Annonse

Lytt til høringssvarene, Eriksson!

Fagmiljøene så vel som arbeidstakerorganisasjonene leverer tung argumentasjon mot endringene. Også statens egne faginstitusjoner advarer.

STAMI, vårt nasjonale forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og arbeidshelse, skriver at «flere av de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven, alene eller i sum, vil kunne bidra til økt risiko for arbeidsrelaterte ulykker, skader, sykdom, sykefravær, uførhet og i ytterste konsekvens død.»

Arbeidstilsynet viser til at forslaget «synes å vanskeliggjøre vår innsats mot å redusere antall ulykker, sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet».

LO, Unio og YS går som arbeidstakerorganisasjoner selvsagt mot en kraftig liberalisering av arbeidsmiljøloven. Vi i LO skriver at «forslaget innebærer at midlertidig ansettelse kan gjøres vilkårsfritt og komme i stedet for fast tilsetting». Det er altså snakk om en prinsipiell åpning. Erikssons forsøksvise begrensninger er byråkratiske og skjønnspregede som «i stor grad åpner for omgåelse».

Unio peker på at forslagene vil innebære «svakere vern og forverrede betingelser for arbeidstakerne, svekke arbeidet med kjønnslikestilling og svekke trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv». YS minner om at det med flere midlertidige verken kommer «flere arbeidsplasser ut av endringen eller at unge og svake grupper lettere skal komme inn i arbeidslivet».

Robert Eriksson har skjøvet svake grupper foran seg. Men Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sier nei, og skriver at «en generell utvidet adgang til midlertidige ansettelser ikke er riktig løsning for at flere funksjonshemmede skal komme i arbeid». Norges Handikapforbund skriver: «Midlertidighet er ikke riktig virkemiddel for å øke sysselsettingen blant funksjonshemmede. Tvert imot gir slike ordninger signaler om at arbeidsgivere bør være forsiktige med å ansette funksjonshemmede.»

Likestillings- og diskrimineringsombudet er bekymret for at forslaget om midlertidig ansettelser vil «øke faren for at flere gravide og personer i foreldrepermisjon vil bli utsatt for diskriminering».

I høringssvaret fra Fellesforbundet avdeling 108, Innherad fagforening i Verdal med 2300 medlemmer fra blant annet industrien, bygg og anlegg, bilbransjen og skogbruk, står det at forslaget vil påføre norsk arbeidsliv «store, og kanskje ubotelige, skader», og gjør «arbeidslivet mindre familievennlig og bidrar til å øke de økonomiske forskjellene i Norge.»

Fagforbundet Gjøvik skriver at forslaget vil «gjøre det lettere å kvitte seg med arbeidstakere og unngå faste ansettelser, hvordan skal disse kunne få noe så enkelt som et boliglån?»

Går vi fra det lokale til det internasjonale, kan ikke engang OECD hjelpe ministeren. OECD refererer forskning som viser at summen av jobber ikke øker. Dermed må flere midlertidige jobber bety færre faste jobber. Det som skjer er altså at Eriksson omgjør faste, sikre jobber til midlertidige og usikre. Bingo.

Robert Eriksson står avkledd, men han står ikke alene. Han får støtte fra arbeidsgiversiden, som ser at det er de som får økt sin fleksibilitet. De forstår ikke at over tid vil også de seriøse arbeidsgiverne og norsk næringsliv tape.

Vi forventer selvsagt at regjeringen og Stortinget lytter til høringssvarene. Gjør de det, må de legge Erikssons forslag i skuffen. Hvis de ikke gjør det, står halvannen million fagorganiserte klare til å si kraftfullt ifra. Her og nå – og når de skal gå til valgurnene i 2015 og 2017. Da Bondevik-regjeringen forsøkte seg på liknende forslag i 2005 tapte de valget. Denne gangen har de muligheten til å følge fjellvettregel nr. 8: «Vend i tide, det er ingen skam å snu.»

Annonse
Annonse