Annonse

Oslo kommune bør bruke de ansattes kompetanse bedre

De ansatte i Oslo kommune sitter med en betydelig kompetanse som det er overraskende at det borgerlige flertallet i Rådhuset ikke ønsker å benytte på en bedre måte. Bare tenk på de hopetall av millioner Oslo kommune bruker på å hente inn private konsulenter for å utrede ulike oppgaver hvor den beste kompetanse, og utredning, kunne vært foretatt av de kommunalt ansatte selv. Det ville blitt løsninger forankret i den kommunale virkelighet, og mange millioner spart.

Ufrivillig deltid/hele stillinger

Hver 3. ansatte i Oslo kommune jobber deltid, og vi har et betydelig antall midlertidige stillinger. Vi har lenge snakket om at heltid skal være en rettighet, og deltid en mulighet, men sånn er det jo ikke i Oslo kommune. Dette har konsekvenser for de ansatte, men derigjennom også for tjenestetilbudet: brukerne får et tjenestetilbud hvor de må forholde seg til alt for mange hjelpere.

Et nytt flertall må opplagt gripe fatt i dette, framfor å ta i bruk de svekkelser som endringene i arbeidsmiljøloven ville gitt.

Tillitsreform

Noe av dette ser vi innenfor hjemmetjenestene. Brukerne ønsker seg færrest mulig hjelpere, og mer brukerinnflytelse, men får det motsatte. Tjenesten preges av et betydelig tidspress, rigid styring og stoppeklokkeomsorg. Er det noe som preger syke mennesker, så er det ustabilitet. Hjelpebehovet kan variere fra dag til dag.

Derfor er det veldig bra at vi fra SVs side kunne samarbeide tett med Fagforbundet og Sykepleierforbundet om utarbeidelse av en tillitsreform, hvor vi kastet stoppeklokka og hvor vi slipper fri de ansattes faglighet og styrker innbyggernes innflytelse. Det ligger et vedtak i bunn, men de ansatte har betydelig fleksibilitet i gjennomføringen. Som dere vet, forslaget om forsøksprosjekt ble enstemmig vedtatt av bystyret, og er under gjennomføring. Den viser at ved godt samarbeid kan de ansattes organisasjoner og SV oppnå gode resultater.

Pensjon/anbud/konkurranseutsetting

Som vi smertelig vet: Oslo har et byråd som setter viktige velferdsoppgaver ut på anbud. Det ene dagen lovpriser de at gamle fru Hansen har valgfrihet på å velge sykehjem. Hun kan f.eks. bevisst ønske et kommunalt sykehjem. Men kort tid etter kan byrådet overlate driften av dette sykehjemmet til private, gjennom anbudsutsettelse. Ingen spør hva beboerne ønsker. Så lite er valgfriheten verdt.

Og hva konkurrerer de på? Lønns- og arbeidsvilkår. Pensjon. Den som kan kutte mest i lønnsbudsjettet vinner. Færre på vakt, mindre fagfolk. Men som vi vet: både den bemanning de vant anbudet på, og den faktiske bemanningen, er hemmelig - en forretningshemmelighet. Hvordan kan da ansatte varsle om avvik?

Et nytt flertall skal selvsagt avvikle denne anbudspolitikken.

Ytringsfrihet

En særs viktig sak er at byens politiske ledelse må spille på lag med, og lytte til, de ansatte og deres tillitsvalgte. De ansatte skal ha en selvsagt ytringsfrihet, og det må krystallklart sies at de ansattes synspunkter er ønsket i samfunnsdebatten. Både i den offentlige debatt og i de politiske beslutningsprosesser. Dere, som ansatte, sitter med en betydelig kompetanse.

På Haugerud skole – som har mye fokus de siste uker - gjelder den demokratiske sentralisme: Der heter det i regelverket de ansatte må følge: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om.» Og lærerne skal ikke delta i den vanlige samfunnsdebatt med sin kunnskap. Det heter: « Du forstår at vi jobber i et politisk system hvor vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling. Vil du påvirke gjør du det igjennom stemmeseddelen.» Demokrati og innflytelse er selvsagt ikke begrenset til å bruke stemmeseddelen annenhvert år.

Vi trenger et nytt politisk flertall i Oslo, og ny politikk. Borgerligheta har nå styrt byen i 18 år. De trenger avløsning..

Som vi vet:                       
Hjertet er på venstre side, blindtarmen til høyre.

Annonse
Annonse