Annonse
Over en million mennesker marsjerer i Paris' gater for å markere sin avsky mot terroren. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Risikosamfunnet

Selv om det er riktig at samfunnet i dag på mange måter er tryggere enn det var før, har teknologiske framskritt og globalisering også skapt mange nye farer og ny sårbarhet. Dette pekte den tyske sosiologen Ulrich Beck på allerede midt på 80-tallet i en bok han ga tittelen Risikosamfunnet. Han trakk fram miljøforurensing, resistente bakterier, ekstreme politiske grupper og andre diffuse trusler som eksempler på dette.
Her hjemme la for snart 15 år siden Sårbarhetsutvalget, ledet av Kåre Willoch, fram sin innstilling. Den starter med et sitat fra Aristoteles: Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. Veldig mye av det som i dag er blitt felleseie om samfunnets sårbarhet, ble foregrepet i denne utredningen. Utvalget pekte på konsekvensene av et åpnere verdenssamfunn, avhengighet av kompleks teknologi og av elektroniske informasjons- og kommunikasjonssystemer. De la også vekt på endringer i det politiske landskapet. Utviklingen i samfunnet med nye former for risiko og sårbarhet krever ny årvåkenhet og stadig tilpasning av sikkerhetstiltak. Det gjelder å bli mer «etterpåkloke på forhånd», heter det i innstillingen.

Etablere strategier

Samfunnssikkerhet fokuserer på å avdekke sårbarhet og å etablere strategier for å håndtere det uønskede. Noen uønskede hendelser kan vi forutse, planlegge for, og trene på, mens andre hendelser er så uforutsigbare at det som kreves i håndteringen er en generell fleksibilitet i samfunnet. Et robust samfunn er fleksibelt og evner å håndtere uønskede hendelser.
Å gjøre oss best mulig rustet til møte økt sårbarhet handler om kunnskap. Forskningsrådets første forskningsprogram på samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) ble startet i 2006 og arrangerte sin avslutningskonferanse sommeren 2011. De økonomiske rammene var begrensede men programmet nådde langt i å systematisere kunnskap på en rekke områder av stor betydning for samfunnssikkerhet. Etter 22. juli samme år var det klart for de fleste at det måtte satses enda sterkere på samfunnssikkerhet og risiko.  Et nytt program – SAMRISK2 kom i gang i 2013 med en ramme på 20 millioner kroner i året.

Kunnskapssenter

Noen dager før satireterroren i Frankrike, offentliggjorde regjeringen at de i tillegg til forskningsprogrammet SAMRISK2 vil etablere et kunnskapssenter om 22. juli og at dette skal omfatte et forskningssenter på høyreekstremisme. Dette er svært gledelig og vil bety en klar styrking av et viktig forskningsfelt, et felt som inngår i det bredere feltet som omfatter ekstremisme og voldelig radikalisering der radikal islamisme har hatt særlig oppmerksomhet de siste årene.
Terrorisme-forskning støttes også gjennom SAMRISK2 –programmet, som grovt sett tar opp tre typer sårbarhet:
uhell og ulykker naturkatastrofer og ekstremvær handlinger som har til hensikt å gjøre skade, skape frykt, ta hevn eller oppnå politisk eller økonomisk vinning.
Forskningen må ha et bredt perspektiv. Den må ikke fokusere for mye på å forberede og forebygge den katastrofen som har vært – ganske enkelt fordi sannsynligheten for at neste katastrofe er lik den forrige, er svært liten. Vi vil oppleve katastrofer, kriser og dramatiske hendelser i Norge også i framtiden, men vi vil neppe oppleve 22. juli på nytt. Forskningen skal gi oss systematisk kunnskap på en rekke områder der vi er sårbare, og slik gi oss et bedre grunnlag for å forebygge og takle uforutsette kriser.  Kunnskapen vi utvikler må styrke vår beredskap gjennom å være bredt anvendelig og gjøre samfunnets mest mulig robust.  
Støtte til forskning på samfunnssikkerhet
Etter flere års opphold i statlige bevilgninger, delte Forskningsrådet endelig i fjor igjen ut støtte til forskning på samfunnssikkerhet. For eksempel skal et prosjekt analysere bekjempelse av radikalisering i skandinaviske land, med utgangspunkt i de planer om forebygging landene har utarbeidet. Et annet forskningsprosjekt skal studere hvordan forskjellige former for styring og organisering påvirker effektivitet og legitimitet i krisehåndtering og hvordan ulik organisering påvirker arbeidet med samfunnssikkerhet. Dette er et spesielt relevant emne gitt Gjørvkommisjonens knusende dom over myndighetsapparatets håndtering av hendelsene 22. juli.

Forskning

Forskningsrådet finansierer også forskning om risikokommunikasjon og digitalisering og sosiale mediers rolle. I tillegg har vi prosjekter som studerer forholdet mellom tillit, både til myndighetene og mellom mennesker, og hvordan dette påvirker sikkerheten i samfunnet.
Det er et sentralt mål å bidra til å dekke det kunnskapsbehovet vi har knyttet til samfunnssikkerhet og bygge solid styrke i norske forskningsmiljøer. Vi vil alltid være sårbare. Men vi kan redusere risiko gjennom erfaring og systematisk kunnskapsutvikling. Da kan vi bli mest mulig etterpåkloke på forhånd.
Annonse
Annonse