Annonse

Solberg på teppet

For en uke siden beklaget Anders Anundsen overfor Stortinget at Politidirektoratet aldri formidlet beskjeden fra departementet om at man skulle myke opp praksisen med å sende ut barn som har vært lenge i landet. Han påtok seg ansvaret for det, men alle forsto at det var Politidirektoratet som hadde sviktet.

Å påta seg ansvar for andres tabber kan man høste ett og annet poeng på. Dersom det skulle vise seg at det ikke er den som får skylden som har gjort noe galt, men at en har seg selv å takke for det som har skjedd, står man igjen som en taper av det relativt ynkelige slaget. Anders Anundsen har lagt skylden på politidirektør Odd Reidar Humlegård for en tabbe Anundsen må ta på egen kappe. Det viser seg at Departementet på forhånd er blitt informert om utsendelse av asylbarn som kan gi medieomtale. Politiets Utlendingsenhet har dessuten sendt månedlige rapporter om hvem som er sendt ut. På denne måten har politiet skaffet seg ryggdekning – og departementet er gjort ansvarlig for utsendelsene av 133 barn i 2014.

76 barn som har bodd i Norge i mer enn fire år er uttransportert i årets ti første måneder. Det er 26 flere enn i 2013, 13 flere enn i 2012, 20 flere enn i 2011 og 58 flere enn i 2010. Økningen i antallet utsendelser er primært knyttet til at det har åpnet seg nye muligheter for å sende asylsøkere tilbake til Afghanistan og Nigeria.

Det er en setning i styringsbrevet fra Politidirektoratet som er endret. Dette førte ikke til at Politidirektoratet ga klar beskjed om endret praksis, fordi det ikke har vært klart hva den endrede praksisen skulle gå ut på.

– Vi finner ikke at dette har hatt noen praktisk konsekvens. PU viser at de har fått med seg føringene, og har levert på det. Men det er likevel grunn til å beklage, for disse føringene burde vært med i disponeringsskrivet, og det har skapt unødvendig mye problemer, sier Humlegård til VG.

Dette er en formell betraktning. Realiteten er at det ikke er strammet inn på utsendelse av barn som har vært lenge i Norge. Regjeringen har inngått en avtale med Venstre og KrF om at det skal gjøres, men hva det betyr i praksis, ble de først enige om før helgen. Det er ingen tvil om at KrF og Venstre har vunnet fram.

Den uklarheten som har preget situasjonen fram til nå, er det Anders Anundsen som har ansvaret for. Han har latt uklarhet råde. Politiet har ikke fått styringssignaler som de kunne forholde seg konstruktivt til. De har brukt skjønn og rapportert før og etter – og har sitt på det tørre.

Erna Solberg har klart å tråkke i salaten ved å si at denne saken er «et eksempel på dårlig ledelse» fra Politidirektoratets side. Dette handler om styring, ikke ledelse. Det har vært politisk uenighet som har ført til at det ikke er gitt klare beskjeder eller presise styringssignaler. Anders Anundsen må ta ansvaret for at regjeringen har vist styring som ikke holder mål.

Nå vil Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè hente Erna Solberg inn på teppet for å høre om hva slags styring regjeringen driver med. Spørsmålet er om Anundsen har uttalt seg korrekt til Stortinget, sier komiteens leder, Martin Kolberg, til Klassekampen. Dermed forsøker han på hylle saken inn i et moralistisk slør: Har vi en minister som ikke snakker sant? Dette vil ikke føre fram. Anundsen har gitt sin versjon av saken. Den kan han fastholde om han kjører et formelt spor.

Anders Anundsen bør lytte til rådet fra Per Olaf Lundteigen som også sitter i komiteen. Han sier til Klassekampen at Anundsen bør beklage at avtalen med KrF og Venstre ikke ble fulgt opp tilfredsstillende opp fra hans og regjeringens side.

Når Erna Solberg har stått på Stortingets talerstol og anklaget Politidirektoratet for dårlig ledelse, har hun gjort dette til en langt større sak enn den burde være. Hun gjør også lurt i å trekke tilbake påstanden om at denne saken viser svikt i ledelsen i Politidirektoratet. Hun vil rote det enda mer til dersom hun kommer til Stortinget for å utdype hva hun mener med at det er Politidirektoratet og ikke hennes regjering som tråkket feil.

Annonse
Annonse