Annonse
MARSHMALLOW-DILEMMA: «Pensjonssystemet i Norge gir arbeidstakere over 62 år et valg som på noen måter likner på det valget barn står overfor i marshmallow-eksperimentet. De kan starte uttaket av alderspensjon fra folketrygden når som helst, men senere uttak gir høyere årlige summer,» skriver Anne Skevik Grødem og Ragni Hege Kitterød. Foto: undefined undefined/iStock
Synspunkt

Stryker norske arbeidstakere på marshmallow-testen?

Anne Skevik Grødem og Ragni Hege Kitterød er forskere ved Institutt for samfunnsforskning. 

Marshmallow-eksperimentet i Stanford er et av de mest kjente eksperimentene i psykologien. Eksperimentet går ut på at et barn i 4-5-årsalderen plasseres i et rom der det står en marshmallow på bordet. Barna får beskjed om at de godt kan spise marshmallowen, men hvis de klarer å vente i 15 minutter, skal de få en marshmallow til.

Oppfølgingsstudier viste at barna som ventet klarte seg bedre i skole og arbeidsliv enn barna som ikke klarte å vente, noe som tolkes som at evnen til utsatt behovstilfredsstillelse er viktig for å lykkes i livet.

Pensjon og marshmallow

Pensjonssystemet i Norge gir arbeidstakere over 62 år et valg som på noen måter likner på det valget barn står overfor i marsmallow-eksperimentet. De kan starte uttaket av alderspensjon fra folketrygden når som helst, men senere uttak gir høyere årlige summer. Prinsippet er at hver enkelt skal få samme sum totalt gjennom pensjonisttilværelsen, uavhengig av når uttaket starter.

De som starter uttak av alderspensjon tidlig, og fortsetter å jobbe samtidig som de tar ut pensjon, kan få svært høy disponibel inntekt i en periode. Ulempen er at de vil få mindre årlige utbetalinger når de blir eldre. Mange vil få en «knekk» når de fyller 77 år, for da stopper utbetalingene fra mange tjenestepensjonsordninger i privat sektor.

 For å gjøre et optimalt valg må man vite når man skal dø, og det vet man jo ikke.

Et gigantisk veddemål

I en ny artikkel har vi sett på hvordan eldre arbeidstakere tenker når de skal velge om de skal starte tidlig uttak av alderspensjon eller ikke. Intervjuene med de eldre arbeidstakerne viste at de ønsker å ta ut pensjon på en måte som er «smart», men det er omtrent umulig å vite hva som er «smart» i den forstand at det gir høyest utbetalte totalsum. For å gjøre et optimalt valg må man vite når man skal dø, og det vet man jo ikke.

En informant omtalte pensjonssystemet som «et gigantisk veddemål mot staten». Hvis man dør på 67-årsdagen sin og ikke har startet uttak, har man tapt. Hvis man starter uttak sent, og lever lenger enn den beregnede levealderen tilsier, vinner man.

Dette blir som å instruere barnet i marshmallow-eksperimentet: «Du kan ta marshmallowen nå, eller du kan vente og få to om et kvarter. Men hvis du må hoste en gang i løpet av dette kvarteret, får du ingenting». Da handler eksperimentet ikke lenger mest om evnen til å utsette behovstilfredsstillelse, men om hvordan man håndterer risiko og tar beslutninger under usikkerhet.

Vi ble slått av hvordan mange av informantene ønsket å skjerme seg mot mer informasjon så snart de hadde tatt et valg. 

Holder for ørene

Gitt all usikkerheten er det stor etterspørsel etter gode råd. Mange synes systemet er vanskelig å forstå, og leter etter noen som kan fortelle dem hva de skal gjøre. Mange bruker mye tid på å sette seg inn i systemet, andre følger råd fra noen de velger å stole på. Dette kan være en «pensjonsekspert» på et kurs, eller det kan være en partner, kollega eller svoger som de oppfatter som mer kunnskapsrik. I tillegg har de god tilgang på ekspertise i løssalgsavisene og på internett.

Vi ble slått av hvordan mange av informantene ønsket å skjerme seg mot mer informasjon så snart de hadde tatt et valg. Hadde de startet uttaket, ville de ikke høre flere vurderinger av om dette var «smart» eller ikke.

Man kan se for seg hva som ville skjedd i marshmallow-eksperimentet hvis barnet fikk en kakofoni av råd underveis: «Spis marshmallowen! Det er ikke sant at du får mer!» «Ikke rør den! Hvis du spiser marshmallow nå, får du aldri godteri mer noen gang!»

Det vil ikke være rart om barnet i en slik situasjon puttet marshmallowen i munnen, holdt for ørene og løp ut av rommet. På samme måte kunne informantene våre si at nå er beslutningen tatt, nå får det stå til.

Dekkskift på gåstolen?

En femåring kan trygt gå ut fra at hvis hun har lyst på en marshmallow nå, har hun også lyst på to om en liten stund. De eldre arbeidstakerne vi intervjuet snakket – rimeligvis – om tid på en annen måte. De fleste ser for seg at livet ser annerledes ut når man er 80 år enn når man er 62. Informantene antok typisk at forbruket ville bli redusert med årene.

Hva skulle han med ekstra cash når han var i 80-årene – skifte dekk på gåstolen?

«Det koster ikke så mye å drive med hobbyen min. Jeg har nok bøker til jeg er langt opp i 80-årene, bensin til plenklipperen, melk til teen…» sa en mann i 60-årene. En annen snakket om at det var nå han kunne bruke pengene til noe givende. Hva skulle han med ekstra cash når han var i 80-årene – skifte dekk på gåstolen?

De som sparer på marshmallowen

Stanford-eksperimentet introduserte ingen mulighet til å spare marshmallowen(e) til senere, eller gi den til venn. De som tar ut pensjon tidlig kan derimot spare, noe mange også gjør. Dette er ikke noe de gjør fordi de tror avkastningen på sparing er bedre enn «avkastningen» ved å la pengene stå urørt, de gjør det fordi de vil ha pengene inn på sin konto.

Står de der, er de sikret, også om den som har tjent opp pensjonen dør. Dør man før man har startet uttak, er pengene tapt – også for arvingene. Det å sikre pengene for familien var en viktig grunn til å starte pensjonsuttaket tidlig for mange av våre informanter.

Ulik alder, ulike nytelser

Evne til utsatt behovstilfredsstillede kan være nyttig og viktig for barn, unge og voksne. På et tidspunkt i godt voksen alder kan det imidlertid gi mening å slutte å investere i framtida, og heller rette fokuset mot å nyte livet her og nå.

Kanskje vil vi finne at de som har det best i alderdommen er de som spiste marshmallowen da de hadde lyst på den?

Når informantene våre snakket om at «det er nå jeg har glede av det», lå det under at de kunne dø eller havne på sykehjem, men det handlet like mye om en forestilling om at når man nærmer seg 80, blir behovet for penger mindre. De så for seg at når de ble 80 ville de ikke ønske å gå på byen eller reise til Syden – da ventet en stillere verden med bøker og te med melk i. Livet kunne fortsatt være godt, men forbruksbehovet antok de ble mindre.

Eldre arbeidstakere står med andre ord ikke overfor noen marshmallowtest. De skal ta en beslutning med uoversiktlige konsekvenser, de får råd fra mange kanter, de er i en livsfase der behovet for å investere i framtida er mindre enn tidligere, og de har arvinger å tenke på. Ulike mennesker gjør ulike vurderinger, men alle informantene våre hadde sine grunner til å gjøre som de gjorde. Kanskje vil vi finne at de som har det best i alderdommen er de som spiste marshmallowen da de hadde lyst på den?

Artikkel om grunner til å starte pensjonsuttak tidlig:

Grødem, A. S., & Kitterød, R. H. (2021). Combining Work and Pension in Norway: Gathering Information and Imagining the Future. Nordic Journal of Working Life Studieshttps://doi.org/10.18291/njwls.127972

Dette innlegget er tidligere publisert på nettsidene til prosjektet PensjonsLAB («Nytt pensjonssystem – Legitimitet, Atferdsvirkninger og Bærekraft»), som er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Fafo, Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet pågår i perioden 2018–2021 og er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet.

Annonse
Annonse