Joakim Birkeli Jacobsen

Globalt gikk rekordmange selskaper på børs i første halvår 2011. Mange av dem er energiselskaper, og børsen de noteres på, ligger i Asia. Oslo Børs blir stadig mer energitung, men de norske selskaper har foreløpig ikke våget seg østover. 

Etter en periode med lavere vekst i den globale produktiviteten er ekspertene nå usikre på hvor den neste teknologiske revolusjonen skal komme fra. Nye tall viser at internett gir relativt få nye jobber. Internett har bidratt med rundt fire milliarder kroner i verdiskaping i året i Norge siden 1995, ifølge Mandag Morgens beregninger. Det er lite. Samtidig vokser offentlig sektor over hele verden. Levestandarden i Vesten er truet – også den norske – om vi ikke makter å øke produktiviteten.  

I 2011 er det ventet at oljesandprosjekter vil doble avkastningen. Samtidig er en ny og lovende metode for miljøvennlig foredling oppdaget, men den kan bare anvendes på en type utvinning Statoil ikke bruker. Til nå har ikke Statoils metode vært mer skadelig for miljøet enn andre metoder, men med nyvinningen på plass blir konkurrentene mye grønnere. 

Frontfagsmodellen – der privat industri fastsetter nivået for lønnsforhandlingene – er under press. Fremveksten av kunnskapsøkonomien svekker modellens legitimitet. Nå vil industrien gi den en full overhaling for å gjøre den mer fremtidsrettet.

Avtalen om grønne sertifikater fører til sterkt økende interesse for fornybar kraftproduksjon i Norge. Særlig blant de aktive eierfondene og venturebransjen er interessen økende for cleantech-selskaper. Men manglende finansiering av såkornfond kan få katastrofale følger for hele næringskjeden.

Finanskrisen har begrenset det politiske handlingsrommet. Samarbeid om globalt lederskap er den eneste løsningen, mener World Economic Forum. I rapporten Global Risks 2011 pekes det på en rekke trusler som kan få dyptpløyende konsekvenser de neste ti årene. Størst er farene ved økonomisk ulikhet og mangel på velfungerende internasjonale styringsmekanismer.

To bøker om Kina, av to glitrende skribenter som begge har bodd lenge i Midtens Rike, skaper i sum et bilde av et samfunn nesten utenfor fatteevne for vestlige observatører.

Polske myndigheter etablerer for tiden hovedstaden som et finansielt sentrum for Sentral- og Øst-Europa. Gjennom en storstilt privatiseringsplan som har som mål å selge staten ut av over 800 selskaper, har det polske finansdepartementet stått bak flere av Europas største børsnoteringer de siste årene.

I hjemlandet Polen er han en intellektuell megastjerne, i Europa en historisk gigant. Likevel er det kun et fåtall som har hørt om ham i Norge. Leczek Balcerowicz er økonomen som tok Polen fra kommunisme til kapitalisme tidlig på nittitallet, og det gjorde han så godt at mange i dag gir han æren for at Polen er EUs raskest voksende økonomi. Denne uken gjester han Oslo og Bergen. 

Kina ønsker å gjøre mer enn å produsere enkle varer, og tar skrittet oppover i verdikjeden. Den norske industriparken Nordic Industrial Park vil være med, og med offentlig støtte utvider de nå tilbudet til nordiske entreprenører som vil ha en bit av den kinesiske veksten. 

Vi hører det hvert år på denne tiden. Krav om lønnsløft for utvalgte grupper i offentlig sektor. Men selv om kravene blir innfridd, er man like langt noen år senere. I praksis viser det seg at lønnsforskjeller som utjevnes ett år, øker igjen etter kort tid. Lønnsforskjellene innad i offentlig sektor har vært konstante i mer enn ti år.

I takt med at renteforskjellen mellom Norge og utlandet øker, stiger interessen for kronen blant valutaspekulantene. Spekulative valutalån – såkalt «carry trade» – har økt kraftig de siste 14 årene, viser fersk rapport. Norge er et av spekulantenes favorittland. Det fører til at vi enten får for lav rente eller høy valutakurs.

Norges viktigste handelspartnere er nedtynget i statsgjeld. Det betyr at veksten i disse landene blir lav i lang tid fremover. Konsekvensen blir lavere vekst også i Norge. Land som kjøper norske varer har ikke råd til å kjøpe like mye som før. Kina, som er Norges tredje største importland, står foran inflasjon og er klare til å skru opp prisen på sine produkter.

Det finnes et optimalt nivå på oljeprisen for Norge, og det ligger betydelig under 250 dollar fatet. Et scenario som ser på drivkreftene og konsekvensene av ekstremt høy oljepris viser at vi nordmenn får mer penger på bok, samtidig som både Norge og resten av verden vil oppleve en horribel økonomisk krise. Men vi redder klimaet.