Annonse
Foto: Shutterstock.com

Utslippene øker: Hva var Klimaforliket godt for?

Klimaforliket inneholdt nemlig en forpliktende opptrappingsplan for finansiering av forskning på miljøvennlig energi. Ennå har vi ikke greid å redusere klimagassutslippene som klimaforliket forplikter oss til, men vi har satt norske forskningsmiljøer i en internasjonal posisjon. Det gjør at Norge kan gi solide bidrag til å løse klima­utfordringene og samtidig gi norske bedrifter muligheter til å hevde seg i raskt voksende markeder for klimavennlige løsninger.

Det forskes mye og det forskes godt på et bredt spekter av temaer innenfor miljøvennlig energi – fra produksjon av biogass til bussene i Oslo og smartere kraftnett, til hvordan husholdningene forholder seg til energipolitiske virkemidler og energieffektivisering i boliger og industri. Forskningen på feltet ble nesten tredoblet fra 2007 til 2010. I 2014 bevilges en milliard kroner til forskning på miljøvennlig energi gjennom Forskningsrådet. 

Landslag i energiforskning

En direkte konsekvens av Klimaforliket var etableringen av elleve forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Åtte av sentrene er rettet mot teknologiske områder og tre mot samfunnsvitenskapelig energiforskning. Over 200 partnere er med i sentrene, godt fordelt mellom forskningspartnere og bruker- og industripartnere. Totalt har FME-ene ved utgangen av fjoråret levert mer enn 1300 bidrag til vitenskapelige publikasjoner.

Disse sentrene er våre landslag innenfor områder der Norge har mulighet til å gjøre en forskjell. Resultatene av Klimaforliket er at vi i dag er i ferd med å bygge opp sterke norske forskningsmiljøer som kan gi oss kunnskapen vi trenger for å utvikle grønn teknologi.

Ordningen med forskningssentrene har styrket engasjementet for energiforskning og ført til et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer, forvaltning og næringsliv. Dette gjør aktiviteten i forskningsmiljøene mer relevant for næringslivet og gir økt kunnskap og større innovasjonsevne i forvaltning og næringsliv.

Godt utgangspunkt

Skal man lykkes med noe, er det et godt utgangspunkt å definere nøye hvilke problemer man vil løse. Samtidig som Stortinget forhandlet om Klimaforliket, var en ny nasjonal strategi, Energi21, for forskning på miljøvennlig energi i sluttfasen. Strategien ble utarbeidet av næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter, og peker ut prioriterte områder for norsk energiforskning. Denne ble det strategiske grunnlaget for forskningsløftet Klimaforliket utløste.

Klimaforliket var tydelig på hvordan bevilgningene skulle trappes opp. Stortinget ga en bred ramme der opptrappingen ble gitt over flere år gjennom en rekke departementer. Dette sikret faglig bredde gjennom mange av Forskningsrådets programmer og gjorde at mange ulike miljøer kunne trekkes med.

Næringslivet på offensiven 

Forskningsrådet har opplevd en betydelig mobilisering av næringslivet som respons på den styrkede satsingen gjennom Klimaforliket. Næringens bidrag til Forskningsrådets målrettede energiprogrammer vokste med 230 prosent fra 2008 til 2013. Veksten i antallet bedrifter som er engasjert i energiforskning viser hvor viktig det er at det offentlige kan dele risikoen for næringsaktørene, slik at de tidlig kan prioritere langsiktig teknologiutvikling rettet mot et usikkert marked.

Vi har også sett en sterk vekst i kompetanse. En kraftfull forskningssatsing har som hovedregel et stort innslag av forskerutdanning der unge talent gis anledning til å ta doktorgrad som del av prosjektene. Dette er et avgjørende element som bygger en base av kompetanse for videre satsing. I arbeidet for å utvikle kunnskapen vi vil trenge for å løse de store samfunnsutfordringene, må det dessuten gis rom for de mest grensesprengende ideene. Derfor må det satses på unge talent som kan tenke nytt. Det må også være mulig å få finansiering til prosjekter med særlig høy risiko for ikke å gå glipp av de mest utradisjonelle idéene.

Styrking av Klimaforliket 

Den satsingen som klimaforliket i 2008 var startskuddet til, er bare et første skritt på veien til å løse klima- og energiutfordringene og sikre norsk næringsliv konkurransekraft i de raskt fremvoksende markedene for miljøvennlig energi. Derfor er det svært positivt at regjeringen har signalisert at den vil forsterke Klimaforliket. Langtidsplanen for forskning som regjeringen vil presentere til høsten, vil gi store muligheter for å fastsette nye opptrappingsmål, og dermed kunne bygge på mange av de gode erfaringene fra prosessen rundt Klimaforliket.

Klimaforliket har satt Norge i en svært god posisjon til å bidra til å løse klimautfordringene. Det har også sikret at norsk næringsliv kan ta del i de raskt voksende markedene for klimateknologi. Vi ser nå stadig tydeligere hvordan forskning på nye energiformer ikke bare er noe vi bør gjøre for klimaet og miljøet, det er vil også være med på å videreutvikle ­velferdssamfunnet vårt i årene framover.

Annonse
Annonse