Annonse

Markedsfordeler for et grønt næringsliv

Vi forårsaker klimaendringer, vi bruker olje som ikke fornyes, og behovet for mer mat vokser med klodens økende befolkning. Det er ikke idealisme, men ren nødvendighet at næringslivet må omstille seg til å bruke fornybare ressurser i en helt annen grad enn i dag.

Et grønt velferdssamfunn

En økonomi basert på fornybare bioråstoff kalles bioøkonomi. Den vil sikre oss verdiskaping og et fremtidig velferdssamfunn uten at vi bruker opp fremtidens ressurser. Biomasse omdannes til mat-, helse- og fiberprodukter, til byggevarer, industrielle produkter og energi med nøytrale eller lave CO2-avtrykk. Industriprosesser i bioøkonomien preges av å spille på lag med naturen. Samtidig skapes nye og spennende verdikjeder med betydelig potensial for verdiskaping.

Alt som kan lages av olje kan lages av tre

Kunnskapsutviklingen går fort, og muligheter vi kanskje bare ante konturene av for fem år siden, er nå blitt mulige industrisatsinger. Ny kunnskap, særlig innen bioteknologi, nanoteknologi og IKT, har gitt oss muligheter til å lage nye materialer og produkter som kan – eller snart kan – erstatte fossile råstoff.

Ved å spalte tre- og plantefibre i ørsmå bestanddeler kan man skape produkter med nye egenskaper. Tre brukes i kosmetikk, medisin, tekstiler, til fremstilling av etanol og mange andre kjemikalier. Det kan brukes til å gjøre betong mindre miljøbelastende og det kan brukes som smaksetter og bindemiddel i næringsmidler. Dette har bedriften Borregard i Østfold gjort forretning ut av, og de har i dag verdens mest avanserte bioraffineri.

Ved å identifisere gener og dyrke frem laks som bedre takler lakselus, kan man unngå store mengder svinn og bruk av farlige kjemikalier. Gjennom samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer har bedriften Aquagen klart å redusere svinn fra oppdrettslaks med fire prosent, noe som har økt verdiskapingen med om lag 2,6 milliarder kroner. CO2 kan fanges og lagres i alger og utnyttes i storskala produksjon, som kan bli fiskefôr. Protein til dyrefôr kan utvinnes og fremstilles der man før ikke hadde slike muligheter. 

Mindre avfall 

Dagens industriproduksjon belaster naturen og avfallsmengdene er enorme. I bioøkonomien finnes nesten ikke avfall. Allerede nå skapes store verdier av det som før har vært sett på som avfall. Det er velkjent at man kan lage biobrensel av matavfall, men biobrensel er egentlig langt nede på den bioøkonomiske verdistigen. Først bør man ta ut egenskaper som man kan skape mer verdi av; til medisiner, mat, byggematerialer, emballasje og klær. Når ingenting annet kan utvinnes, bør resten bli energi. 

Norges fortrinn

Norge har mange forutsetninger på plass for å kunne lykkes med å omstille til en grønn bioøkonomi: Vi har flere naturgitte fortrinn – store havareal og mye skog og dessuten god tilgang på fornybar energi. Vi har også sterk økonomi og høyt utdanningsnivå. Med muligheter for å dyrke store mengder bioråstoff, kan vi ved hjelp av avansert kunnskap og teknologi skape nye næringer og videreutvikle eksisterende næringer i mer bærekraftig retning. 

Norge ligger etter

En undersøkelse fra Nordic Innovation slår fast at den bioøkonomiske omsetningen i de nordiske landene er om lag 1500 milliarder kroner, noe som tilsvarer ti prosent av den nordiske økonomien. Innenfor Norden ligger Island på topp med 18 prosent, mens Norge ligger sist med seks prosent av verdiskaping innen bioøkonomi. Den store petroleumssektoren er selvsagt viktigste årsak til at bioøkonomien ligger såpass lavt i Norge. Men vi henger også etter når det gjelder effektiv bruk av fornybart råstoff, samarbeid på tvers av sektorene og utviklingen av biobaserte tjenester. De tradisjonelle næringene fiskeri-, skog- og næringsmiddelindustri står imidlertid for en andel som plasserer Norge over snittet i EU. 

Industrien mangler kunnskap

En undersøkelse TNS-gallup har gjort for Forskningsrådet, viser at over halvparten av de spurte aktørene i norsk prosessindustri, trodde fossilt råstoff fortsatt ville dominere i 2030. Bare ni prosent tror bioråstoffet vil ha tatt over lederrollen i 2030. Undersøkelsen viser også at bare sju prosent har god kunnskap om hva bioøkonomien er. 

Dette betyr at det må gjøres bedre kjent hvilke muligheter som ligger i bioøkonomien. Vi trenger økt samarbeid mellom kunnskapsmiljøer og næringsliv, for å få til en grønn omstilling som også kan bli svært interessant forretningsmessig. Gründere og ny teknologi er nødvendig for å få dette til. Men vel så avgjørende er det at industrielle lokomotiver, næringsliv generelt og investormiljøene bruker av sin kompetanse og erfaringer fra andre næringsektorer for å utnytte potensialet i bioøkonomien.

Internasjonal snuoperasjon

EU lanserte sin strategi for bioøkonomi i 2012, og det satses stort på forskning og innovasjon for å kunne nå visjonene. EU er godt i gang, og land som USA, Brasil og Canada satser på kommersiell utnyttelse av sitt bioråstoff.  Råstoffet er frem til nå først og fremst brukt til biodrivstoff, men særlig Brasil har i de siste fem årene utviklet produksjon av biobasert plast og andre plattformkjemikalier.

Det vi i dag vet om klimaendringer, ressursknapphet og befolkningsvekst gir oss ikke noe valg, dersom vi vil sikre en klode med ressurser også til kommende generasjoner. Men vi kan velge å satse offensivt for å få konkurransefordelene ved å være tidlig ute med omstillingen, og samtidig bidra til å løse vår tids største utfordringer.

Annonse
Annonse