Annonse

Siv Jensen i Kristin Halvorsens fotspor

Det er overraskende, skuffende og skammelig. At Fremskrittspartiet ville synke ned i den antisemittiske Israelfiendtlige gjørmen hadde ingen ventet.

Det finnes mengdevis med diktaturstater i verden, der oljefondet har investert. Stater som bygger boliger på okkupert jord, som Tyrkia i den okkuperte delen av Kypros, eller Kina i Tibet, og stater som halshugger og dreper egne innbyggere fordi de kjemper for demokrati, er homofile, er mistenkt for å ha hatt sex før de er gift, eller har konvertert fra islam til kristendommen. Av disse landene er det kun de to åpenbart verste, Iran og Nord Korea, som er svartelistet av oljefondet. Fremskrittspartiets leder har i tillegg valgt å slå ned på den eneste reelt demokratiske staten i Midt Østen.

De israelske firmaene svatelistes fordi de har bygget boliger til sin jødiske befolkning i hovedstaden i jødenes hjemland, i et område som har vært under israelsk kontroll i snart 50 år, et område som det fortiden foregår forhandlinger med palestinerne om statusen til, men som ingen er i tvil om vil tilhøre Israel også etter en mulig fredsavtale.

Når Israel pekes ut som landet som skal kritiseres og boikottes, for langt mindre alvorlige forhold enn det andre land kan kritiseres for, ja, for forhold som mange vil mene enter ikke er kritikkverdige, eller i det minst helt bagatellmessige: Å bygge boliger på områder som ligger brakk, kjøpt og betalt av grunneierne, har man sunket langt ned i antisemittisk gjørme.

Signaleffekten  av at Siv Jensen og Finansdepartementet bruker oljefondet til å drive anti-israelsk utenrikspolitikk er alvorlig. «Vi er skuffet og lei oss fordi vi trodde på en ny æra i forholdet mellom Israel og Norge. For oss er Jerusalem en by, vi skiller ikke mellom øst og vest i byen. Dette er en overraskende avgjørelse, og vi håper den baserer seg på en feil», sier den israelske ambassadøren, Naim Araidi, til NRK. Han mener at det er langt mer alvorlig at oljefondet ikke vil investere i de israelske selskapene, enn om det var et privat selskap som gjorde det. «Dette er den norske staten, kongedømmet Norge, så dette er politikk. Det er veldig farlig fordi det kan påvirke andre investeringer i Israel», sier han.

Den forrige regjeringens Israelfiendtlige politikk fikk Norge til å fremstå for den israelske allmennheten som et av Europas mest Israelfiendtlige land. Når boikottaksjonene mot Israel nå kommer fra den nye høyreorienterte regjeringen forsterkes signalene.

Jeg har er en tålmodig person og har ikke hatt problemer med å forstå at ting tar tid og at den nye regjeringen må få tid på seg til å vise hva den står for. Men problemet i dette tilfellet er at regjeringen så alt for raskt har vist hva den står for i Midt Østen-politikken: En Israelfiendtlig politikk helt på linje med den forrige rødgrønne regjeringen, og stikk i strid med alle valgløfter fra Fremskrittspartiet.

For i valgkampen reiste Ketil Solvik-Olsen rundt på kristne debattmøter på sørvestlandet og lovet full omlegging av politikken i forhold til jødenes hjemland. Carl I. Hagen og Siv Jensen holdt positive støttetaler for Israel, de også. I dag snur nok både Anders Lange og John Alvheim seg i graven. Og Carl I. Hagen bør rive seg i håret.

I valgkampen anbefalte jeg velgerne enten å stemme på Demokratene eller på Fremskrittspartiet. Jeg hadde et håp om en total annen Israel-politikk med FrP i regjeringen. Jeg var ikke alene om det. En tidligere førstesekretær i den israelske ambassaden var så begeistret for Siv Jensen at han hang et avisbilde av henne på veggen på sitt kontor. Nå kan han rive det i fillebiter. Kanskje er det også noen FrP-medlemmer som gjør det samme, med sine medlemskort. Og mange Israelvennlige velgere vil nok, med god grunn, vende tilbake til KrF etter Fremskrittspartiets svik og løftebrudd. Eller stemme på Demokratene eller De Kristne ved neste korsvei.

I intervju med NRK forsøker  FrPs stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde å velte skylden over på Høyre. Den kjøper jeg ikke. Når Høyres utenriksminister Børge Brende gir Israel en bredside for å arrestere mindreårige gutter som kaster steiner på biler og setter bilistenes liv i fare, samtidig som han ikke kritiserer en mengde andre land, blant annet i Europa, som har lavere kriminell minstealder enn Israel, er det selvsagt Høyre som skal kritiseres.

Men når finansminister Siv Jensen vedtar at oljefondet skal svarteliste israelske firmaer fordi de bygger boliger på ubebygd mark i sin egen hovedstad, da kan ikke skylden veltes over på regjeringspartneren.  Siv Jensens helomvending, som blant annet blir rost i NRK av  Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marianne Martinsen, må hun selv ta ansvaret for. Det gjør det vanskelig å støtte Fremskrittspartiet i fremtiden. Ikke bare for meg, men ganske sikkert også for mange velgere. Det vil neppe synes på meningsmålingene umiddelbart, men på sikt vil så åpenbare brutte valgløfter som dette bidra til en nedtur for partiet.

Annonse
Annonse