk deg gjennom årets julemytekalender av Terje Nordby.

Terje Nordbys julemytekalenderLuke 24: En rose i ­mørketiden

For Luther var det i sin tid viktig å finne alternativer til de katolske skikkene. Han gikk inn for at julen skulle bli hjemmets høytid. Og slik ble det.

JulemytekalenderLuke 23: Førkristen jul

I førkristen tid ble julefeiringen, som da var en offerfest, kalt jólablót, eller jól. Blotene ble utført for et godt år, for sommerens grøde og for krigslykke.

JulemytekalenderLuke 22: Solvervs­mytene lever – verden over

Solen «snudde» sent i går kveld, sju minutter før midnatt. Fra dette øyeblikket steg den langsomt høyere på himmelen.

Hvorfor er julemusikken så viktig for oss?

Fra tradisjonelle folketoner og salmesang til Cola-nissen og bjelleklang.

JulemytekalenderLuke 20: Saturnalia – til minne om Gull­alderen

Flere av våre juletradisjoner, som julegaver, kaker formet som mennesker og julebord, er en videreføring av saturnaliafesten; de gamle romernes ni dager lange feiring og gledesfest som ­hadde 20. desember som midtpunkt.

JulemytekalenderLuke 19: Charles Dickens’ juleevangelium

Dickens’ udødelige julehistorie om den gretne og gjerrige gubben Scrooge som ­hatet julen, bærer bud om at forandring er mulig. Selv når det er som mørkest.

JulemytekalenderLuke 18: Julebukkens mysterium

Den hyggelige tradisjonen med barn som går julebukk har røtter i noe mørkt, farlig og langt skumlere enn som så.

JulemytekalenderLuke 17: Rumis dans

Poeten Jalal al-Din al-Rumi, som døde den 17.desember i år 1273, dannet De dansende dervisjers orden. De avla fattigdomsløfte, mediterte og danset for å komme nærmere Gud.

Den teatrale julen

«Reisen til julestjernen», stykket som skapte juleteatertradisjonen slik vi kjenner den i dag, har fått mange avleggere. Fra Prøysen og Thorbjørn Egner til performance. Hvorfor er vi så glad i teater før jul? Og hvor lenge har det å gå i teater før jul – med hele familien – vært tradisjon?

JulemytekalenderLuke 16: Las Posadas

På denne dagen begynner «Las Posadas» i Mexico, for å ­minnes den hellige families reise til Betlehem, slik det er gjengitt i Lukas­evangeliet. Maria skal føde men «det var ikke plass til dem i ­herberget». Posada betyr herberge.

JulemytekalenderLuke 15: Sitting Bull og romjuls­massakren ved Wounded Knee

To dramatiske hendelser i indianderhistorien utspant seg i ­desember måned. Den ene den 15.desember, den andre i romjulen.

JulemytekalenderenLuke 14: Jul i Nord- Odal

Forfatteren Sigurd Hoel ble født i Nord-Odal 14. desember 1890 og levde til han ble nesten 70. Som barn var han ofte redd, og også forventningene til julen var angstfylte.

Jakten på den ultimate julefortelling

Folk er sugne på gode historier til jul. Den ferskeste suksessen heter «Snøsøsteren».

JulemytekalenderenLuke 13: Lucia-dagen

Denne mørke desemberdagen feires med et håp om lys, til minne om helgenen Lucia – men også demonen Lussi.

JulemytekalenderenLuke 12: Julestjernens dag

Historien begynte med at den fattige, meksikanske jenta Pepita manglet en offergave til gudstjenesten julaften.

JulemytekalenderLuke 11: Halleluja

I dag minnes katolikkene pave Damasus, som døde den 11. desember i år 384. Han innførte bruken av det hebraiske uttrykket «halleluja».

JulemytekalenderLuke 10: Til minne om Alfred Nobel

Han vokste opp i fattigdom, men var en av Europas rikeste menn da han døde. Alfred Nobel testamenterte mesteparten av pengene sine til nobelprisene.

JulemytekalenderLuke 9: Charlie Browns jul

Den 9. desember 1965 var det TV-premiere på animasjonen «A Charlie Brown Christmas». Programmet har siden gått som fast juleunderholdning i USA, på linje med Kalle Anka i Sverige og Grevinnen og Hovmesteren her hos oss.

JulemytekalenderLuke 8: John Lennons siste kveld

Rett før elleve om kvelden den 8. desember 1980 kom John Lennon og Yoko Ono til sitt hjem i New York City etter å ha arbeidet i studio med Yokos sang «Walking on thin ice», som skulle gis ut som single. Der ventet Mark David Chapman.

JulemytekalenderLuke 7: Columba og sjø­ormen i Loch Ness

Columba ble født på denne dagen i år 521, fullstendig ­uvitende om at han senere skulle bli mest kjent for sitt møte med sjøormen i Loch Ness.

JulemytekalenderLuke 6: Sankt ­Nicholas’ vekst og fall

Snøsøsteren – Kapittel 2

Få en smakebit av årets julesuksess, «Snøsøsteren».

Møte med...

Advokat ​Cato Schiøtz– Når du har fått så mye som meg, har du en plikt til ­payback

JulemytekalenderLuke 5: Columbus ­erobrer Julehavna

Christoffer Columbus kom til Hispaniola, øst for Cuba i det karibiske hav, den 5. desember i 1492 og lette senere etter rikdom i «Puerto de la Navidad».

Komikerne byr på alvor - og håp

Mange forbinder julen med intens glede, ­hygge og fellesskap. Andre kjenner på angst og på alt i livet som ikke er som det burde. I høst har flere kjente standup-komikere brukt tunge erfaringer fra egne liv på scenen. Det er blitt forestillinger som gir håp til andre. Et slags julebudskap i seg selv ...

JulemytekalenderLuke 4: Omar Khayyám

Khayyám, som døde på denne dagen i år 1131, er kjent for sin diktning om vin. Han hyller vinen, bruker den som symbol og hans versesitater brukes i vinens kulturhistorie.

JulemytekalenderLuke 3: God jul på SMS

Historiens aller første tekstmelding var en julehilsen.

JulemytekalenderLuke 2: Nordahl Grieg og Ikaros

Forfatter og aktivist Nordahl Grieg falt i krig, den 2. desember 1943. I sitt eneste dikt om julen, fra 1938, skrev han om julelys og bombebål.

JulemytekalenderLuke 1: Jakob Sande og mørket

Dikterens mest kjente dikt stod på trykk i juleheftet «Jul i ­Sunnfjord» i 1931, og starter slik: «Det lyser i stille grender»

Ordene som går i glemmeboka

Børstraktor og båndsalat. Frøken og fyllepenn. Noen ord forsvinner rett og slett fra språket, og grunnene til dét er gode: Hverdagen forandrer seg.

PLOT Julehefte 2018

Årets siste nummer av Dagens Perspektivs magasin Plot er et julehefte. Plot behandler her en del av det tradisjonelle juleheftestoffet journalistisk, og byr også på noe «klassisk» julelesestoff.

Tarzan og hans ukjente mor

Det bortkomne barn av kongelige eller guddommelige, som tas hånd om av dyr, er et tema som går igjen i mytene. Men Tarzan er likevel ingen klassisk helt.

Julemytekalenderen​Luke 21: Tomas Tvileren

Den 21. desember var tradisjonelt dagen for Tomasmesse, til minne om ­apostelen Tomas. I desember 1945 fant tre brødre papyrus­rullene som inneholdt Tomas­evangeliet. De historiske rullene var nær ved å ende sine dager som brensel.

Med sans for skjeggete menn i toga

Ho er litt obsternasig, Agnes Ravatn. ­Tidsklemma løyste ho ved å kalle debut­romanen sin for «Veke 53», og no er ho på jakt etter «Stoisk Uro» mellom to permar.

Forfatter Tor Åge BringsværdEn fantastisk moralist

– Jeg er helt åpenlys moralist. Jeg tror det er lurt å ha idealer, sier Tor Åge Bringsværd. Forfatteren, som sammen med Jon Bing introduserte science fiction i Norge på 1960-tallet, omtaler seg selv som frihetlig sosialist.

De store ideeneVårt ­hovmod vil bli vår ­skjebne

Deretter vil vi tilpasse oss og begynne å fortelle nye historier, slik mennesker alltid har gjort.

De store ideeneDen ­vestlige sjelens ­metamorfose

For noen tiår siden byttet vi ut kollektivismen med ­nyliberalismen. Så krasjet økonomien og forandret alt.

De store ideeneUdyret i meg

Vi ser ut til å glemme at vi er dyr, helt til vi blir et bytte.

De som reiser og de som blir

I «Vår vesle» beskrives noen grunnleggende konflikter ­mellom to grupper mennesker: de som reiser ut fra hjemstedet og de som blir.

Annonse
Annonse
Annonse