Annonse

Kunnskap som utfordrer

Forskerne er sikrere enn noensinne på at vi er i ferd med å skape store, uforutsigbare og irreversible klimaendringer på kloden. Og det er ikke lenger snakk om endringer i en fjern framtid. De som i dag er små barn vil samle seg andre barndomsminner enn det min generasjon gjorde: Færre skiturer, flere gummistøvler, flere ekle insekter, flere skremmende tv-bilder av stormer og ras, og flere vil også oppleve dette på kroppen selv.

I dette ligger et stort alvor. Klimagassutslippene må ned raskt understreker den siste rapporten fra FNs klimapanel, men ingen land har til nå klart å redusere utslippene med et tempo og i et omfang som virkelig monner. Vi skylder dagens barn og unge et taktskifte, vi skylder dem forskning som gir grunnlag for klare veivalg, og vi skylder dem politikere som våger å ta valgene.

Norsk klimaforskning i toppklasse

Klima er summen av vær over tid, eller sagt på en annen måte: Været er for klima det trærne er for skogen. Forskerne må hjelpe oss med å se skogen, ikke bare trærne. De må vise oss de store sammenhengene og samtidig gå så langt det er mulig i sine forslag til hvordan vi kan redusere effekten og omfanget av klimaendringene. 

Den gode nyheten er at det foregår en bred forskning, noe ikke minst det internasjonale klimapanelet (IPPC) har dokumentert. Jeg er stolt over norske bidrag til denne globale kunnskaps-dugnaden på dette viktige området. En uavhengig evaluering som ble gjennomført i 2011–2012, viser at norsk klimaforskning er i verdensklasse. Den norske produksjonen av klimaartikler er den største i verden sett i forhold til folketall. 

Eksemplene på god, norsk klimaforskning er mange. Jeg kan kort nevne noen. Utviklingen av den norske jordsystemmodellen, NorESM, hjelper oss til å se hvordan klimaet utvikler seg. Vi har fått en langt bedre forståelse av havstrømmene og opptak av CO2 i havet. Vi vet mer om positive og negative konsekvenser av klimaendringer på ulike økosystemer, til havs og på land. Norske forskere har bidratt til viktig kunnskap om forholdet mellom forbruk og karbonfotavtrykk, og om hvorfor det er fornuftig å betale for å la fossile ressurser bli liggende. 

Engasjement og formidling

Forskningsrådets program (NORKLIMA) har vært en hjørnestein for denne forskningen. Siden starten for snart ti år siden har dette programmet finansiert over 150 forskerprosjekter og forvaltet nesten en milliard kroner. Forskningsrådet markerte avslutningen av dette store programmet på en klimakonferanse i slutten av oktober. Målet var å invitere et bredt publikum til en presentasjon av, men også til diskusjon av forskningen. 

Et viktig punkt på konferanseprogrammet var lanseringen av boka «Klimaendringer i Norge – forskernes forklaringer». Knut H. Alfsen, Dag O. Hessen og Eystein Jansen, alle anerkjente forskere, oppsummerer her prosjektene som er støttet gjennom NORKLIMA. De har satt de mange forskningsresultatene i en større sammenheng og formidler denne kunnskapen på en god, engasjerende og lettlest måte. Dette er en bok jeg sterkt kan anbefale til lærere, studenter, journalister og andre som vil vite mer om klimautviklingen.

Mer forskning må til

På den store klimakonferansen gikk også startskuddet for en fortsatt innsats. Stafettpinnen ble levert videre fra NORKLIMA til det nye, store programmet -KLIMAFORSK. De første 135 millionene innenfor dette programmet er allerede lyst ut, og vi har fått inn nærmere 140 søknader fra forskere som vil se nærmere på klimaomstilling i et bredt perspektiv. I årene som kommer vil vi lyse ut midler til forskning som skal gi oss økt kunnskap om effekter av klimaendringer på natur og samfunn, samt økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Forskningsrådet vil med andre ord fortsette å bidra til enda mer kunnskap som utfordrer.

Klimautfordringen krever også politisk handling. Dette krever i sin tur både en relevant forskning og en forskning som er kommunisert slik at politikerne kan ta den i bruk. Samtidig må forskningen formidles bredt, fordi politisk handling også påvirkes av de forventninger om handling som folk flest har. Forskningen kan bidra til at de erfaringer som hver av oss gjør, kan settes inn i en sammenheng som gir ny og solid kunnskap om hva som skjer på klimaområdet. Klimaendringene er en samfunnsutfordring og et forskningsområde som dessverre ikke blir uaktuelt med det første.

Annonse
Annonse