Annonse
I STRID MED EGNE INTERESSER: Den manglende viljen til å bruke penger på å inkludere unge kan kanskje virke fornuftig for en kommunedirektør som skal balansere årets budsjett, men den er stikk i strid med kommunenes langsiktige interesser. Foto: AntonioGuillem/iStock
Synspunkt
Leder

Kommune-Norge lager ris til egen bak

«VÅRT INNTRYKK ER at det i liten grad blir satset på arbeidsinkludering av unge rettet mot ordinært arbeid i kommunal sektor.» Slik lyder en av konklusjonene i en fersk rapport om inkludering av unge i kommunesektoren.

Rapporten fra Proba samfunnsanalyse og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) avdekker store mangler i kommunenes inkluderingsarbeid rettet mot unge.

NAV HAR EN rekke ordninger som skal stimulere til inkludering i arbeidslivet, mens disse fungerer i liten grad som et effektivt virkemiddel for ordinært arbeid i kommunal sektor, ifølge rapporten.

Viljen synes å være liten til å utvikle en mer inkluderende rekrutteringspraksis.

Det er et tankekors at Nav-medarbeidere som forskerne har intervjuet, mener privat sektor har en langt mer offensiv holdning enn kommunesektoren når det gjelder å satse på personer som sliter med å få seg en jobb.

RIGIDE REGLER FOR rekruttering, med vekt på formelle kvalifikasjoner, er blant barrierene for en god kommunal innsats for å inkludere unge. Viljen synes å være liten til å utvikle en mer inkluderende rekrutteringspraksis.

«Vi har i liten grad klart å identifisere eksempler hvor kommunene finner tilpassede ordninger som håndterer disse reglene og samtidig som gir rom for å inkludere personer som står svakt i arbeidslivet», konstaterer forskerne fra Proba og AFI.

Beslutningstakere i kommunene skylder på trang økonomi og effektiviseringskrav når de skal forklare den manglende innsatsen for å få unge inn i kommunale jobber.

Det er en velvilje i kommunene når det gjelder å inkludere unge – så lenge kommunene slipper å bruke egne penger på å få det til.

NAV-ANSATTE FORTELLER at kommunene gjerne tar inn kandidater fra Nav til arbeidspraksis og arbeidstrening, men at de sier stopp når det blir snakk om en ansettelse der kommunen må betale lønna.

Sagt med andre ord: Det er en velvilje i kommunene når det gjelder å inkludere unge – så lenge kommunene slipper å bruke egne penger på å få det til.

Den manglende viljen til å bruke penger på å inkludere unge kan kanskje virke fornuftig for en kommunedirektør som skal balansere årets budsjett, men den er stikk i strid med kommunenes langsiktige interesser.

Sosialhjelp er kommunenes ansvar, og unge sosialhjelpsmottakere er dermed en utgiftspost i de kommunale regnskapene. Det vil derfor være økonomisk fornuftig å få unge over fra sosialhjelp og ut i jobb; gjerne en jobb det er behov for å få gjort i kommunen.

Les også: Store mangler i kommunene innsats for arbeidsinkludering av unge

PROBLEMET ER AT innsatsen for å få et ungt menneske over fra sosialhjelp til arbeid kan koste penger. Det kan derfor være en utgiftspost på kort sikt, mens den økonomiske gevinsten av å få unge i jobb først kommer senere.

Problemet er at investeringene må gjøres nå, mens gevinstene kan la vente på seg.

Kommunenes organisasjon KS lanserte for to år siden Utenforregnskapet, som skulle være et verktøy i kommunenes innsats for å forebygge utenforskap. Et hovedpoeng med dette regnskapet var å vise at det er billigere å forebygge utenforskap blant unge enn å reparere når utenforskapet er et faktum.

– Vi vet alle at det er billigere å forebygge enn å reparere. Men i det daglige kan det være vanskelig å finne plass til de ekstra investeringene som er nødvendige, sa seniorrådgiver Une Tangen i KS til Velferd.no da Utenforregnskapet ble lansert.

Hun forklarte at problemet er at investeringene må gjøres nå, mens gevinstene kan la vente på seg. Og besparelsene vil ikke nødvendigvis komme på det samme budsjettet som har hatt utgiftene.

– Kanskje kan Utenforregnskapet bidra til å snu tankegangen, slik at det man nå ser som en utgift, i stedet blir sett på som en investering, sa Tangen.

DEN NYE RAPPORTEN om arbeidsinkludering av unge i kommunal sektor viser at tankegangen bak Utenforregnskapet ikke har sunket inn i kommunene.

Rapporten tar utgangspunkt i situasjonen i kommunal sektor i tre fylker, deriblant Agder. Dette er et fylke som har større utfordringer med ungt utenforskap enn landet som helhet.

For kommunene i dette fylket kan det kanskje være en idé å lytte til Stormberg-gründer Steinar J. Olsen i Kristiansand, som er kjent for sin innsats for å inkludere unge og andre som står i utkanten av arbeidslivet.

Mangel på forpliktende mål innebærer en risiko for at innsatsen for arbeidsinkludering blir avhengig at det finnes kommunale ildsjeler som tar ansvar

FOR TRE ÅR siden sendte Olsen et åpent brev til ordførerne i alle Agder-kommunene der han kom med følgende utfordring:

«Vil din kommune etablere en målsetting om at minst 5 prosent av nyansatte i kommunen skal være mennesker med nedsatt funksjonsevne eller med hull i CV-en?» spurte Olsen.

Utfordringen fra Olsen til kommunene om å sette konkrete mål for rekruttering hentet inspirasjon fra regjeringens inkluderingsdugnad. Den har som mål at fem prosent av nyansatte i statlige virksomheter skal være mennesker med nedsatt funksjonsevne eller med hull i CV-en.

Rapporten som avdekker kommunenes manglende innsats for å inkludere unge i kommunale jobber, viser at det vil være fornuftig om kommunene svarer ja på Stormberg-Olsens utfordring om å sette konkrete mål for det kommunale inkluderingsarbeidet.

MANGEL PÅ FORPLIKTENDE mål innebærer en risiko for at innsatsen for arbeidsinkludering blir avhengig at det finnes kommunale ildsjeler som tar ansvar, og at ledelsen sier stopp hvis innsatsen koster penger.

Når kommunene velger det kortsiktige økonomiske perspektivet framfor det langsiktige, svikter de unge som befinner seg i utkanten av arbeidslivet. Samtidig lager de ris til egen bak fordi den manglende innsatsen vil gi økte belastninger på kommuneøkonomien i framtiden.

Annonse
Annonse