Annonse

Forskning viktig for omstillingsevnen

I takt med at de offentlige investeringene til forskning øker, blir behovet større for å vite hva man får igjen for pengene. Derfor er det nå i mange land stor interesse for å kunne påvise mer konkret hva forskningen gjør for samfunnet. Det arbeides bredt med å utvikle metoder og indikatorer for å identifisere forskningens samfunnsbidrag. I Norge har kommisjonen som skal utrede hva som utfordrer Norges produktivitetsvekst, også reist spørsmål ved forskningens evne til å levere. Det blir interessant å se hva som kommer ut av dette og hva slags metoder og data kommisjonen vil bruke i sine analyser

Betydelige resultater

Fra litt høyde er det ikke vanskelig å fastslå uomtvistelige ­effekter av norsk forskning og utvikling. Jeg mener det er påvisbart at forskningen har levert sterkt siden andre verdenskrig og vært en ekstremt viktig driver i ­utviklingen av norsk næringsliv. Norsk petroleumsnæring er det beste eksempelet. Vi hadde fag- og teknologimiljøer som la grunnlag for oljeeventyret. Både vår maritime næring og vår kunnskap knyttet til betongkonstruksjoner spilte en viktig rolle. Samtidig bidro for eks goodwill-avtalene sterkt til videre norsk ­teknologi- og kompetanseutvikling. Det norske oljeeventyret er ikke minst et norsk teknologieventyr.

Havbruk er en annen næring der forskningen har levert. Vi har sett et fantastisk samvirke mellom naturgitte forutsetninger, sterke entreprenørmiljøer og kunnskaps- og teknologi­miljøer. Havbruksnæringen er et industrielt eventyr og forskning og utvikling har vært en av forutsetningene.

Også tradisjonelle næringer har hatt stor nytte av forskning. Landbruket har gjennom de siste 150 årene utviklet seg med tette forbindelser mellom kunnskapsutvikling og næring helt ned til den enkelte yrkesutøver. Hver bonde produserer i dag nær dobbelt så mye melk, kjøtt, korn og grønnsaker per årsverk som de gjorde i 1990.

Og enda har jeg ikke nevnt utviklingen innen helse. Daglig nyter de fleste av oss godt av en fantastisk utvikling for medisinsk forskning, og det satses fortsatt svært store summer på å ta oss videre. Det er forskning og teknologiutvikling som gjør det mulig å få gjennomført krevende operasjoner gjennom kikkhullskirurgi og dra hjem ut på ettermiddagen nesten uten merkbare symptomer.

Kan effekter måles?

Men hva har vi å tilby av håndgripelige studier av forskningens samfunnseffekter? Denne type analyser er utrolig krevende fordi virkningskjedene er så langsiktige og så komplekse. Samfunnseffekter påvirkes av mange ulike faktorer som virker samtidig, slik at det å isolere de viktigste er svært vanskelig, og ofte umulig.

Forsknings- og analysebyrået Technopolis har nå levert en rapport hvor de forsøker å identifisere samfunnseffekter av de norske teknisk-industrielle forskningsinstituttene virksomhet. De fleste av disse er etablert etter krigen og har et betydelig samarbeid med norsk næringsliv. Det finnes mange indikasjoner på at samarbeidet mellom forskningsinstituttene betyr noe for bedriftenes innovasjonsevne. Men nå forsøker Technopolis å gå mer systematisk til verks. De vil identifisere effekter langs fire spor:

  • Hvilke direkte økonomiske effekter har instituttenes virksomhet?  Det vil si hvilken økonomisk aktivitet skaper instituttet selv?
  • Hvilke indirekte økonomiske virkningene har instituttenes aktivitet? Altså vs hvilke ringvirkninger skapes gjennom deres kjøp av varer og tjenester.
  • Hvilken økonomisk verdiskaping skjer gjennom lisensiering, patentering og spin-offs?
  • Hva er de videre økonomiske effektene?

Dette siste punktet er spesielt krevende, og Technopolis utvikler her en metode der de kan sammenligne hvordan bedrifter som samarbeider med instituttene gjør det økonomisk sammenlignet med bedrifter uten slikt samarbeid. Selv om det her er store metodiske usikkerheter, mener Technopolis å kunne påvise at de tekniske-industrielle instituttene spiller en svært viktig rolle i det norske innovasjonssystemet, og at de direkte og indirekte økonomiske virkningene de skaper er av stor betydning for både norske selskaper og for offentlig sektor.

Forskning gir omstillingsevne

Den politiske debatten om omstilling er selvsagt preget av retoriske virkemidler. Man setter omstilling opp som en ny utfordring, mens omstilling skjer hele tiden. Men utfordringene for norsk næringsliv er skjerpet. Vi må nå klare å posisjonere oss i næringer som vil bli viktigere for verdensøkonomien. Og da vil forskning og utvikling være en svært viktig innovasjonsdriver. Vi må tåle at vi ikke på forhånd kan si nøyaktig hvilke effekter forskningen vil ha. Men jakten på hvordan vi best måler effektene av forskning fortsetter. 

«Utfordringene for norsk næringsliv er skjerpet. Vi må nå klare å posisjonere oss i næringer som vil bli viktigere for verdensøkonomien. Og da vil forskning og utvikling være en svært viktig innovasjonsdriver.» 

 

Annonse
Annonse