Hvordan møte etiske dilemmaer?

Publisert: 2. mai 2014 kl 14.37
Oppdatert: 5. mai 2014 kl 10.08

Historien er full av myndighetspersoner og ledere som ødela sine karrierer, organisasjoner og i noen tilfeller – sine liv. Alle disse lederne vi kan lese om, både i nåtid og fortid, synes å ha noen fellesnevnere: De hadde ikke gjort den grunnleggende jobben med seg selv og sin etiske standard før de kom i maktposisjoner. Deres svake karakter forårsaket dem til å ta dårlige beslutninger og med hver dårlige beslutning ble problemene større og dypere. Problemer knyttet til karakter har en tendens til å bli utsatt for en snøballeffekt.

Utviklingen av vår karakter må komme før alt annet. En sterk karakter og integritet vil gi oss et godt utgangspunkt for å møte enhver etisk utfordring i hverdagen.

Så hvordan kan vi utvikle vår karakter og integritet?

Vi må ta ansvar for våre handlinger.

Det er lettere sagt enn gjort. Min erfaring med mennesker (ikke minst meg selv) er at ansvarlighet er vondt og vanskelig. Vi sier ofte at vi er voksne, ansvarlige mennesker, men i stedet for å ta ansvar for egne handlinger når det gjelder feil og suksess, gjør mennesker to ting når de blir «tatt med buksa nede»: Vi gjemmer oss og vi skylder på andre. Hele vår samfunnskultur er bygget opp rundt syndebukken: Hold ryggen din fri, skyld på andre og det vil gå deg bra i dagens samfunn. Du har kanskje sett videosnutten «Kim Ronny Hansen og flytdiagrammet for problemløsning»?

Vi ler godt av den, kanskje fordi den har et snev av sannhet i seg. Hvis vi som ledere ønsker å oppnå tillit hos andre, må vi ta ansvar for våre handlinger. Winston Churchill hadde rett da han kalte ansvarlighet «prisen for fremragenhet».

Vi må jobbe med selvdisiplinen.

Jeg tror det var Aristoteles som sa at mennesker som ikke drives av selvdisiplin, drives av drifter. Ledere som mislykkes i å utvikle en sterk selvdisiplin blir ofte fristet til å jukse. H Jackson Brown sa: «Talent uten selvdisiplin er som en blekksprut på roller blades. Det er mye bevegelse, men du vet aldri om det blir fremover, bakover eller sidelengs.» Selvdisiplin er noe som krever årelang trening og er en aktivitet du aldri blir ferdig med. Men som i all form for trening blir vi litt bedre dag for dag. Selvdisiplin må fokuseres innenfor følgende områder:

  • Tid: Siden vi ikke kan kontrollere hvor mye tid vi har, så må vi kontrollere hvordan vi bruker den
  • Energi: Bruk alltid dine talenter og styrker på dine talenter og styrker
  • Mål: Vi kan ikke gjøre alt, så vi må disiplinere oss til å gjøre de viktige tingene
  • Humør: Hvis vi ikke mestrer våre emosjoner, vil emosjonene mestre oss.

Innrøm feil raskt – og be om tilgivelse.

Høyt profilerte ledere i Enron, Tyco og WorldCom gjorde som mange ledere gjør når de blir «tatt med buksa nede» – de prøvde å skjule (gjemme seg) sitt brøde. Denne holdningen er ikke bare gjennomgående i forretningslivet eller andre organisasjoner. Mennesker med svak karakter i enhver profesjon er raskere ute med å skjule seg og sitt enn å tilstå sine feil. Et ordtak sier følgende: «For å oppnå maksimal oppmerksomhet, gjør en stor feil. For å oppnå maksimal skade, unngå å innrømme den». Hvorfor innrømmelse av feil henger sammen høy grad av integritet, viser følgende historie fra USA.

Harry Kraemer var administrerende direktør for legemiddelfirmaet Baxter International. I 2001 begynte det å komme inn rapporter om dialysepasienter som døde. Dødsfallene ble knyttet til et filter Baxter International produserte. Kraemer kalte tilbake produktet med en gang for sikkerhets skyld og startet en intern etterforskning. Han brukte også eksterne eksperter for å finne eventuelle feil. Videre fulgte han opp med personlig kontakt og kondolanse til de pårørende involvert. I stede for å utøve «skadekontroll» og legge skylden på andre og annet, trakk han produktet fra markedet og stengte den avdelingen ved firmaet. Dette kostet Baxter 189 millioner dollar. Videre rapporterte han problemet til sine rivaler som kanskje kunne erfare tilsvarende problemstillinger. Han gjorde alt dette fordi det var rett å gjøre det. Han foreslo også ovenfor bedriftens styre at hans bonus skulle reduseres med minst 40 prosent for 2001.

I prosessen med å utvikle vår karakter og integritet er det også andre sider vi må ta hensyn til: dyp selvinnsikt og ydmykhet ved at vi kjenner våre svakheter. En slik selvinnsikt er også viktig for å definere våre grunnleggende verdier. Våre prioriteringer må samkjøres med våre verdier. Penger og finanser er viktig for oss alle. Penger bør være et middel, ikke et mål i seg selv. Penger er et middel som kan gi oss valgmuligheter og hvis vi ønsker å vite noe om menneskers karakter, observer hvordan de håndterer penger. Henry Ford sa: «Penger endrer ikke folk, de bare fjerner deres masker. Dersom et menneske er naturlig egoistisk, grådig eller arrogant så bringer bare penger disse egenskapene til torgs.»

Hva er mest viktig i livet? Familie. Både den du er født inn i og videreført og den familien du velger. Jeg har lært den harde veien at familien er det viktigste – ikke karriere og jobb. Tidligere president George Bush senior sa en gang at han fortsatt innehar de tre viktigste titlene i livet: ektefelle, far og bestefar. Man kan si mye om Bush, men at han setter familien i sentrum er det ingen tvil om. Det er likevel mange mennesker og ledere i vårt samfunn og arbeidsliv setter familien på sidelinjen til fordel for jobb og karriere. Prisen er ofte stor og irreversibel – fordi prislappen blir synlig for sent og regningen må tas av flere enn bare oss selv.