Skatt og energi bedrer forholdet mellom EU og USA

Det ligger an til en slags kjærlighetssommer mellom Europa og USA, når president Barack Obama i midten av juni reiser til Nord-Irland for å delta på G8-toppmøte, og senere drar videre på offisielt besøk til Berlin. I de siste månedene er det nemlig skjedd oppsiktsvekkende fremskritt i samarbeidet mellom europeerne og amerikanerne, både i den globale jakten på nye skatteinntekter, energipolitikken og den transatlantiske handelspolitikken.

10 år etter at forholdet mellom USA og Europa – særlig representert ved Tyskland og Frankrike – nådde det absolutte lavmål siden 2. verdenskrig, er det nemlig oppstått et tett politisk samarbeid mellom Europa og USA. Et samarbeid som i beste fall kan føre til økte skatteinntekter på begge sider av Atlanteren, lavere energipriser og betydelig økt samhandel mellom verdens to største handelsblokker.

Dette er linjene som kommer frem etter at USA spilte rollen som den vennligsinnede elefanten i rommet under EU-toppmøtet i Brussel nylig. EU-president Herman van Rompuy hadde forberedt en dagsorden som dreide seg om at energi- og skattepolitikk er sentrale byggeklosser når det gjelder EU-landenes bestrebelser på å skjerpe konkurranseevnen.

I slutterklæringen fra møtet heter det blant annet at Europa i den aktuelle sammenhengen «må mobilisere all sin politikk i bestrebelsene på å støtte opp under konkurranseevnen, opprettelsen av arbeidsplasser og veksten. Særlig er fornybar energi avgjørende i så henseende».

EUs stats- og regjeringssjefer er også opptatt av skattepolitikken, og konklusjonen fra møtet lyder slik:

«Skattesvik og –unndragelse begrenser landenes evne til å skaffe inntekter og å gjennomføre sin økonomiske politikk. I en tid der offentlige budsjetter er underlagt stramme betingelser, er kampen mot skattesvik og –unndragelse mer enn et spørsmål om skattemessig rettferdighet. Kampen er blitt av avgjørende betydning for den politiske og sosiale aksepten av den budsjettmessige gjenreisningen.»

Åpne banker og billig energi

Både skatte- og energipolitisk spiller samarbeidet med USA en sentral og positiv rolle for europeerne. På skatteområdet fordi amerikanerne reelt sett har gitt den sveitsiske bankdiskresjonen et dødsstøt, og dermed banet veien for at EU-landene etter mange års nølen kan fremtvinge en tilsvarende grad av åpenhet i europeiske skatteparadis som for eksempel Luxemburg, Lichtenstein, Monaco og lignende.

– At vi ikke lenger vil akseptere at skatt ikke blir betalt simpelthen ved at man påberoper seg bankdiskresjon, men for fremtiden vil ha klare informasjoner til vår rådighet, er et betydelig skritt fremover, uttalte den tyske forbundskansler Angela Merkel ved pressekonferansen etter toppmøtet.

I energipolitisk sammenheng har den amerikanske nyvinningen med rikelige forekomster av billig skifergass en tilsvarende potensielt stor betydning i Europa. USAs store mengder billig energi har presset energiprisene så langt ned at den russiske, statseide storprodusenten Gazprom – som for få år siden kunne gå ut med arrogante og skyhøye priser – i dag må gi store rabatter ved salg i Europa.

EU-kommisjonen har også satt i gang et diskret spill for å få de europeiske reservene av skifergass ut i markedet. I dag dekker Estland 90 prosent av sitt eget energiforbruk ved hjelp av utvinning av skiferolje, mens Frankrike, Polen og Danmark, som sitter på de største forekomstene av skifergass, ikke utnytter dem ennå.

Særlig i Frankrike, som er hardt økonomisk rammet, utgjør skifergassen en formidabel joker i kortstokken, og president Francois Hollande er uten tvil svært ivrig etter å spille ut kortet. Dette vil imidlertid neppe bli vel mottatt hos hans grønne alliansepartnere. Selv om den amerikanske skifergassen har ført til lavere priser i Europa, understreket imidlertid EU-kommisjonens formann, José Manuel Barroso, at både næringslivet og forbrukerne i Europa har opplevd vesentlig høyere prisøkninger på energi enn tilfellet er i USA. Og dette presser både konkurransen og det europeiske forbruket.

USA tyner Sveits

Mens EUs stats- og regjeringssjefer ikke direkte nevner USA i sluttdokumentet fra toppmøtet, unnslo ikke Angela Merkel seg for å trekke frem USAs vesentlige rolle under president Obama hva angår den europeiske energi- og skattepolitikken.

Saken om den massive skatteunndragelsen som finner sted ved at både selskapers og privatpersoners inntekter og formuer plasseres i skatteparadis i Europa, USA og Karibien, tiltrakk seg den uten sammenligning største medieinteressen under toppmøtet. Og den tyske forbundskansleren viste direkte til at den amerikanske regjeringens resolutte og vellykkede handling overfor den sveitsiske bankdiskresjonen, vil bli brukt som vektstang for å tvinge Østerrike og Luxemburg til å gi opp sin årelange motstand mot å gi fremmede myndigheter opplysninger om hvem som har hva innestående i bankene i de to landene.

– Nå går vi til forhandlingsbordet, og der mener jeg at vi har en godt eksempel i tilfellet mellom USA og Sveits. Jeg tror at Sveits på sin side har endret sin oppfatning i stor grad, på bakgrunn av begivenhetene de siste årene, sa Merkel.

Med dette henviste den tyske forbundskansleren – ikke uten en underliggende trussel – til det faktum at den amerikanske regjeringen for øyeblikket fører en rekke saker mot sveitsiske banker. Ifølge sveitsiske medier kan disse sakene ende med at sveitsiske banker må betale bøter på opptil ti milliarder dollar for ikke å ha opplyst amerikanske skattemyndigheter om hvilke innskudd amerikanske selskaper og enkeltpersoner har hatt i det rike alpelandet.

Hva angår energipolitikken understreker også Merkel den helt grunnleggende betydningen av utviklingen i USA.

– Tilgangen på billig naturgass i USA har skapt en fullstendig endret global situasjon, sa Merkel, og la til at dette stiller Europa overfor betydelige utfordringer, der miljøhensyn og tilgang til billig energi kun kan sammenfalle ved hjelp av økt energieffektivitet.

Merkel ser mot nord

Under pressekonferansen fremhevet Angela Merkel flere ganger de skandinaviske landene, og berømmet både Danmark, Norge og Sverige for å være helt i front når det gjelder å utvikle det hun kalte «et tett sammenknyttet energirom» med Polen og de baltiske landene.

Også når det gjelder arbeidsmarkedet, i særlig grad bekjempelsen av arbeidsledigheten blant ungdom, trakk Merkel frem land som Sverige, Danmark, Finland, Østerrike og Nederland, som land som har skapt resultater resten av Europe kan lære av.

Totalt sett markerte EU-toppmøtet at Europa, på tross av resesjonen og de faretruende signalene i aksjemarkedet, befinner seg i en situasjon der det finnes overskudd til å beskjeftige seg med fremtidsrettede og vekstforberedende initiativ.

Dette betyr ikke at et europeisk oppsving er like rundt hjørnet, men det betyr i det minste at det kommer nye og mer konstruktive utspill fra Brussel enn man har vært vant til i de siste.