Annonse
Skal vi lykkes i å utvikle løsninger som gjør det mulig for eldre å leve og aldres hjemme, må vi forstå hvilke utfordringer de møter i hverdagen, skriver David Coates. Foto: iStock/PIKSEL
Synspunkt

Bruker empati som verktøy for å gi eldre et bedre liv

David Coates er høyskolelektor ved Institutt for økonomi og innovasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. Moderne medisin og sunnere livsstil gjør det mulig for flere å leve stadig lenger.

Innen år 2060 vil vi kunne se mer enn dobbelt så mange 70-åringer som i dag og tre ganger så mange 80-åringer.  Det er også stor sannsynlighet for at nærmere 1 av 5 vil kunne feire 100-årsdagen.

De fleste av oss håper å kunne leve godt og aldres hjemme hos seg selv (age in place). For mange blir det dessverre med håpet. Det er ikke mer enn vel én av åtte nordmenn (13 prosent) som opplever å bo hjemme helt til de dør.

Må leve seg inn i hvordan eldre har det

Skal vi lykkes i å utvikle løsninger som gjør det mulig for eldre å leve og aldres hjemme, må vi forstå hvilke utfordringer de møter i hverdagen.

Forskere og interiørdesignere kan ta i bruk empati som et verktøy for å få en bedre forståelse av hverdagen til våre eldre. Ved å få innblikk i og leve oss inn i eldres hverdagslige utfordringer, blir vi bedre i stand til å identifisere potensielle problemer og nåværende begrensninger.

På Høyskolen Kristiania oppfordrer vi studentene våre til å prøve Gert, som er en aldringsdrakt som gjør at du opplever hvor krevende det kan vær for eldre å gjennomføre enkle oppgaver som de fleste av oss ser på som normale, nesten automatiske aktiviteter i hverdagen.

Når dagliglivet blir en kamp

Dagligdagse gjøremål, som de fleste av oss anser som enkle og rutinemessige, kan bli en daglig kamp i våre eldre voksne liv. Dette fører ofte til at våre eldre endrer sin adferd, og opplever økt press fra omgivelsene som vil tilby hjelp. Økende behov for hjelp påvirker vår personlige uavhengighet på en negativ måte. Det gjør også noe med verdigheten vår.

For å gi kommende designere innsikt i den verden de skal bebo i fremtiden, lar vi dem ha på seg aldringsdrakten for å kjenne på hvordan det oppleves for eldre å gå, stå opp fra sittende stilling, stige opp og ned trapper, åpne dører og alle oppgavene vi trenger å utføre gjennom dag for å forbli uavhengige.

De får også prøve seg på å navigere i detaljhandel og offentlige rom, lese emballasjemerker for produkter og finne informasjon, betale for varene de kjøper og få alt med seg hjem.

Føler aldringens begrensninger

Med GERT-drakten kan vi faktisk gå inn i en verden av sensorisk svekkelse og til en viss grad berøvelse av sanser. Vi kan bokstavelig talt føle vekten og bevegelsesmessige begrensninger ved aldring, samt svekkelse av lyd, visuelle og sanselige inntrykk gjennom huden (haptisk).

Aktivitetene i hverdagen blir mer utfordrende. Det som en gang var en halvautomatisk enkel oppgave, er ikke lenger det når vi strever med å takle kroppens begrensninger og leve med nye utfordringer i våre kjente omgivelser.

M. Powell Lawton og Lucille Nahemows økologiske teori om aldring tilsier at det må være et passende samsvar mellom en person og hans eller hennes miljø for at han eller hun kan mestre de daglige aktivitetene. Teorien er kjent som person-miljøtilpasning (Person-Environment fit). Kampen mellom person og miljø er viktig for å forstå det dynamiske forholdet mellom mennesker og deres omgivelser, spesielt når vi blir eldre.

Empatidrevet design

Vi bruker GERT-drakten som et pedagogisk verktøy i undervisningen av studenter innen interiørarkitektur slik at de skal få en større forståelse elders utfordringer via empatidrevet design.

Det gjør det mulig for våre studenter å føle og kjenne på utfordringene som en stadig økende andel av befolkningen møter. Skal vi lykkes i å gi flest mulig anledning til å leve og aldres hjemme på en verdig måte, må vi forske mer på utfordringene som eldre møter i hverdagen.

Samtidig må vi utdanne fremtidige generasjoner til å tenke annerledes om miljøer, produkter og tjenester.

Forsker på sansenes rolle

I min egen forskning undersøker jeg hvordan våre haptiske sanser "leser" mellomrom og hvordan vi beveger oss rundt ved hjelp av kinestetiske og taktile sanser når kroppene våre og våre visuelle og auditive sanser sakte forfaller

Innenfor arkitektur og design er vi mest opptatt av hva vi kan se. Øyets dominans og undertrykkelse av de andre sansene, innebærer en fare for at eldre presses til isolasjon og frakobling fra resten av samfunnet.

Jeg håper at min forskning kan hjelpe arkitekter, produkt- og tjenestedesignere til å få mer innsikt i mulighetene, utover estetikk, og til å engasjere haptikere i designløsninger for bedre å møte bolig- og servicebehovene til en voksende, og ofte misforstått, brukergruppe.

På sporet av en bedre alderdom

Empati er en handling. Det må oppleves for å kunne forstås, slik GERT-drakten gir oss muligheten til. Empati er den første fasen av designtenking og spiller en kritisk rolle i å finne innovative måter å omdefinere og omformulere problemer på.

Når vi blir eldre, gjennomgår kroppene våre gradvise og progressive endringer som bare kan forstås når vi blir gamle. Men hvis vi kan projisere denne tilbakegangen frem til i dag, kan vi utsette unge (og ikke så unge) designere, innovatører og forskere for problemene dagens og kommende generasjoner står overfor.

Det kan gi løsninger som sikrer oss et langt, godt og lykkelig liv hjemme hos oss selv.

 

Referanser: Denne artikkelen er basert på forelesninger i kurset "Aging in Place" som inngår i Bachelorprogrammet i interiørarkitektur ved Avdeling for kunstfag, design og medier ved Høyskolen Kristiania.

Artikkelen bygger også på et pågående doktogradsprosjekt om bruk av haptikk i interiørarkitektur som et verktøy for at eldre voksne kan leve med større verdighet og være mer uavhengige.

Artikkelen er også publisert i Kunnskap Kristiania, Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

 

Annonse
Annonse