Annonse
Foto: Shutterstock.com

Med hest og kjerre inn i fremtiden

Å satse på forskning er å satse langsiktig. Vi forsker for en fremtid som vi ikke kjenner. Hvilke behov har vi om tretti, femti eller hundre år? Hvordan vil verden da se ut? Det vet vi ikke. Og samtidig er nettopp det vi velger å forske på, med på å bestemme hvilket samfunn vi får i fremtiden.

Ny kunnskapsoversikt

Nå har Forskningsrådet laget en oversikt over kunnskapen på transportområdet. Hva vet vi, og hvilken kunnskap trenger vi for å mestre de utfordringene vi ser i dag? Her konkluderer vi med at norsk vei og jernbane, luft- og sjøtransport moderniseres ved hjelp av gammel kunnskap. Dette kan bli svært kostbart, fordi kunnskapen i mindre grad vil treffe fremtidens behov. Hvis vi satser på kunnskapsutvikling, tar i bruk ny kunnskap og stimulerer til innovasjon, kan vi få mer ut av eksisterende veinett og annen infrastruktur, og bidra til at nye transportsatsinger blir bedre. Næringslivet, og alle andre transportbrukere, trenger effektive og bærekraftige samferdselsløsninger for fremtiden.

Det er i dag et klart misforhold mellom de store og nødvendige investeringene i samferdsel og de lave budsjettene politikere bevilger til forskning og innovasjon på transport. Nasjonal transportplan for 2014 til 2023 (NTP) foreslår investeringer i veier, jernbane og annen fysisk infrastruktur for mer enn 500 milliarder kroner for tiårsperioden. Planen beskriver en rekke utfordringer som må løses, og legger vekt på at økte investeringer krever kunnskap for å kunne fatte kvalifiserte beslutninger. Likevel er den svak på å koble utfordringene til kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon. Dagens samlede norske transportforskning tilsvarer om lag én prosent av planlagte investeringer foreslått i Nasjonal transportplan. Det vitner ikke om fremtidstenkning.

Næringsliv på halv fart 

Lav forsknings- og innovasjonstakt gir også liten stimulans til transportnæringen. Data fra Statistisk sentralbyrå viser at transportnæringen er om lag halvparten så innovativ som næringslivet ellers. Forskningsrådet bevilger rundt en milliard kroner til forskning og innovasjon i norske bedrifter, men bare rundt ti millioner av dette går til transport­næringen.

Når forskningen nedprioriteres over tid, risikerer vi å gjøre store investeringer uten å ha beste kunnskap som fundament. Dette kan medføre at infrastrukturen og transportsystemet blir fortere avleggs og at vi låser oss til gamle løsninger. Det blir som å styre etter kjølvannet.

Vi mener at transportforskning i dag sees for snevert, og det forskes gjerne separat for vei, luft og jernbane selv om mange av behovene er felles. Vi forventer sterk befolkningsøkning, særlig i og rundt de store byene, og her må flere forskningsområder ses i sammenheng («smart cities»). Et overordnet mål i NTP er å få til et system med bedre flyt mellom bane, sjø, vei og lufttransport. Dette krever et bredt, helhetlig forskningsperspektiv.

Mister dristige idéer

Hvis vi legger gårsdagens kunnskap til grunn for fremtidig utvikling av det norske transport­systemet, risikerer vi også å miste viktige perspektiver, og større og mer dristige idéer. Det skjer en rivende internasjonal utvikling på kunnskaps- og innovasjonssiden. Betydningen av informasjonsteknologi i biler er sterk økende, og vi som transportbrukere nyter godt av en informasjonsrevolusjon som trolig bare er i startfasen. Hvordan blir dette tatt hensyn til når nye store infrastrukturprosjekter planlegges og bygges?

Hvilke konsekvenser kan førerløse biler få? Hva gjør avansert produksjon – 3D-printerens utvikling - med behovet for transport når produkter kan utvikles der behovet oppstår? Hva skjer med bosettingsmønster og næringsutvikling? Hvilke konsekvenser får klima- og miljø­politikken? Og hva betyr fremtidens strengere krav til sikkerhet? Vil det være like utenkelig med alle oss amatørsjåfører bak rattet om femti år som det nå er å ha barn på madrasser i bagasje­rommet på stasjonsvogna på ferieturen?

Samferdselsminister Kjetil Solvik Olsen har selv sagt at ny infrastruktur ikke alltid er svaret. Svaret kan også ligge i bedre informasjon og utstrakt bruk av informasjonsteknologi og ny viten om køer, kjøremønstre, flyt og om incentiver, holdninger og adferd. I forbindelse med utbyggingen av Kyststamveien E39, er det satt et mål om å bruke 3 prosent av budsjettet til forskning og utvikling over 20 år. Prosjektleder Olav Ellevset i Vegdirektoratet har vært svært tydelig på at dette er nødvendig. Kanskje må vi ofre en bro eller en ­tunnel for å få bedre kunnskap om hva som er fremtidige behov? Det kan være politisk vanskelig å prioritere bort noe som umiddelbart gir konkrete resultater. Men ved å prioritere langsiktig kunnskapsutvikling vil vi kunne få langt mer igjen for de store investeringene.

Annonse
Annonse