Annonse

Cannabis: Din beskyttelse er viktigere enn min nytelse

Jeg har aldri vært positiv til legalisering av cannabis, likevel hadde jeg lenge en litt likegyldig holdning. Den viktigste grunnen til det var sannsynligvis mitt eget, kanskje ikke veldig gode, hovedargument: Hvorfor skal vi tillate flere rusmidler når det kan gi negative konsekvenser? Med «negative konsekvenser» tenkte jeg hovedsakelig på de fysiske. Samtidig ble jeg veldig preget at en konstant ble fortalt, i media og i samfunnet for øvrig, at det egentlig ikke var så farlig. Jeg hadde begynt å tro på det.

Grunnen til at jeg ikke lenger i noe grad er preget av likegyldighet i denne debatten er at jeg har blitt veldig bevisst et aspekt jeg mener blir alt for lite diskutert: Disse negative konsekvensene handler jo ikke bare om fysiske skader. Vel så viktig er de psykiske skadene de kan gi, og jo, det er faktisk så farlig.

Mange svært liberale stemmer skriker høyt ja med en gang det blir snakk om legalisering av cannabis. At en liberalist og en kristendemokrat ofte kan treffe ulike slutninger, er for få overraskende. Det ligger i de ulike ideologienes natur: en liberalist vil si at det beste for mennesket vil være friheten til å velge selv. Jeg, som kristendemokrat, er ikke nødvendigvis alltid enig i det. Eller rettere sagt, jeg er ikke nødvendigvis enig med en liberalist i hva frihet er. For all del, jeg er svært positiv til en høy grad av valgfrihet, men jeg mener likevel at en noen ganger er nødt til å begrense visse friheter for noen mennesker fordi det kan innskrenke andres. Cannabis-debatten er et svært godt eksempel på dette. Grunnen er at debatten ikke kan handle om de sterkeste i samfunnet og deres frihet. Det er godt mulig at de fleste som hadde benyttet seg av cannabis hadde det vært lovlig hadde klart dette på en god måte, men for meg blir det sekundært. Hva med de som ikke klarer det? Det er disse menneskene staten må legge til rette for. Vi kan ikke ha en stat hvis lover er tuftet kun på de sterkestes premisser.

Forskningsmiljøene strides svært om konsekvensene av cannabisbruk. De som er positive til legalisering argumenterer ofte med at det for de aller fleste ikke vil være skadelig. De som er negative til legalisering hevder at det faktisk kan være svært skadelig og kan øke risikoen for sykdommer som kols, kreft og hjertesykdommer, kan være avhengighetsskapende og ofte bare er en begynnelse, et inngangsnarkotikum, at en del går over til tyngre, langt farligere stoffer. Jeg er på ingen måte forsker, men mener uansett det er direkte dumt å sjanse på at noe kan gå bra når det rår en så fatal usikkerhet. Det jeg likevel synes «min» side, de som er negative til legalisering, snakker alt for lite om, og som for meg virkelig var det avgjørende, er problematikken rundt det psykiske. Forskning tyder på at hyppig bruk av cannabis blant annet kan føre til angst, depresjoner og psykose, tilstander som igjen, i ytterste konsekvens, kan føre til selvskading og selvmord. Dette er veldig alvorlige psykiske lidelser og er noe vi i aller høyeste grad må vektlegge i debatten.

En av de viktigste måtene å jobbe mot psykisk sykdom er gjennom å forebygge. Legalisering er det motsatte. Det er faktisk å stikke kjepper i hjulene for det forebyggende arbeidet. Psykisk helse har lenge i alt for stor grad blitt neglisjert i helsedebatten. Nå burde vi virkelig vite bedre, og det er fullstendig uholdbart å fortsette i samme spor!

Jeg er ikke lenger litt likegyldig til legalisering, av den enkle grunn at jeg ikke er likegyldig til mennesket. Til dere som gjerne vil nyte en joint lovlig: Jeg beklager, men deres nytelsesønsker er for meg langt fra like viktig som å beskytte de mest utsatte i samfunnet vårt. Noen ganger må vi begrense noen menneskers frihet slik at andre kan få beholde sin. Det viktigste må tross alt være solidariteten og at vi sørger for at flest mulig har det bra.

Annonse
Annonse